Så var det på 'an igjen..på 'an igjen.. på 'an igjen!

Hellu allesammen:

 Det er meg hvis noen lurte:P Det er meg med sminke, og det er et taktisk bilde tatt av ansiktet uten resten av skiten. For hvis jeg tar bilde av hele skiten ser det sånn her ut:

Dette var også uten sminke, om morgenen vel og merke. Huff, det er ikke rart at jeg ikke liker når folk tar bilde av hele det der. Uansett hele det der, som jeg har nevnt før, veier det her:

 

 

Jepp! Før du sier, akk Lotte slutt og klag og gjør heller noe med det, så skal jeg komme deg i forkjøpet og si: Hva tror du dette blogginnlegget her er for? Selvmedlidenhet? Haha, der tok du grunndig feil! Jeg har lov til å klage for jeg har:

Meldt meg opp på treningsstudio sammen med Synne! Woot, Woot! Denne mandagen møtte jeg opp i krysset der vi bor for å møte Synne, hun hadde endelig klart å overbevise meg om at trening var godt for kroppen.. ja eller, det var noe jeg visste fra før, men hun klarte hverfall å overbevise meg i fylla på Helens at jeg skulle bli med henne på trening. Trenings-studioet "First Time" (LOL) ligger ti minutter gå-avstand fra der jeg bor, så her er det ingen kjære mor. Vi ble med på et skikkelig hardkjør av en spinningtime, med teknomusikk og diskolys. Det hele var faktisk ganske gøy (selvfølgelig syns jeg ikke det der og da) og jeg fikk mersmak.

På Tirsdag dro vi en liten norsk gjeng til Ikea og kjøpte knekkebrød og spiste oss gode og mette på kjøttboller. På Onsdag dro Kine og jeg til Silkemarkedet og kjøpte julegaver, det er forresten der jeg kjøpte den nydelig silkemorgenkåpen som henger så lekkert på meg der oppe. Så nå skal jeg sende hjem litt over 10 kg med julegaver og noe sommertøy, det ser sånn her ut:

Etter shoppingen, dro jeg på trening på nok en spinningtime, jeg sier time men det varer i 45 minutter. Denne gangen var det bedre og lettere å holde rytmen enn forrige gangen. Jeg fant i dag ut at den første timen heter: 速战速决 (suzhansujue) som i følge min ordbok betyr: blitsekrieg strategy!? så det er kanskje ikke rart at den var et helvete? Uansett så bestemte vi oss for å være med på Pilates i dag. Det var interessant, og noen ganger måtte jeg bryte ut i latter, for av og til var det noen latterlige ting eller så vanskelig at jeg følte meg som den dusten som ikke klarte det. Det var morsomt å se hvordan asiaterne hadde problemer der vi nordmenn ikke hadde problemer.

Så det var sånn de siste dagene mine har vært. Ønsk meg lykke til med trening. Nå skal senteret være stengt fra Lørdag til Tirsdag så da må vi finne på noe annet:D

Høsten har kommet til Beijing og Kine og Isak spiser biller!

Vel at høsten har kommet til Beijing og at Kine og Isak spiser biller har virkelig ingen sammenheng. Det er ikke slik at når det blir kaldere i lufta at både Kine og Isak får enorme lyster etter å ta seg en bille eller to, men jeg har gjort ferdig et nytt videoinnlegg fra da vi var i Wangfujing sin snacksgate.

