Julen er her!

I går var det lillejualften og vi var på runde rundt om kring for å levere julegaver, jeg glemte jo at jeg hadde med meg kamera, det kom jeg først på når vi var ankommet siste stopp, nemlig pappa.

 

Denne kjekke mannen er min far! (han er opptatt)

Vi var først hos moren til Vidar og ga gave til Kine, der var de midt opp i juletrepynting, noe Kine ikke forsto noenting av og prøvde å henge ting på treet, men det ble feil hele tiden.. neida, treet var et av de fineste jeg har sett, men gammel typisk norsk julepynt, jeg likte det godt.

Etter det bar turen videre til Anette og Cicci, der fikk vi smake nybakt goro og på tre kvarter så hadde vi hentet inn et halvt år!

Deretter bar turen til Mamma, Helge og Tobias, de hadde ikke begynt helt med pyntingen enda, men det var like før, og i god juleånd fikk jeg et glass eggelikør, kranglet litt om hvem som hadde lagt hvilken julepynt og kritisert fottøyet mitt, alt er som det skal med andre ord.

Neste stopp var Pappa! Alle var til stede, samt en ny liten krabat ved navn Siko, her er en liten bildeserie av den skumle Thomas som frister små valper med øl..

 

Det var AASS uten så det var ikke så interessant allikevel. Det var nå valpen som fikk mest oppmerksomhet den kvelden.

Siko The Conqueror

Endelig sammen igjen!

 Hele familien samlet seg rundt TVen ogdet var tid for Grevinnen og Hovmesteren:

Henrik øver seg på å bli modell

 

Til slutt, krabaten selv! 

Til slutt vil jeg gjerne at dere tar en titt på luke nr 24 på bloggen til filmskolen for der har klippekullet laget en morsom video. Den er basert på denne traileren:



Her er altså deres versjon: Julekalenderen 2011: Luke 24

Ja, det var altså en liten Julehilsen før det braker løs! Nå må jeg nesten sminke meg og gjøre meg klar til en helaftens julekveld med Familien Grotmol:D

Mitt siste blogginnlegg fra Kina

(fikk ikke postet det før jeg kom tilbake til Norge da!)
Oi! Jeg har jo ikke skrevet noe siden November jo, da er det vel på tide med en liten oppdatering. Det er jo egentlig helt sinnsykt mye som har skjedd her i Beijing den siste tiden, dette i kombinasjon med at internett her er dødstregt har gjort at jeg ikke har giddi å skrevet noe.
Hmm prøver å tenke på hva som har skjedd siden sist.. må nesten lese det forrige blogginnlegget for å se når sist var, vent litt.. .. .. ok, jeg var ferdig med nesten alle eksamner, jeg fikk 96% på Kouyu eksamen, 92 % på Hanyu eksamen, så de marerittene om at jeg hadde gjort feil var ikke noe å bekymre seg over. Så var det denne helvettes Yuedu eksamen da--- Læreren vår er jo en ektremt dårlig lærer, hun har egentlig ikke lært oss noen ting, og jeg tror hun veit dette, så derfor fortalte hun oss hvordan eksamen skulle være og hva som skulle komme på den, slik at vi ikke skulle trenge å lese på alt det andre, men bare det mest nødvendige. Dette er helt latterlig, men hun vil jo "save face", det hele endte med at jeg leste seks timer dagen før og endte opp med et resultat som var latterlig bra; 98%, men det er jo ikke akkurat noe jeg er stolt over, det skulle jo bare mangle når vi visste hva som skulle komme på prøven.

Jeg fortalte jo at jeg vant talekonkurransen i klassen og skulle holde tale foran sånn 200 mennesker... Hvis dere går på bloggen til Kine, så ser dere noe bilder fra det også. Det var ikke bare ti stykker fra våres nivå som var med, men 10 andre også, fra eliteskoler som Yale og Princeton. Det var selfølgelig den franske dama med dårlig akksent som vant, jeg er sikker på at det er fordi skolen vil ha god guanxi (godt forhold) med Yale. Etter min mening burde Isak ha vunnet. Han var helt overlegen! Alle lo så de omtrent lå på gulvet, og da snakker jeg om dommerene. Han snakket om sin ideal familie og hvordan han skulle ha en dansk kone og hun skulle selvfølgelig være hjemmeværenede og hvordan det var helt greit å slå barna. Han spilte på alle de steriotypiske strengene. Til slutt ble han spurt av dommeren om han var et lydig barn som liten. "Nei" svarer Isak, før han snur rett om å går av scenen. Det var legendarisk! Jeg fikk nå et diplom, og et Beida bokmerke.

 Samme uke var vi på middag hos den Norske Ambassaden, hvor vi traff viktige ambassedefolk og "viktige" ambassadefolk, samt Kinesere som studerte norsk. Kineserne var helt fantastisk flinke i norsk og jeg ble nesten pinlig berørt da jeg tenkte på hvor dårlig min kinesisk var i forhold til deres norsk. De hadde bare studert i 3 måneder, men var kjempeflinke og hadde faktisk veldig bra uttale. De hadde fått seg norske navn som Vidar og Silje samt byer de liksom skulle komme fra. Skal legge inn en link her hvor du kan se en video av dem introdusere seg selv og synge "hvem kan seile for uten vind" på norsk og kinesisk. Vi nordmenn var også veldig imponert over maten, eller det skulle vel ikke så mye til, det var lasagne der og det var mer enn nok.





