søndag 19. juni 2011

A New Hope

Det var Thomas sin idé å ha Star Wars overskrift denne gangen noe jeg syns var passende etter forrige ukes depressive innlegg. Jeg tenkte uansett jeg skulle oppdatere de få av leserne jeg har om min sakte men sikre progresjon.

Forrige uke var en kjip uke; vi hadde muntlig kinesisk eksamen, noe som gikk dritt for meg og i tillegg til dette fikk vi karakterene våre i skriftlig. Jeg på min høye hest trodde faktisk at jeg hadde gjort det så bra som opp til en A på eksamen, men jeg fikk en C. Jeg ble kjempe lei meg og ville bare løpe å spise masse potetgull og sjokolade, men i stedet tenkte jeg som så: "Jaja, klarer jeg ikke kinesisk, så skal jeg hvertfall klare å gå ned disse kiloene og holde meg unna sjokoladen!" Denne uken fikk jeg faktisk vite at jeg hadde klart 83% av skriftlig eksamen ( noe som jeg syns at ikke var så veldig dårlig i det hele tatt) så jeg har valgt å klage på karakteren, selv om jeg veit at jeg ikke kommer til å få ne annet enn en C i standpunkt. Det er bare prinsippet og jeg kommer uansett til å ta faget opp igjen når jeg kommer hjem fra Kina.

Forrige uke var det en masse fristelser som sto for dør, med skoleavslutning, middagsselskap hos foreldrene til Thomas og 18årsdagen til brodern. Så da ble det litt kos den helgen, men jeg klarte å holde det til det minimale. Jeg har klart å trene 4 ganger siden forrige ukes innlegg (blir 5 ganger i dag), og det syns jeg også er rimelig bra. Vi har ikke spist ris, poteter, pasta eller godteri i uka, men holdt oss til kjøtt og grønnsaker. I går, koste vi oss med taco og mørk sjokolade, noe jeg syns vi fortjente. I dag laget jeg en salat til frokost og ved siden av hadde vi cantaloupe. Det smakte kjempe godt.


På mandag kom Kine og Vidar på besøk og vi hadde skrekkfilmdag. Kine og Vidar hadde med seg en masse grønnsaker og tzatziki dip. Vi kuttet opp masse forskjellig frukt og det så ut som vi skulle ha 20 gjester, men vi klarte nesten spise opp alt med god sammvittighet. Jeg syns det er flott at Kine tok intiativet til å få meg i bedre humør etter karakterfiaskoen og at hun støtter min nye endrede livsstil. Jeg tror at Kine og jeg kommer til å få det flott sammen i Kina og at vi vil være gode støttespillere for hverandre i vårt savn til gutta hjemme.
Vi klarte til slutt å kaste ut Vidar og Kine, ved hjelp av 2 brannbiler og en sykebil som sto å ulte utenfor døra. Brannalarmen hos naboen hadde nemlig gått og jeg var mest opptatt av å filme brannmennenes ankomst så jeg hørte så vidt ikke brannmennene skrike opp til oss: "Kan dere se å åpne døra!" I en smule adrenalinfull tilstand kom jeg på hva vi lærte på barneskolen i tilfelle brann. Jeg lukket vinduer, dro ut støpsler (i tillfelle brann i det elektriske), hentet sekken og pakket macen, ekstra sett med klær, kameraet, pass og visumsøknad. Kine og Vidar betraktet oss i forundring over vår noe stressede tilstand mens jeg gjentatte ganger sa: "Jeg må jo ha med passet, jeg skal til Kina uansett hva!"
Da vi kom ut av bygget så jeg til min overraskelse at det var ingen som hadde forlatt bygget bortsett fra oss, men jeg liker hverken den smugende lukten av røyk eller å høre brannmenn slå inn dører så jeg syns vi var ansvarsfulle som forlatte bygget mens vi fortsatt var i livet. Vidar og Kine mente at vi absolutt ikke trengte å gå så langt som å ringe brannvesenet for å få de til å dra, de tok hintet liksom! En eldre mann ble brakt ut av bygget og inn i ambulansen og vi fikk vite at det var fred og ingen fare og det var bare å returnere til vår mørke hule.


Ja, og nå over til flere gode nyheter. Kine, Lilly, Ingrid og jeg deltok forrige uke på vår kandidatmarkering (noe som var ganske tamt), vi har nemlig alle gjort ferdig vår bachelor grad i Japansk språk. Kine og jeg får også en bachelorgrad til i Kinesisk neste år, noe som for min det er vel og bra ettersom jeg har oppholdt meg på Blindern i 6 år til våren.


Bildet ovenfor er tatt fra bloggen til Kine Merete Langård

En annen god nyhet er at jeg har gått ned 1 kg siden forrige uke. Det er ikke mye, men det går hvertfall nedover i stedet for oppover. Jeg vil også nevne en annen ting før jeg glemmer det; Jeg prøvde å være morsom og skøyeraktig på forrige ukes innlegg, men ikke alle syns dette var like morsomt, da spesielt ikke min mamma. Jeg utleverte kanskje min mamma litt her og det var ikke meningen å sette henne i noe dårlig lys. Innlegget skulle handle om meg og mine problemer i forhold til det å være feit og ikke mitt forhold til mamma. Så jeg beklager til mamma.

Nå er det bare to uker til Kine og jeg flytter til Kina og jeg kommer til å savne Thomas noe enormt, bare se her hvor flotte vi er sammen:


Og her er gullgutten selv:




tirsdag 7. juni 2011

Samboerskap

Samboerskap er roten til all ondskap i mitt liv...neida! Hvis du trodde at dette blogginnlegget skulle handle om samboerskap så tok du grådig feil, ååh du tenker på overskriften? Samboerskap er bare "Skuddet i Sarajevo" for dette innlegget.