Det har ikke skjedd så mye denne uken annet enn at jeg har vært trøtt hele uka. Vi begynte jo ikke på skolen før på Tirsdag, og da hadde jeg ikke skole før klokka ett som varte til fem. På Onsdag og Torsdag har jeg skole fra 08-10, så det er veldig korte dager hvor jeg har store ambisjoner om å dra rett til en kafe og sette meg der og lese til sånn klokka tre. Onsdagen fikk jeg lest til sånn 12, så kom Kine og vi ble sittende å spise den mest amazing gulrot kake jeg noengang har smakt. På Torsdag var jeg så trøtt at jeg dro rett hjem og sov i seks timer! Så når Fredagen endelig kom hadde jeg så sinnsykt lyst til å skulke, men jeg dro ræva ut av senga og klarte og være aktiv i de to første timene. Når dagen var over tenkte jeg at jeg helt sikkert måtte sove noen timer før vi skulle ut, men jeg var så energisk fordi det endelig var helg og fri! Så vi dro jo selvfølgelig på Helens hvor vi hadde en kjempehyggelig kveld som alltid, hvor vi fikk noen Japanske, Koreanske og Indonesiske venner. Du tenker kanskje at, jammen hva med Kinesiske venner Lotte? Du må jo prate Kinesisk! Men, hør her da, det er det som er så flott. Kan disse Engelsk? Nei, eller jo noen av dem kan kanskje litt, men det er svært lite, så dermed blir vårt fellesspråk Kinesisk. Så vi pratet Kinesisk resten av kvelden med dem.

Vi har jo aldri vært i Sanlitun om kvelden å klubbet, noe som sjokkerer alle når vi forteller dem det. Sanlitun er liksom det place to be! Javel, så vi dro en tur for å møte den franske naboen vår og noen venner av han. Sanlitun om natten er ganske stilig, det er neonlys overalt og veldig folksomt av unge, gamle, sexy, tror de er sexy mennesker. Vi dro først på en pub som var rimelig harry, deretter dro vi på en klubb som het Mix. Olivier leder oss inn på en parkeringsplass til et stadium, men det er visst det alle de hippe klubbene er. Vi betaler 50 kuai i inngang og beveger oss inn i det som viser seg å være en laburint av en klubb. Jeg bemerker meg hvor nødutgangene er og beveger meg, eller pusher meg til baren for å kjøpe en øl til meg og Kine. 80 KUAI for 2 ØL!! Kødder du med meg? Og det er 0.33! Ja, jeg veit for dere i Norge så er ikke dette dyrt, men for oss her så er det tåpelig dyrt. Stedet spilte bra musikk og i hvert rom var det ulik musikk som ble mer og mer lik utover kvelden. Vi forsto endelig hvorfor folk sitter til sånn tolv om kvelden og drikker på Helens før de drar til Sanlitun, det er jo for å være i god nok form til å takle knuffing og dyre priser på drikke. Vi var vel der i litt over en time eller rundt to før vi fant ut at vi skulle ta taxi hjem. Kvelden var hyggelig, men nestegang skal vi gjøre som i Norge og vorse før vi stikker dit, men det beste med å vorse i Kina er jo at du kan gjøre det på pubben ute fordi det er så billig:D

Men da skal dere endelig få se klippen fra snacksgata, kos dere med den som jeg er sikker på at dere vil få vann i munnen av! Ta gjerne og kommenter også:D

Kinesisk Månefestival

Da ble det et lite innlegg i dag også gitt! Det har jo ikke skjedd så mye siden i går, men jeg tenkte jeg skulle nevne at denne helgen har vi hatt langhelg, så vi har til og med hatt fri i dag! Det er fordi det er Kinesisk månefestival, eller "Mid-Autumn Festival", på Kinesisk heter det 中秋节 (Zhongqiujie). Jeg veit egentlig ikke noe særlig om denne festivalen annet enn hva jeg har lest på wikipedia for det er heller ingen av lærerene mine på skolen som har nevnt det. Jeg fikk høre fra Kine forrige uke at vi hadde fri på Mandag, noe våre lærere hadde glemt å fortelle oss:P Uansett Månefestivalen dateres så mye som 3000 år tilbake i tid og feires på den 15 dagen i den 8 måneden i følge Kinesisk kalender. Visstnok skal månen være på sitt fulleste. Under månefestivalen er det vanlig å spise månekake, som kommer i utallige varianter, brenne røkelse og bære lanterner. Dette er helt sikkert kjempevakkert og greier! Men hvordan har jeg feiret denne festivalen... Jo, Jeg har vært på rommet mitt i hele dag og sett på Sopranos og spist godis! Det er først for en time siden at jeg kom på at vi fikk en månekake hver av huseieren vår når hun var innom for å fikse kjøleskapet vårt i slutten av forrige uke! Og her er denne månekaken:

 

Månekake smaker helt vidundelig! NEI, det smaker ikke ne godt i det hele tatt, det er drit kjedelig smak. Skikkelig skuff. Den var ikke tørr, men heller ikke saftig, den minner om fyrstekake bare uten mandlene.. Den bittelille greia veier et tonn! Det er søtt og smaker bare deig. Så det var ikke noe spennende, kan jo være at dette er en av de kjedelige variasjonene, men det er ikke noe jeg kommer til å lengte etter:P

I morgen begynner skolen igjen og jeg har Hanyu time klokka 13-15 og Yuedu fra 15-17. I Yuedu skal vi ha en prøve, men hun sa det ikke var noe vi trengte å øve til, vi skal bare svare på noen spørsmål angående tekstene så vi får se hvordan det går. Jeg tenker at jeg titter over tekstene før jeg drar på skolen i morgen. Håper alle har hatt en litt mer begivenhetsrik Mandag en meg:D

Nye venner, nye lærere, nye inntrykk!

Da var den første uken vel overstått. Det har vært ekstremt mye å gjøre, men det har allikevel vært helt greit. Jeg var redd for at jeg hadde kommet i for høyt nivå i Kouyu klassen min, men det viste seg å gå helt fint. Det er ekstremt mye å gjøre, men det er slik at jeg føler at det gavner meg, jeg føler ikke at jeg drukner helt. Jeg må si at jeg liker Kouyu (muntlig) klassen min best. Læreren er så utrolig engasjert. Han er vel rundt en 45-55 år gammel, elsker internett og alt det har å tilby, noe som vil si masse lekser for oss. For han sender ut mail ganske ofte med ting vi må se på eller forberede oss på til neste time. Andre lærere sitter kanskje hjemme å tenker, pokker det glemte jeg å be elevene gjøre til i morgen, men kouyulæreren sender oss bare enkelt og greit en mail. Tidlig i uken sendte han først en mail om at vi skulle forbederede oss på å gi læreren noen gode tips hvis han skulle komme til byen der vi bor og være det i 3 måneder. Han sa han likte kultur og mat. Dette ble noe jeg ville gjøre skikkelig, så jeg skrev 1.5 side om byen min, eller Norge. Jeg skrev at jeg har observert at her i Beijing spytter folk på gaten i tid og utide, rettelse harker opp lungen og spytter den ut uansett hvor befinner deg og til en hver til som selfølgelig alltid er utide:P I tillegg sitter damene i kassa på supern og peller seg i nesa mens de snakker med kunder, plukker ut busen, ser litt nøye på den mens de fortsetter å snakke med kunden... gross! Jeg har nå også sett flere spise busen også, eller tørke det av på kameraten ved siden av seg.. Det er også veldig vanlig for barn opp til kanskje 3-4 år å gå med bukse som ikke er lukket i skrittet, slik at de bare kan sette seg ned å tisse og drite hvor enn det måtte passe seg..for dem. Så jeg skrev at dette er abslolutt ikke greit i Norge, og det blir sett på som veldig uhygensisk. Det var min første advarsel, videre skrev jeg at hvis han setter seg f.eks ved siden av en fremmed på bussen i Oslo og begynner å prate med dem, men de bare ser rart på han og vrir seg vekk, så må han ikke miste motet. Det er bare sånn vi Nordmenn er! Vi liker ikke å snakke med fremmede på bussen, da tenker vi "er han full?", "kjenner jeg han?", "er han ikke helt riktig i hodet?", men derimot når vi drikker blir vi veldig vennlige og glade. Jeg fortalte litt om typisk norsk mat som får i kål og akkevitt. Så som dere forstår brukte jeg lang tid på dette. Men tror du vi gikk gjennom det når fredagen kom? Neida, vi skulle vente til neste Onsdag... Jeg som hadde sitti i ca 8 timer med lekser den dagen, jeg hadde også pugget 30 gloser til diktatprøve hvor vi skulle få setninger fra dialogen samt at vi skulle kunne lese dialogen med flyt. Men vi gikk ikke igjennom noe av dette bortsett fra glosene, men her valgte han ikke glosene, men heller random setninger fra dialogen men andre gloser jeg ikke kunne! Så Kouyu er hardt og mye jobb, men det er verdt det.
Vi skal foreksempel ikke bare kunne ordene, men vi skal KUNNE ordene. Vi har f.eks en lek i timen som minner om Alias, hvor læreren går bak en elev, holder opp en lapp med en glose og vi må kunne forklare på kinesisk hva dette ordet er slik at den andre eleven kan gjette det. Det gjør at vi virkelig får vist om vi forstår ordet eller ikke. Prøv å forklar politikk, eller økonomi, det var de vi slet mest med.