Da nærmet den store dagen seg! Julebord. La meg bare si en ting, jeg har aldri vært på et så fancy julebord før i mitt liv. Julebordet ble holdt av Klubb Norge på St Regis Hotel i Chaoyang. Det var et drit fancy hotel, hvor Kine og jeg hadde photoshoot på toalettet (det å finne et rent toalett her i Kina er ikke bare bare, ikke at vi pleier å ha photoshoot på do...). Folk var pyntet og vi forsto fort at her var det ikke bare studenter fra Beida og BLCU, men selvfølgelig viktige ambassadefolk og "viktige" ambassadefolk, pluss bare viktige mennesker og mindre viktige mennesker med MASSE penger. Det var litt stivt, men som Kine pleier og si "det er bare jul en gang i året!" og i Kina er det da tydeligvis jul hver dag:P

Det var sykelige mengder med mat, og det var julemat! ribbe (liker ikke), pinnekjøtt (liker ikke), grøt (liker ikke), julepølse, kalkun, laks, reinsdyr, og masse masse mer, pluss et eget dessertrom med tilslørte bondepiker, riskrem og masse mer. La meg bare si det sånn at, det har blitt lite trening og mye spising i det siste... Festen fortsatte med budrunder, hvor folk virkelig skulle vise hvor mye penger og hvor generøse de var, for dette var ikke bare et normalt julebord, det var en veldedighetsmiddag. Vi skulle samle inn penger til mongolske barn og gi dem kull og en fotballbane. En dude kjøpte en middag for 8 pers. inkludert vin for ca 19000 kr! Ja, det var rike folk der...

Margrethe og Kine

Det ble servert mer enn nok alkohol

Kine som prøver seg på Aquavite, det falt ikke helt i smak:P

Videre var det storband som spilte Beatles, folk danset og var glade. Jeg skal vise noen klipp fra dette, etter at jeg har kommet hjem og det ikke tar en dag og laste opp en fem minutters film.

Når nettene blir lange og kulda setter inn, da blir ambassadefolk ekstra glad i å drikke og jeg var heldig nok til å være i nærheten med kamera når dette skjedde:

Ja noen drakk kanskje mer enn det man burde drikke i fint selskap. For mer bilder fra julebordet gå på bloggen til Kine.

Etter julebordet har det egentlig ikke skjedd så mye som er spennende å skrive om, vi har vært mye ute på Helens, spist og drukket og levd livet. Vi lever som sagt som konger i dette landet og er det en ting jeg vil savne så er det den friheten med at du kan gå ut når som helst, ta en taxi for en tier, spise middag for under femtilappen, og ta en øl for tiern. Gå å få en full kroppsmassasje (en time fotmassasje og en time kropp) for 120 kr, livet er rett og slett ganske herlig. Igjen som Kine sier "hadde man vært singel og uelsket" så hadde det vært helt perfekt. Men jeg har en kjæreste der hjemme som jeg elsker og savner ekstremt mye, så jeg kan ikke vente med å komme hjem til han. Det har vært et utrolig vanskelig  semester her i Kina når det kommer til avstandsforhold og det er helt klart at det er ikke noe jeg vil begi meg ut på igjen. Det har vært mange tårer og mye krangling over ting man normalt ikke ville kranglet om. Så jeg håper bare ting går tilbake til så fantastisk vi hadde det, bare at vi nå begge har opplevelser vi vil dele med hverandre å bygge videre på.

I dag har vært en veldig aktiv dag, vi har hentet kjoler i Sanlitun, vært på eplehuset og oppdatert programvaren på macen gratis, postet 10 kg med ting hjem, spist middag med Natsuki og Asaki og nå er vi endelig hjemme og pakker siste rest, eller skriver blogginnelegg som jeg gjør. Så tusen takk for meg fra Kina, så sees vi i Norge:D

Simpelten fordi jeg er BEST!

Ja, endelig kommer det endelig et positivt blogginnelgg. De mørke skyene over hodet mitt har endelig lettet og det er gøy å være Lotte. De siste ukene har vært utrolig slitsomme og utfordrene, både privat som dere forsto ut i fra forrige blogginnlegg og skolemessig.

La meg starte med det jeg avsluttet sist. Ting går bedre med Thomas og meg, det er ikke perfekt, men det kan det aldri bli når man er i et avstandsforhold. Uansett vi har vært flinke å snakket med hverandre i det siste og ser vel egentlig bare frem til å se hverandre igjen. La meg si det sånn, jeg skal aldri være i et avstandsforhold så lenge igjen uten å se hverandre, for meg er det bare ikke verdt det. Det tærer så utrolig på kroppen mentalt og ødelegger for mye av opplevelsene man skal ha når man faktisk studerer i et annet land, men alle er forskjellige og noen takler sånt bedre enn andre. Nå er det akkurat 3 uker til jeg sitter på flyplassen i Beijing og venter på å ta flyet hjem! Woot woot!

Så, over til en annen ting bloggen min har handlet mye om i det siste, min nye endrede livsstil. Eller den har ikke blitt så endret og jeg er absolutt ikke sunn, men jeg trener, prøver å trene så ofte jeg kan opp i dette skolehelvete. Jeg må bare si at Synne er den mest stå på dama jeg har sett når det kommer til trening, hun er kjempeflink, tror hun trener sånn 5 ganger i uka hvertfall. Det gjør ikke jeg! Jeg kommer meg på trening sånn ca 3 ganger i uka, og jeg syns det er ganske bra jeg. Jeg jobber drit hardt når jeg først er der. Jeg deltar for det meste på spinningtimene og nå skal jeg fortelle om mitt forhold til spinning; første gang jeg dro på spinning var i Norge på treningssenteret i Nydalen, jeg trodde seriøst jeg skulle dø! For det første, når jeg sykler sitter jeg komfortabelt på setet, men sykler tungt, og her skulle vi stå.. Så jeg sto i vel 10 minutter før jeg fikk pusteproblemer, du veit sånn hvor du puster inn men du er helt tett så du får bittelitt panikk, dette gjorde at pulsen ble så høy at jeg måtte bruke de resterende 40 minuttene på å roe meg ned, så jeg sverget at jeg skulle aldri gjøre noe sånt igjen. MEN, det har jeg altså gjort, minus pusteproblemene. Det skal sies at min første tur på spinning i Kina minnet meg om den gangen i Norge, alle sto på sykkelen gjennom hele timen, noe jeg ikke klarte, jeg sto kanskje sånn i hvert refreng av en sang, men så måtte jeg sette meg ned. Men nå dere, nå står jeg gjennom hele timen! Jeg er blitt drit flink og virkelig kommet i spinningform og det er gøy, mest fordi instruktørene er kjekke og spiller bra musikk. På siste spinningtime kom en av de kjekkeste instruktørene bort til meg og Synne, han sa ett eller annet og jeg ser Synne nikke ivrig og si JA, jeg ser at han ser på meg også og jeg bare sier Ja og smiler, han smiler tilbake. I det han har gått spør jeg Synne og hva det var han sa.. Han spurte om vi hadde gått ned for det syns sa han. Hurra! Ja for jeg har gått ned dere! Ikke mye i forhold til hvor lenge jeg skal ha trent, men jeg har gått ned! Jeg har gått ned fra 105kg til 100kg på en god dag. Målet mitt var å være under 100kg før jeg kommer hjem og det håper jeg at jeg skal klare.