Dette blogginnlegget tro det eller ei skal handle om FEDME (dun dun dun), og hvordan påfører man seg fedme? Jo, ved å finne din utkårede bedre halvdel og flytte sammen. Nå ble det mye tulling rundt en litt alvorlig sak her og jeg skal selvfølgelig ikke påstå at mitt samboerskap er den eneste grunnen til at jeg er feit, men som sikker fler av dere har opplevd så er dette en stor bidragsyter. Man finner den man elsker og flytter sammen, gjerne etter et par års prøvetid i hver sin leilighet eller som i mitt tilfelle etter et par uker.. Så kommer den store dagen da man endelig flytter sammen, man har lagt avtaler om at vi skal selvfølgelig ikke bli som det venneparet av oss som alltid sitter hjemme, ser film og spiser godteri eller vent, det er jo meg og typen det jo! For meg er det ikke noe galt i å se film, jo fler desto bedre og gjerne en skrekkfilmkveld med venner. Derimot, det er det som følger med denne gleden jeg har et problem med; GODTERIET.


Når man bor sammen blir man jo så glad i hverandre og KOS, å denne herlige kosen, åh du tenker på fysisk kos? Drit i det! Mat kos, godteri kos, ligge på sofaen kos, ligge i senga kos...for å spille tv-spill! DENNE kosen er fedmebringene. Før man flytter sammen burde Staten utgi en ADVARSEL: SAMBOERSKAP LEDER TIL KOS (les fedme). Jeg har det fantastisk meg kjæresten min, misforstå meg rett, men jeg må innrømme at jeg har blitt feitere. Å sitte i armkroken til typen, gomle godteri å se Inception er vel og bra det, men når jeg står på Cubus (ja det er ille nok i seg selv) og prøver en bukse i størrelse 46 og den fremdeles ikke passer så er det ikke så kos likevel. Svett og jævlig etter å ha presset meg inn i en olabukse str. 46 ser jeg på meg selv i speilet, valkene tyter ut og jeg hører mammas stemme i bakhodet; "Åh, så slank du har blitt" sier hun til en venninne før hun ser på meg å sier, "du er fortsatt ganske tjukk Lotte." Jeg glemmer aldri disse ordene min mamma sa da jeg sto inne i butikken hennes med en venninne som i løpet av sin studietur borte fra mamma og pappa hadde gått ned markbare kiloer. Noen av dere tenker kanskje at det er grusomt å si, men sånn er bare mamma, taktløs ærlig. Hun mener ikke noe vondt med det hun sier og det er ikke bare mot meg hun er ærlig, men sånn er hun også mot kundene sine. Gudforby at noen går ut fra hennes butikk med klær som ikke kler dem, det er dårlig butikk det! Uansett jeg står nå der i prøverommet og tenker Fyfaen hvorfor lar du deg selv bli sånn?

Jeg så på Boston Legal her om dagen hvor en av de vittige karakterene Denny Crane spilt av William Shatner (som selv er ganske feit) sparker en kollega fordi hun er feit. Nye studier viser nemlig at fedme er smittsomt og dette kunne han ikke ha noe av!


Hvis fedme er smittsomt kunne ikke da det motsatte også vært det, hvorfor kan ikke jeg bare bli tynnere av å henge med mine tynne venner? eller vent.. kanskje jeg bare gjør dem feite... nei vent venner ikke løp fra meg.

Det er jo selvfølgelig ingen enkel løsning å bli tynn, og det er jo i bunnen det jeg kunne ønske at jeg var, selv om jeg i første omgang skal gå for å prøve å bli SUNN! Jeg velger å skrive dette blogginnelegget fordi *puster tungt ut* her kommer det; jeg er en jente på 26 år som veir 106 kg og jeg føler at nok er nok! Jeg har flere venner som inspirerer mef til å gå ned i vekt. Riktigmok har fler av dem gått ned i vekt på feil måte; amfetamin, bulemi og den slags, men ettersom jeg fysisk ikke klarer å sette fingern i halsen å spy så er det vel bare en ting igjen: amfetamin! LOL, jeg skal selvfølgelig ikke ta amfetamin, leser dere ikke aviser om dagen eller? Det er jo en dødlig versjon av amfetamin der ute om dagen, så jeg må jo bare vente litt på de skikkelige sakene!
Jeg skal klare meg uten amfetamin, uten å spy og anoreksia er utelukket ettersom jeg er så glad i mat, så da er det bare å prøve noe sunt og trening!

Jeg håper at samboeren min hjelper meg, noe jeg er ganske sikker på at han gjør og vennene mine. Jeg har prøvd flere ganger og feilet hver gang, nei jeg snakker fortsatt ikke om samboerskap (selv om det også er en bragd jeg har tilegnet meg), men trening og spise sunt. Denne gangen er det skrevet ned, også på nettet da, det forsvinner ikke og det MÅ gjennomføres. Men jeg sier det med den gang, siden jeg ikke velger å gi opp samboerskapet, gor jeg heller ikke opp alkoholen (den må jeg jo ha for å komme meg gjennom samboerskapet). Jeg vil fortsatt ha det gøy, men man kan jo ha det gøy i moderate mengder og litt mer sjeldent.

Så da signerer jeg:
Jeg Lotte, skal herved gjøre mitt ytterste beste for å bli sunn, spiste godteri kun en gang i uken og trene 2-3 ganger i uka.
Lotte Solberg