Jeg har blitt kjent med flere flotte nye mennekser. Flere av dem Japanere og Nedelendere og jeg må si at jeg liker de fleste, samtidig som kjemien i klassen er veldig bra. Jeg har spist lunch med Ema som er en Japaner og to fra Malaysia, disse to kunne veldig mye morsom kinesisk språkhistorie og ord som ikke blir brukt lenger. For når de vokste opp av det bestefaren deres som lærte dem tradisjonell gammel kinesisk, tillegg snakket vi om slang i ulike språk som i singlish osv. Det var veldig spennende og det er gøy å høre om de ulike kulturene. Vi snakket om det å ta vare på de eldre i samfunnet og respekt for familie i Asia, kontra hvordan det har blitt i den vestlige verden. Sånt liker jeg!

Omsider kom helgen og Kine og jeg ville ut! Vi endte opp på vårt faste utested og i det jeg gikk inn døra var det ei jente som tok tak i armen min. Jeg brukte et sekund på å se på henne og før hun fikk sagt et ord så sa jeg, "SYNNE, du er SYNNE". De fleste nye vennene vi har fått her i Kina mens vi har vært ute på byen har fortalt oss at de kjenner en annen Norsk jente, og hun heter Synne. Etterhvert som vi møtte folk og de sa "ah, we know one Norwegian girl, her name is.." så bryter vi inn "Synne!", så vi har jo lurt litt på hvem denne Synne er, hvordan ser hun ut, og om hun snart kommer tilbake til Kina. Det er jo ganske lett å finne ut tenkte jeg, de fleste som er så lenge i Kina har jo en blogg. Så jeg søkte opp "Synne i Kina" på google og vips der var hun. Jeg lo litt for meg selv å tenkte. Når jeg ser henne skal jeg rope ut SYNNE DER ER DU JO og så se hennes forvirrede utrykk. Nå var det ikke akkurat det som skjedde men.. Etter at vi hadde ropt ut navnet hennes, så hun ekstremt forvirret ut og lurte veldig på hvordan vi visste dette? Jeg fortalte henne historien om at alle vi har møtt kjenner henne. Så det hele ble veldig tilfeldig, jeg tror ikke jeg hadde kjent henne igjen om ikke hun hadde tatt tak i meg. Hun ville bare vite hvor jeg hadde kjøpt kjolen min:P Synne levde opp til alle forventninger og var like flott som alle hadde fortalt oss. Utrolig livlig og morsom jente, som jeg håper å bli bedre kjent med.

Jeg drakk kun 4 margarita på fredagen, men det var nok til å gjøre meg veldig pussa og når jeg våknet opp lørdag morgen følte jeg meg veldig dårlig, men det er som mamma sa til meg da jeg var 17 og hadde drukket med drita på Korfu, "Konge om natta, Konge om dagen". Så her var det bare å komme seg ut av senga og ut i regnværet for nå bar ferden oss videre til Wangfujing Snack Street sammen med Kine og Isak. Dette er en gate som har alt mulig rart av ekle snacks som bugs, skorpioner, firfisler osv. Så min oppgave ble å dokumentere Isak og Kine sine orgasmiske matopplevelser! Og her er en liten smakebit:

Skolestart, nye klasser og ulike nivåer! og avstandsforhold..