Vi har den siste uken hatt eksamener igjen, så jeg har sitti ca 10 timer etter skoletid og lest og pugget. På fredag skulle vi nemlig ha Kouyu- og Hanyueksamen, Kouyueksamen var at vi skulle skrive en tale og holde den foran alle i klassen, på Kinesisk selvfølgelig og helst uten noe notater. Jeg vil bare si det med en gang, jeg hater å holde taler, jeg blir super nervøs og syns det er utrolig ubehagelig. Jeg hadde nå pugget talen min utenat og den var på ca 6 minutter. Ikke bare var det å holde tale, men dette var også en konkurranse... Den som ble vinneren skal holde tale torsdag til uken i en konkurranse med 10 andre på ditt nivå foran hele fakultetet, men dommere og hele pakka. Gjett hva dere, jeg vant konkurransen i klassen! Jeg syns jo det er kjempegøy å vinne, men det å holde en tale er ikke akkurat "my cup of tea" som sagt, men jeg skal gjøre det for det er noe som er gøy å se tilbake på. Kine vant også konkurransen i sin klasse, men valgte å si nei til hovedkonkurransen. Av de 10 som skal konkurrere mot hverandre er vi faktisk 5 Nordmenn som er valgt ut, så det er 50% sjangs for at en Nordmann går av med seieren og det er jo litt gøy. Jeg gidder ikke fortelle hva talen min går ut på fordi Kine og jeg har tenkt til å filme hverandre holde talen og legge den ut på bloggene våre med tekst. I går kveld fikk jeg vite noe læreren min ikke sa til meg, og det var at etter talen kommer dommerne til å stille deg spørsmål! Shit, det gjorde ikke ting bedre, de sa at mange ikke forstår  hva dommerne sier en gang, så jeg har lagt en slagplan for å sjarmere dommerne i senk om jeg ikke forstår hva de sier, jeg skal bare synge: "对不起我的中文不好，对不起对不起，我不知道你说什么" (duibuqi wo de zhongwen bu hao, duibuqi duibiqi, wo buzhidao ni shuo shenme) som betyr, "Beklager min Kinesisk er ikke noe bra, unnskyld unnskyld, jeg forstår ikke hva du sier" som igjen er en sang kouyuklassen vår skal synge på konkurransen. LOL Her er forresten sangen, den er veldig søt ta en titt.
La meg bare forklare først: I Kina så er det hvilken tone du bruker når du sier et ord som forteller hva du sier så shui jiao og shui jiao i ulike toner betyr enten sove, eller shui jiao som er en type dumpling. Det er det sangen bygger på:



Hanyueksamen følte jeg også at gikk veldig bra, men jeg våkner fremdeles om nettene og kommer på feil jeg har gjort, så jeg vil bare få tilbake eksamen fort så jeg kan slappe av. Denne helgen har vært en skikkelig slappe av/ha det gøy helg. På fredag var vi ute på Helens, Lørdag spiste vi frokost klokka 14.00 på T.G.I Friday, vi spiste biff og spareribs! Så var det fest hos Tonje, Silje og Lars hvor det gikk hardt for seg med Tequila og Limbo. Jeg holder på å laste opp en video av Kine som Limbomester på YouTube nå, men det tar en evighet. Etter jeg er ferdig med dette innlegget skal vi på China Technology and Science museum! SÅ ting er bra dere! og jeg er simpelten BEST.

Min verste uke i Kina til nå..

Jeg har ikke skrevet noe på bloggen på en stund nettopp fordi jeg ikke vil behandle bloggen og dere som min private emo-dagbok. Når det er sagt så føler jeg at jeg må skrive ned noe ellers så klarer jeg ikke å fokusere på det jeg trenger å fokusere på akkurat nå. Jeg sitter å prøver å pugge på gloser, men sitter bare å tenker på alt eller det ingenting som har skjedd i løpet av uken.

Det jeg skal fortelle nå, er for noen kanskje en privat sak og jeg burde kanskje holde for meg selv, men jeg er jo ikke akkurat en veldig privat person, og jeg trenger å reflektere og få dette ut.
Denne uken har vært ekstremt har på meg fordi Thomas og jeg hadde en kjempekrangel forrige søndag som egentlig ikke handlet om noen ting, men endte med at handlet om absolutt alt. Det var en krangel vi ikke hadde tid til å fullføre. Jeg og Thomas krangler aldri, vi var sammen i et år før vi hadde en skikkelig krangel. Grunnen til dette er at vi er perfekte, neida, vi er ikke perfekte, men vi snakker sammen, vi snakker mye sammen. Vi ble enige før vi ble sammen at det aller viktigste i et forhold er kommunikasjon, har man det så har man alt. Vi ble enige om at vi skal aldri gå å irritere oss over ting, men heller si i fra, uansett hvor lite det er. For det er de små tingene som plutselig blir til de store grusomme kranglene. Når jeg sier de små tingene, mener jeg ting som at jeg foreksempel har en tendens til å la den tomme dorullen ligge igjen i beholderen mens jeg setter den nye over, for Thomas og sikkert de fleste er dette et irritasjonsmoment, det er en ting jeg ikke tenker over at jeg gjør, så jeg kan jo ikke forandre på det med mindre noen sier i fra sant! Så nå prøver jeg å huske på det så ofte jeg kan, det er jo ikke noe vanskelig. Samtidig blir jeg irritert hvis han presser seg fram og inn i skuffer og skap på kjøkkenet uten å be meg passe meg. Dette er småting som folk ville sagt at ikke var noe å bry seg om. Men hello! Hvis du har det, så har du en liten ting til, så plutselig en dag har du lavt blodsukker og lunta er kort så smeller det! Det er veldig greit og kunne unngå det sant? Så Thomas og jeg har vært ekstremt flinke til å kommunisere, vi har vært flinke til å lese hverandre uten å trenge å si noe, helt til jeg flyttet til Kina.