Da var to ukers sommerferie over, og det var to uker som så absolutt fungerte som medisin for meg. Jeg var så sliten psykisk etter sommerskolen at det eneste jeg ville var å dra hjem.
Det er veldig anderledes å ta del i dette semesteret i Kina, kontra Japan. Jeg tror det for det meste har med å gjøre at jeg har en kjæreste som jeg savner veldig mye. Det er ikke lett å sitte i Kina, på den andre siden av jorden og ikke få kunne ta del i det fantastiske kjæresten din opplever. Thomas har jo begynt på ny skole i Lillehammer, noe som betyr ny leilighet, nye venner, nye opplevelser og ikke minst han har bare likesinnende mennesker rundt seg. Jeg ser jo at det er jo akkurat det samme jeg gjør her i Kina, men dette er bare for et semester, for Thomas derimot er det 6 semestere. Jeg er jo heller ikke en lett person å ha med å gjøre når det kommer til avstandsforhold, jeg må jo bare innrømme at jeg er en veldig sjalu person. Derimot er jeg ikke sjalu som de fleste andre jenter, jeg er er foreksempel ikke sjalu i den form av at jeg er redd for at Thomas skal finne seg en annen jente. Jeg stoler 100% på Thomas og det er en super deilig følelse (selv om jeg selvfølgelig griller han litt når de har jenter på overnatting i leiligheten:P), men jeg er sjalu i den form av at jeg krever oppmerksomhet. Jeg! som sitter her i Kina og får oppleve det andre sjeldent får oppleve er misunnelig på hans opplevelser! Jeg er sjalu på alle de nye vennene hans og alle filmene han får se med dem, for ikke å snakke om all den tiden de får med min fantastiske Thomas. Det har nok mye å gjøre med at jeg aldri har møtt disse nye vennene og jeg ikke veit hvordan de er. Kommer jeg til å like dem? Kommer dem til å like meg? Tenk om Thomas liker dem bedre enn meg? Disse menneskene kommer mest sannsynlig til å være en del av livet til Thomas for ja.. resten av livet. De vennene jeg får her kommer og går, det veit jeg, for det var sånn det var i Japan. Så derfor føler jeg at det at jeg ikke får ta del i denne store forandringen i livet til Thomas er ganske kjipt og vanskelig og desverre blir jeg en Bitch i ny og ned, og det er veldig urettferdig ovenfor Thomas. Men nå! Nå har skolen begynt igjen for meg og jeg er i to helt nye klasser og i den ene er jeg den eneste Nordmannen, så kanskje jeg skal forkusere på litt andre ting fremover og heller vende blikket mot at det flotte jeg kan oppleve i stedet for å henge meg opp i hva Thomas opplever.

Og med det, så tenkte jeg at jeg skal fortelle litt om hvordan skoletilværelsen min er blitt helt forandret. Jeg prøvde nemlig å finne noen blogger der ute som forteller om skolesystemet for studenter som studerer Kinesisk ved PKU, men jeg fant ingenting. Så da tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det for dere der hjemme som er nysgjerrige og dere fremtidige studenter ved PKU/UiO som kanskje lurer på det samme.