Det er ikke så lett å lese hverandre når man er et kontinent pluss pluss fra hverandre. Det er ikke lett og kommunisere, men det er lett å bli usikker og lett å irritere seg. Så denne søndagen forrige uke så skjedde det. En sliten søndagskveld med final cut problemer for min del og en sliten helg med bare jobbing for Thomas sin del. Hver for oss så hadde vi hver våre irritasjonsmomenter, som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, en tid hvor vi kanskje trengte hverandre mer enn noensinne, men desverre ingen av oss var der for hverandre, vi var for oppslukt i våre egne problemer. Jeg skal ikke gå inn på hva krangelen gikk ut på, for å være ærlig husker jeg ikke deltaljene, men jeg husker hvordan det føltes og anklagene og beskyldningene vi kom med til hverandre. Og jeg husker usikkerheten i mitt hjerte og hvor ekstremt vondt det gjorde. Thomas hadde ikke tid til å snakke ferdig. Dette var den mest upassende dagen vi kunne finne på å krangle. Thomas skulle på premierefest og konsert, og til uken så skulle de ha et helvete på skolen så da hadde han ikke tid til å prate. Jeg følte meg neglisert og som nummer to. Jeg føler meg vel egentlig sånn fremdeles. Jeg ville heller ikke prate med han på mail, for jeg føler at man får ikke uttrykt hva man føler på en mail, og det er lett å misforstå. Så jeg sa at jeg ikke ville snakke før vi faktisk kunne snakke mer enn ti minutter. Jeg gikk hele uken og var usikker og fikk ikke noe svar. Til slutt ringte jeg han på Torsdag og spurte når han hadde tid. Da han sa at han ikke hadde tid før på mandag trodde jeg at verden min skulle rase sammen. Vi klarte å avtale klokken 01.00 Kina tid på fredag.

Jeg gikk ut på fredag for å prøve å få tankene over å andre ting og ikke henge meg opp mine egne tanker. Jeg snakket med en venninne om denne saken, vel og merke hun var full, men hun fikk meg til å stille spørsmål til mitt forhold til Thomas. Jeg veit at jeg vil leve resten av mitt liv med Thomas, men det er ikke gøy å føle at man er alene om den følelsen. Jeg er en ekstremt følsom person. Bare spør mamma. Jeg føler det er en byrde å være så følsom som jeg er og prøver av og til å distansere meg fra det, men da er jeg ikke meg selv og jeg blir mer slem og kald. Mye av de vonde følelsene jeg sitter inne med og usikkerheten er kun skapt av avstanden jeg har med Thomas og det at jeg føler at han ikke forstår hvor vanskelig det er for meg og stå på utsiden å se han skape nye venner og nye opplevelser som jeg ikke kan ta del i, venner han skal ta med seg hele livet. Jeg føler også har han ikke lar meg ta del i det og blir sur hvis jeg spør om hva han har gjort når han har vært ute på byen, og når jeg spør hvem den jenta som overnattet var. Jeg spør ikke fordi jeg ikke stoler på han, men fordi jeg er glad i han og vil føle at jeg er en del av livet hans og det skader ikke å roe ned nervene heller. Jeg stoler på Thomas, men det betyr ikke at jeg stoler på alle de andre jentene. Thomas er en kjempe kjekk og en fantastisk person, hvem ville ikke prøvd seg på han!

Vi fikk pratet sammen natt til lørdag, det var mye gråting fra min side og det var ekstremt vanskelig. Jeg veit ikke helt hva vi kom frem til egentlig, det var veldig mye frem og tilbake. Men vi fikk hvertfall snakket sammen, så får vi se hva som skjer fremover. Jeg har sendt han en mail siden det, men har ikke fått noe svar. Han sier jo at han ikke har noe tid, men det er trist å ikke få noe som helst svar, jeg føler at kommuniskasjonen svikter oss helt. Nå er det bare 35 dager igjen, får håpe vi overlever det.

Usikre Lotte

Klassetur Til Shandong

Jeg har hatt masse problemer med både å lage og å få publisert denne videoen på grunn av at jeg bruker noe musikk jeg ikke har rettighetene til. Jeg har nå hvertfall fått lastet opp filmen på facebook, der er den offentlig så det vil si at de av dere som har venner og familie som vi se filmen, skal fin ha muligheten til å se den. Det er bare å kopiere facebooklinken under.

Klassetur til Shandong (film)




Jeg prøver også å få lagt den inn her:D

Mens vi venter!

Vi har vært i Shandong provinsen i helgen, der har vi besøkt flere flotte og historiske steder. Jeg har selvfølgelig filmet en hel del som jeg kan vise til dere, men det tar tid å klippe det sammen. Jeg har holdt på i et par tre timer i dag allerede og har grovt klippet sammen ca 3 minutter og der er ikke mer enn begynnelsen av turen vår. Så dette vil ta bittelitt tid, men den som venter på noe godt venter ikke for gjeves og jeg regner med å ha det ferdig i løpet av helgen.

Mens dere venter på Shandong videoen kan dere jo ta en titt på filmene jeg har laget hvis dere ikke allerede har sett dem. Her er de i kronologisk rekkefølge:

Midtermsresultater, Sykdom og 我闹了个笑话！(dreit meg ut)

Forrige uke var en hard uke, men tre eksamener på fredag. Den første eksamen jeg hadde var muntlig, det var denne jeg hadde gruet meg mest til. Min partner under eksamen var Mon Xia. Mon Xia er en veldig søt Nederlender som ser ut som hun er 19 år, men faktisk blir 27 år nå neste uke. Det er disse asiatiske genene, de ser ut som tenåringer til til blir over seksti, så ser de ut som rosiener hele gjengen, så vi får trøste oss med det:P

Uansett, vi prøvde å roe hverandre ned før vi skulle inn, men sekundet etter var vi hypet opp igjen, da vi kom inn var læreren kjempeberoligene, men Mon Xia ristet som en galing. Vi fikk et ark med 10 spørsmål, hvor vi selv fikk velge de tre som vi syns var enklest for oss selv, deretter byttet vi lappene så skulle vi sprørre hverandre spørsmålene. Jeg valgte å forklare “入乡随俗” (ru xiang sui su), et ordtak som betyr det samme som  "When in Rome, do as the Romans", “今天太阳是不是从西边出来拉” (jintian taiyang shibushi cong xibian chulai la), et ordtak som bokstavlig talt betyr "Står solen opp fra vest i dag?", og til slutt skulle jeg fortelle om Anna (en karakter i boken vår) sitt tips angående det å bo i Kina. Det hele gikk smertefritt og jeg var veldig fornøyd når jeg gikk ut av klasserommet. På Lørdag fikk jeg resultatene og det endte med at jeg fikk 90% på muntlig :D (han ga ikke noe høyere enn 90% så jeg er drit fornøyd)

Rett etterpå hadde jeg Hanyu eksamen, som er skriftlig grammatikk delen. Jeg hadde øvd en del på denne, men det var noen av delene jeg hadde helt glemt å øve på så der gikk det ikke så bra. Så jeg gruet meg til å få tilbake på resultatene på den eksamen. Ikke fikk vi den tilbake på Mandagen heller, men da fikk vi resultatet på Yuedu...

Yuedu eksamen var et rent helvete! Et rent Helvete. Jeg veit ikke hvordan jeg skal få utrykket meg noe sterkere men det var HELVETE!! Jeg hadde lest igjennom alle tekstene grundig, oversatt alle tekstene så jeg var klar over hva de handlet om, men jeg hadde fokusert mye mer på Hanyu og Kouyu eksamen. Læreren våres i Yuedu hadde gitt oss en del verb-objekt ord som hørte sammen, og hun fikk det til å virke som om dette var super viktig. Men det var sånn 52 par som er 104 ord eller noe, så jeg hadde ikke tid til å pugge alle, men kunne sette de sammen om det var oppgaven. Når prøven kom så var ikke det oppgaven i det hele tatt! Det var noen helt andre ord vi skulle sette sammen, de var ikke supervanskelig, men har man ikke pugget på de tegnene så kan man ikke skrive dem selv om du veit hva som skal stå der... Så var den en oppgave hvor man skulle krysse av mellom to ord, hvem passet inn i setningen, den gikk kjempefint. Etter det begynte helvete, det var sykt mange spørsmål til tekstene som vi skulle svare på med psycho vanskelige ord jeg så vidt husket hva betydde uten sammenheng med teksten. Så uten ordforåd innenfor den Kinesiske Helse Institusjonen så gikk dette heller dårlig, det var også så mange sprøsmål, at man heller ikke hadde tid til å prøve å tenke noen sekunder på hvordan du skulle prøve å formulere deg med det ordene du hadde. Så etter å ha hatt 2 eksamener allerede var hjernen min ferdig, den orket rett og slett ikke mer. Så jeg var sikker på at jeg strøyk på den prøven, hvertfall når jeg fikk høre at 6 andre i klassen vår strøyk og 8 stykker i den andre klassen! Læreren vår hadde på mandag snakket om hvor utrolig late elever vi var, og at vi ikke kom til timen og ikke forberedte oss til timen. Dette sier hun mens hun står foran en elev som har boken sin highlightet ihjel og notater over det hele! Hun er en sykt dårlig lærer, jeg har ikke lært en dritt av henne, jeg bruker hanyu læreren min når jeg har spørsmål i Yuedu faget for hun er en inkompitent fitte! Glad hun ikke kan norsk eller har tilgang til bloggen min:P Læreren i den andre klassen derimot (som hadde 8 elever som strøyk) var positiv, og sa han syns elevene hadde vært flinke for dette var en veldig vanskelig prøve (han hadde lagd prøven vår). Så det er store kontraster! Enda på visa er at jeg fikk 61%, man må ha 60% for å stå, så jeg sto med 1 % ! 1% dere!!

Fredag kveld feiret vi Kine sin bursdag som egentlig var dagen før, men vi ignorerte det på grunn av eksamen og feiret det heller etter eksamen på thairestauranten med kake:D

 

Se så fint pyntet vi alle er:D

Vakre Kine med smakful kake

Så etter noe så grusomt som det ble jeg en smule deppa og tenkte at Hanyu eksamen sikkert gikk  like ille, men før vi fikk igjen eksamen, fikk vi stilen vår. Jeg trodde jeg hadde gjort det ganske dårlig der, spesielt mens jeg pugget på Hanyu, men det viste seg at jeg tok feil. På tilbakemeldingen sto det “写得很清楚” (xie de hen qingchu), som betyr at jeg skriver klart og tydelig, jeg tror det betyr at jeg uttrykker meg klart også. Han skrev også at jeg måtte huske og bruke : i samtaler. Jeg fikk 96% på stilen, det syns jeg var amazing, og gjorde meg glad etter Yuedu tragedien. Da vi på fredag endelig fikk igjen prøven fikk jeg sjokk. 61, sto det der. 61? hva faen , sto jeg bare med 1 prosent? Jeg begynte febrilsk å bla meg igjennom prøven, jeg forsto ikke? Jeg begynte å regne sammen.. Så spør Thea meg om hvordan det gikk, jeg ser forfjamset bort på henne og forteller at jeg sto med 1 prosent.. Hun spør igjen,  "Hva fikk du?" Jeg svarer, "61.." "Jammen Lotte da, det er jo 61 av 70!"
Jeg ble kjempelykkelig, visst var det 61 av 70, ikke 61 av 100. Så jeg klarte å få 87% på Hanyu når jeg trodde jeg skulle få sånn 75% eller noe.