Vi har jo hatt 6 ukers sommerskole, hvor vi raste igjennom 12 kapitler i to ulike bøker i tillegg til å ha drittfaget som UiO sender med oss. 汉语 (hanyu, gramatikkdelen) og 口语 (kouyu muntligdelen), er begge veldig greie og nyttige fag i den forstand at du føler at du klarer å mestre det etter en masse jobbing og du føler samtidig at du blir bedre og bedre i Kinesisk. 阅读 (Yuedu, lese fi＊＊etekster) er faget jeg hater, og alle studenter før meg har hatet. Faget ødelegger egentlig for alt annet her. Man bruker alt for mange timer på å sitte å slå opp ord etter ord, og selv om du har slått opp ord etter ord så sliter du med å forstå sammenhengen. Da hjelper det ikke stort med en Kinesisk lærer som suser igjennom stykket på Kinesisk og forklarer raskt grammatikken nesten uten eksempler. Man føler ikke en gang at man klarer å holde hodet over vannet. Det som er mest føkka (mind my lingo here), er at her på Beida, legger de mest vekt på 汉语 (hanyu) og 口语 (kouyu) fagene og bryr seg lite om 阅读 (yuedu), men når vi kommer hjem så teller ikke de karakterene vi får i disse fagene noenting. Det eneste som teller for UiO er en muntlig eksamen hvor vi må kunne lese fra disse 阅读 (yuedu) tekstene, oversette, i tillegg til å forklare grammatikken på Kinesisk. Da er det jo flott at de på Beida fokuserer mer på at vi kan skrive tegnet for "disturbance in the rear" enn å faktisk kunne oversette eller lese tegnet høyt! Vår lærer i 口语 (kouyu) fortalte oss faktisk at noen av tekstene er så vanskelige at til og med en average Kineser ville ha problemer med å forstå teksten, og han kunne ikke forstå hvorfor lærerene fra UiO ville sende med oss noe sånt, så det er jo oppmuntrene.. Uansett, etter mye jobbing klarte jeg å få 93% på 阅读 (yuedu) eksamen! Så det er jo helt konge, men det betyr ikke at jeg kan lese eller forstå tekstene:P

Vi skulle nå hvertfall på lørdagen som var ha en placement test, som skulle dele oss inn i det nivået vi er i, men siden de testene er crap og de er vant til at studentene på bytte nivå like etter likevel, så fant de ut at vi skulle deles inn i nivå basert på hvordan vi har gjort det på sommerskolen. Det er klasser fra 1-31, hvor klasse 1-5 har nivå 起步 1-2 (qibu) som er
elementary nivå. Klasse 6-11 har nivå 加速 1-2 (jiasu) som betyr to accelerate og er Intermediate nivå. Klasse 12-20 har nivå 冲刺 1-2 (chongci) som betyr to sprint og er Intermediate på høyere og høyt nivå. Sist men ikke minst har vi klasse 21-31 som har nivå 飞翔 1-3 (feixiang) som betyr to circle in the air, så det sier seg selv at er avansert nivå! Tilsvarende er det 3 nivåer i 口语 (muntlig) som igjen har 3 nivåer innenfor sitt nivå. Jeg har havnet i klasse 15 i 汉语 grammatikk (intermediate på høyere nivå) og klasse 16 middels nivå på Kouyu. Jeg tror det skal gå bra, men det kommer til å bli veldig utfordrene!



I muntlig klassen min så har jeg veldig mange Japanere, men det går opp for meg at hver gang jeg prøver å prate Japansk med dem så blir det Kinesisk. Jeg fortalte foran hele klassen når vi introduserte oss at jeg hadde tatt to år med Japansk, men at jeg hadde glemt alt. Da kastet de seg nesten over hverandre og sa at de kunne nok hjelpe meg å bli flink igjen:P De blir imponerte av at jeg kan si et par ord, så de er ikke akkurat vanskelig å tilfredstille. Uansett så er det flaut hvor lite jeg husker! Jeg har kun to andre norske studenter i Hanyu klassen min, mens i Kouyu er jeg den eneste Norske studenten og det er egentlig ganske befriende.

Jeg tenkte at jeg skulle sjekke postkassen i dag, og til min forskrekkelse og lykke så jeg at postkassen vår ikke går an å låse, hele skapet til alle postkassene var åpen og tilgjengelig til å forsyne seg, men til min lykke så jeg at det lå en liten pakke der med mitt navn på den. Jeg kjente igjen skriften å forsto fort at det var fra Anette, og med litt klemming merket jeg fort at jer var det leverpostei!! I tillegg var det melkesjokolade. men LOL ikke noe brev... Anette sa hun skulle prøve å sende noe sjokolade, hva skal man med å skrive brev når man har mail liksom?



Dette ble et langt innlegg, men jeg hadde mye på hjertet. Håper jeg ikke har kjedet dere som orket å lese igjennom alt for mye. Senere, som jeg sier hver gang kommer det nok noen bilder og litt klipp fra ferieturen vår i Qingdao, som førte til en knallrød rygg og en flau opplevelse med flasset rygg hos massøren.