Nå ble det mye skryting og mye klaging her, men det er min blogg og jeg må jo fortelle om hvordan det går. Søndag etter alle prøvene, ble jeg syk og jeg har vært syk siden, men jeg har presset meg på skolen fordi det bare er en forkjølese. Det har derfor ikke blitt noe trening hele uken, noe som jeg forbanner meg over, jeg som var kommet i så god form, men nå må jeg starte på nytt. Etter en hard fredag, dro jeg på trening i går, men det var nok ikke så lurt for på kvelden ble jeg bare verre i halsen. Hadde jeg hatt mandler nå, så hadde de vært enorme, så jeg er lykkelig for at de er fjernet for da er hvertfall halssmertene litt mindre. Kanskje grunnen til at jeg klarte å drite meg ut på søndag var at jeg var syk...

Meg som ser ned og er i mine egne tanker..

Ja, man kan jo håpe det var derfor. Vi hadde ikke mer strøm igjen i boksen vår og vi måtte ned på apoteket for å fylle på kortet. Ja, det er sånn her at du har et strømkort som du fyller på, så putter du det inn i boksen ute i gangen der vi bor og da fyller den boksen full av "stømpoeng" som jeg velger å kalle det nå. Vi fylte på ca 800 strømpoeng (380 kr), mitt ansvar var nå å gå hjem å fylle på boksen. Jeg går inn i heisen, helt i mine egne tanker, titter ned på strømkortet. Går ut når heisen stopper og går bort til strømboksen. Putter inn kortet og venter litt, det er lenge siden jeg har puttet
på strøm, så jeg husket ikke helt hvordan det skulle se ut. Men jeg dro nå kortet ut og nå sto det 860 eller noe, som stemte helt med det vi hadde kjøpt av strøm og det vi hadde fra før. Jeg tusler bort til døren vår, ser ned: hmmm har naboen fått seg dørmatte, har vår dørmatte alltid vært så stygg? Så ser jeg opp, i det jeg skal til å putte inn nøkkelen hæ?

Dette er døren vår..

Dette er ikke vår dør, den er jo ikke like fancy som våres, hva faen? nei nei nei.. Tenker jeg mens jeg småløper bort til strømboksen, 502, hva 502, nei nei nei, er jeg i 5 etasje? Hva står det på heisen, 5 etasje, shit, hva gjør jeg nå? crap! Har jeg fylt på alle strømpoengene til dem nå. frack, hvordan forklarer jeg dette til dem på kinesisk? Jeg ringer på døren deres, og finner fort ut at ringeklokken ikke fungerer. Jeg banker på to ganger, venter, og banker på to ganger til, ingen svarer. Jeg kan jo bare fylle på kortet en gang til for mine penger og ikke si noe til Kine... Jeg hører det er noen ved døren, der titter gjennom "tittehullet" jeg prøver å forklare gjennom døren at jeg er en nabo i fra 17 etasje og at jeg har gjort en feil med strømkortet. De hører med dårlig så de velger å åpne opp. Der står det en søt gammel Kinesisk dame. Jeg forklarer på min dårlige Kinesisk at jeg har tatt feil av etasjene (noe som høres helt dust ut) og at jeg har puttet inn kortet i deres boks og gitt dem mine strømpenger. Sønnen hennes stopper meg og sier at jeg kan snakke Engelsk. Jeg puster lettet ut og prøver å forklare, men han begynner å snakke om at det bare er å dytte opp switchen, jeg forstår at han misforstår meg. Jeg begynner å forklare igjen VELDIG TYDELIG at jeg har puttet kortet inn i deres strømboks.

Dette er vår strømboks

MEN, det er jeg som ikke forstår, det har ikke noe å si om jeg har puttet den i deres strømboks, mitt kort fungerer bare i min strømboks. ahhh så det var derfor det sto EEEEE i displayet når jeg puttet inn kortet feil, FACEPALM! Jeg takket en masse for hjelpen og returnerte i skam til min etasje hvor jeg endelig fikk fylt på strømboksen..
 Jeg gikk tibake til etasjen hvor jeg dreit meg ut nå for å ta bilde av døren og dørmatten, men det var ingenting der, dørmattene var bordte, pynten var borte.. kanskje det aldri skjedde, twilight zone....


En annen gladmelding; eksen med julegaver jeg sendte for under to uker siden har allerede kommet frem til Norge, så da blir det jul i år også:D

100 dager i Kina, 100 dager uten Thomas! 67 dager igjen..

Vi hadde altså litt over en uke ferie, noe av den tiden budre vært brukt på å lese til midtterm eksamen, men det føltes feil å sitte med lekser når man endelig hadde fri. Så hva gjorde jeg i ferien?
Absolutt ingenting..nesten. Som dere kan lese fra forrige blogginnlegg så dro Synne og jeg til Silkemarkedet og kjøpte julegaver. Resten av uken lå jeg i sengen å så på How I Met Your Mother, spiste knekkebrød og trente.

Synne og meg

Det var stengt på First Time treningsstudioet frem til tirsdag, så det var veldig hardt å gå i gang med trening igjen etter noen dager uten noen som helst aktivitet og mye øldrikking. Vi pleier å dra på gruppetimer, enten spinning eller pilates, men gruppetimene skulle ikke begynne før på fredag, så vi måtte pushe hverandre i stedet. Jeg er veldig glad jeg har Synne som treningspartner, hun er skikkelig ivrig på at dette skal vi klare og at vi skal gå på trening så ofte vi kan, så det gjør meg også ivrig. Som jeg nevnte tidligere var den ene spinningtimen vi dro på et rent helvete, jeg fant ut mandagen som var at det var ikke bare fordi det var første treningstime, nei! Denne instruktøren er som en smurf på speed som spiller transmusikk som har en rytme som for meg er umulig å følge. 

Jeg fikk derimot en positiv overraskelse da jeg dro på trening på fredag (Ja, fredag kveld!), det er den beste spinningtimen jeg har vært på hittil. Instruktøren hadde passende musikk som han mikset selv, blanding av trans og gammel 90 talls pop. Det var drit gøy med Vengaboys og Captain Jack, selv om svetten ilte nedover og jeg var kanonrød i tryne ga dette meg den lille ekstra dytten. Jeg klarte til og med å stå å sykle nesten hele de 40 minuttene, med noen korte pauser som instruktøren la til. Da jeg var ferdig var jeg lykkelig og glad for at jeg kunne kjenne forbedring fra første timen. Synne var også super snill med komplementene:D

Nå må dere ikke tro jeg har blitt helt treningsnarkoman her og at jeg ikke koser meg i helgene, for det gjør jeg. La meg male et bilde: Etter trening dro jeg meg hjemover, rødspregt i trynet og andpusten gikk jeg inn i Chaoshien (Chaoshi, er et lite supermarked/ kiosk, som har det mest nødvendige av matvarer), jeg ytrer ut et andpustet Nihao til mannen i kassa, jeg subbet beina målrettet bort til grønnsak...jeg mener vinhyllen, plukker frem en Jacobs Creek (de har faktisk 3 ulike typer, det er ganske amazing), og subber videre bort til mannen i kassa, mens jeg puster tungt. Han ser på meg med store øyne. Jeg betaler de 128 kr og subber videre ut med en tom vannflaske i den ene handa og en full rødvinsflaske i den andre. Det var et vakkert syn! Så fort jeg kom inn døra ringte jeg Pyro og bestilte en Hot'n Spicy Pizza, det var himmelsk godt!

Jeg fortalte jo at Vidar, typen til Kine kom for å besøke henne forrige uke. De hadde det fantastisk... vedder jeg på! Thomas kom ikke.. Jeg visste jo at han ikke kom, han har jo skole han også og ikke noe høstferie som andre mennesker. Det å se Vidar og Kine sammen fikk meg igjen til å tenke på hvor utrolig mye jeg savner han her:

Nå er det 10 uker til vi skal hjem, der virker ganske kort, sånn i forhold til at jeg ikke har en eneste Kinesisk venn, og kinesisken min er ikke akkurat super, men det virker lenge i forholdt til at jeg ikke har sett kjæresten min på 100 dager! Jeg ser han jo på skype, men det er ikke det samme. Jeg skal nok klare å holde meg i aktivitet når jeg kommer hjem også ja, selv om jeg ikke har noe treningsstudio;)

Helgen gikk for det meste til å skrive stil og forberede meg til Kouyu timen (som det viste seg at jeg ikke trengte å forberede meg til allikevel). Nå til fredag har jeg nemlig 3 midtterm eksamener. Det er helt grusomt, alle de 100 dagene jeg har brukt på å tilegne meg kinesisk språkkunnskap er borte! Jeg brukte hele gårsdagen bare på å pugge glosene til det ene faget. Det er bare fire kapitler, men det meste var forsvunnet. Man blir en smule frustrert over sånt.

Sånn ser det ut når jeg gjør lekser:D

Sånn ser jeg ut når jeg gjør lekser!

Sånn ser den 866 tegn stilen ut!

Så en liten syns synd om Kine melding; Stakkars Kine, hun hart eksamen på torsdag som også er hennes bursdag, så jeg syns alle skal gå på bloggen hennes og muntre henne opp! Siden Kine har bursdag midt i eksamenstid må vi vente til fredag med å feire, men da har vi dobbel grunn til å gå ut å feire. Det blir utrolig chill. Nei, nå får jeg nesten gå tilbake til å lese om helseproblematikken i Kina på Kinesisk...

Julegaveshopping på silkemarkedet!

For noen uker siden dro Kine og jeg på Silkemarkedet for å handle Julegaver, og jeg fikk min første opplæring i det å prute. Jeg var ikke så god med en gang, men etterhvert ble jeg ganske flink. Nå synsjeg det fungerer ganske greit. Mange sier at man skal ta halvparten av det selgeren sier, men du må si mye mindre. De kan finne på å si at an skjorte koster 1500 kuai, som er ca 1300 norske kroner. Så jeg pleier å tenke at kuai og kroner går for det samma. Uansett når de sier 1500, eller "1500, det sier vi til amerikanerene, men du er så pen også kan du Kinesisk, så du skal få den billig av meg... bare 1200!" Da må du for guds skyld ikke finne på å si 600! Jeg sier 20 eller 30, jeg veit at jeg kan få den for 50. Det er ikke alltid det fungerer, men du bare begynner og gå og da skriker de 50 etter deg. I dag, når vi endelig skulle forlate markedet, dro skjortedama tak i meg og var desperat etter å få meg til å kjøpe flere skjorter. Folk hylte 200 kuai for en the north face jakke, så de virket desperate i dag, normalt så begynner de høyt.


Jeg fikk hvertfall handlet de julegavene jeg kunne i dag, nå tror jeg ikke det er mer jeg skal ha på det silkemarkedet. Jeg kan jo ikke akkurat vise hva jeg kjøpte i julegaver, siden det for det meste er familien som leser denne bloggen, men jeg kjøpte selvfølgelig ikke bare julegaver til familen.. jeg kjøpte julegaver, eller generelt gaver til meg selv og det skal dere sannelig få se på:

Først bar det vei til solbrille etasjen, her fant jeg to fine par og jeg fikk også med bok og ha dem i:D

 

Like rundt hjørne fant jeg denne "mac" sminken, men jeg likte fargene og gleder meg til å prøve meg litt frem! Etter det begynte vi å lete etter julegaver, så jeg fant noe til Anders, Henrik og faren til Thomas, men det vil jeg ikke vise her. Etter dette dro vi ned til nederste etasje som er helvetes etasjen. Her har de vesker og sko!

 

  

Så alt det du se på bildet under har en samlet pris på 470 kuai som er ca det samme i norske kroner siden den Kinesiske Yuan er så sterk om dagen.  Jeg må jo bare si meg veldig fornøyd med alt dette:D

Endelig har vi en mann i huset og det er Golden Week!

I det jeg skrev overskriften kom jeg på at jeg ikke har noe bilde av denne mannen! Mannen er Vidar, og han er den fantastiske kjæresten til Kine som har kommet hele denne lange veien for å gi meg dette:

Nå vel, han kom vel heller for å gi å få noe annet, men det vil jeg ikke gå videre inn på:P Det er altså Golden Week her i Kina som vil si at vi har fri helt frem til neste mandag. Det var virkelig på tide, for jeg kjenner at jeg var veldig sliten nå. Jeg har sovet dårlig om nettene og skulket faktisk Hanyu og Kouyu en gang denne uken. Jeg har bare rett og slett ikke fått sove og når man ikke sovner før i firetiden om natta så orker man ikke stå opp halv syv for å gå på skolen. Jeg sendte meldig til læreren min i Kouyu, for jeg har vært borte en gang før fra timen hans også, og beleilig nok så var det da vi skulle ha prøve. Jeg forklarte at jeg er en seriøs elev og at jeg har øvd på prøver også videre. Han svarte at det var ikke noe problem fordi jeg var en flink elev så det skulle jeg ikke bekymre meg for! Da ble jeg litt lettet og jeg har faktisk sovet bedre etter det.

På lørdag dollet jeg meg opp med den nye kjolen fra H&M og det nye skjerfet fra silkemarkedet, så da lekte jeg meg litt med glamourtankene så dette ble resultatet av den lekingen:

 

Da vi gikk ut sjekket jeg postkassen og det var den en pakke til meg! Yey, endelig fikk jeg en pakke fra min kjæreste:

Jeg er veldig fornøyd, og skal spare sjokoladen og spise litt i ny og ned, det er lettere når man veit at det er det eneste man har hihi. De har god sjokolade her også, men det er noe med det når man er i et annet land og man veit man ikke kan få det på en god stund.

Ellers så føler jeg meg ganske flink når det kommer til trening. Synne og jeg dro å trente på fredag før vi gikk ut, så det er jo ikke så verst syns jeg! Siden det er Golden Week så er trenings-studioet stengt frem til onsdag så hva gjør man da? Jeg er fyllesyk, i tillegg til at jeg har vondt i halsen og er snørrete, men jeg har et mål og det skal jeg klare. Så etter at jeg sto opp, det vil si ut på ettermiddagen jogget/ gikk jeg opp og ned 40 etasjer, og hoppet tau i 10 min:

Yey, er jeg ikke phresh! Etterpå spiste jeg denne frokosten:

 
Jeg føler hvertfall at jeg er på god vei, men jeg er alltid ubergenki når jeg begynner med noe, så utfordringen blir å fortsette å være like flink. JO! Det glemte jeg nesten. Jeg er ikke lenger jomfru! Ehh.. ja det vil si, jeg har fått min første feite kommentar her i Kina. Da vi var å trente på fredag kom en av trenerne bort til oss og så på oss og spurte Synne: "Er alle nordmenn like tjukke?" Hvorpå jeg svarte: "Nei, nei, det er bare oss to:P" Synne lo, og minnet meg på at da her jeg endelig fått en sånn kommentar jeg også. Jeg syns fortsatt det var bedre å få den kommentaren på trenings-studio enn på massasjestudio. På trenings-studio så gjør jeg hvertfall noe med det, mens på massajestudio så blir man bare oppmerksom på det også skal du holde ut med at en liten tynn Kineser driver å klår og knar på deg mens han kommenterer at jo du hadde nok hatt godt av å gå ned noen kilo... Så det er Kina, eller Asia for deg, det er helt normalt og kommentere om folk er tjukke eller tynne:D

Så var det på 'an igjen..på 'an igjen.. på 'an igjen!

Hellu allesammen:

 Det er meg hvis noen lurte:P Det er meg med sminke, og det er et taktisk bilde tatt av ansiktet uten resten av skiten. For hvis jeg tar bilde av hele skiten ser det sånn her ut:

Dette var også uten sminke, om morgenen vel og merke. Huff, det er ikke rart at jeg ikke liker når folk tar bilde av hele det der. Uansett hele det der, som jeg har nevnt før, veier det her:

 

 

Jepp! Før du sier, akk Lotte slutt og klag og gjør heller noe med det, så skal jeg komme deg i forkjøpet og si: Hva tror du dette blogginnlegget her er for? Selvmedlidenhet? Haha, der tok du grunndig feil! Jeg har lov til å klage for jeg har:

Meldt meg opp på treningsstudio sammen med Synne! Woot, Woot! Denne mandagen møtte jeg opp i krysset der vi bor for å møte Synne, hun hadde endelig klart å overbevise meg om at trening var godt for kroppen.. ja eller, det var noe jeg visste fra før, men hun klarte hverfall å overbevise meg i fylla på Helens at jeg skulle bli med henne på trening. Trenings-studioet "First Time" (LOL) ligger ti minutter gå-avstand fra der jeg bor, så her er det ingen kjære mor. Vi ble med på et skikkelig hardkjør av en spinningtime, med teknomusikk og diskolys. Det hele var faktisk ganske gøy (selvfølgelig syns jeg ikke det der og da) og jeg fikk mersmak.

På Tirsdag dro vi en liten norsk gjeng til Ikea og kjøpte knekkebrød og spiste oss gode og mette på kjøttboller. På Onsdag dro Kine og jeg til Silkemarkedet og kjøpte julegaver, det er forresten der jeg kjøpte den nydelig silkemorgenkåpen som henger så lekkert på meg der oppe. Så nå skal jeg sende hjem litt over 10 kg med julegaver og noe sommertøy, det ser sånn her ut:

Etter shoppingen, dro jeg på trening på nok en spinningtime, jeg sier time men det varer i 45 minutter. Denne gangen var det bedre og lettere å holde rytmen enn forrige gangen. Jeg fant i dag ut at den første timen heter: 速战速决 (suzhansujue) som i følge min ordbok betyr: blitsekrieg strategy!? så det er kanskje ikke rart at den var et helvete? Uansett så bestemte vi oss for å være med på Pilates i dag. Det var interessant, og noen ganger måtte jeg bryte ut i latter, for av og til var det noen latterlige ting eller så vanskelig at jeg følte meg som den dusten som ikke klarte det. Det var morsomt å se hvordan asiaterne hadde problemer der vi nordmenn ikke hadde problemer.

Så det var sånn de siste dagene mine har vært. Ønsk meg lykke til med trening. Nå skal senteret være stengt fra Lørdag til Tirsdag så da må vi finne på noe annet:D