lørdag 22. oktober 2011

Midtermsresultater, Sykdom og 我闹了个笑话!(dreit meg ut)

Forrige uke var en hard uke, men tre eksamener på fredag. Den første eksamen jeg hadde var muntlig, det var denne jeg hadde gruet meg mest til. Min partner under eksamen var Mon Xia. Mon Xia er en veldig søt Nederlender som ser ut som hun er 19 år, men faktisk blir 27 år nå neste uke. Det er disse asiatiske genene, de ser ut som tenåringer til til blir over seksti, så ser de ut som rosiener hele gjengen, så vi får trøste oss med det:P

Uansett, vi prøvde å roe hverandre ned før vi skulle inn, men sekundet etter var vi hypet opp igjen, da vi kom inn var læreren kjempeberoligene, men Mon Xia ristet som en galing. Vi fikk et ark med 10 spørsmål, hvor vi selv fikk velge de tre som vi syns var enklest for oss selv, deretter byttet vi lappene så skulle vi sprørre hverandre spørsmålene. Jeg valgte å forklare “入乡随俗” (ru xiang sui su), et ordtak som betyr det samme som  "When in Rome, do as the Romans", “今天太阳是不是从西边出来拉” (jintian taiyang shibushi cong xibian chulai la), et ordtak som bokstavlig talt betyr "Står solen opp fra vest i dag?", og til slutt skulle jeg fortelle om Anna (en karakter i boken vår) sitt tips angående det å bo i Kina. Det hele gikk smertefritt og jeg var veldig fornøyd når jeg gikk ut av klasserommet. På Lørdag fikk jeg resultatene og det endte med at jeg fikk 90% på muntlig :D (han ga ikke noe høyere enn 90% så jeg er drit fornøyd)

Rett etterpå hadde jeg Hanyu eksamen, som er skriftlig grammatikk delen. Jeg hadde øvd en del på denne, men det var noen av delene jeg hadde helt glemt å øve på så der gikk det ikke så bra. Så jeg gruet meg til å få tilbake på resultatene på den eksamen. Ikke fikk vi den tilbake på Mandagen heller, men da fikk vi resultatet på Yuedu...

Yuedu eksamen var et rent helvete! Et rent Helvete. Jeg veit ikke hvordan jeg skal få utrykket meg noe sterkere men det var HELVETE!! Jeg hadde lest igjennom alle tekstene grundig, oversatt alle tekstene så jeg var klar over hva de handlet om, men jeg hadde fokusert mye mer på Hanyu og Kouyu eksamen. Læreren våres i Yuedu hadde gitt oss en del verb-objekt ord som hørte sammen, og hun fikk det til å virke som om dette var super viktig. Men det var sånn 52 par som er 104 ord eller noe, så jeg hadde ikke tid til å pugge alle, men kunne sette de sammen om det var oppgaven. Når prøven kom så var ikke det oppgaven i det hele tatt! Det var noen helt andre ord vi skulle sette sammen, de var ikke supervanskelig, men har man ikke pugget på de tegnene så kan man ikke skrive dem selv om du veit hva som skal stå der... Så var den en oppgave hvor man skulle krysse av mellom to ord, hvem passet inn i setningen, den gikk kjempefint. Etter det begynte helvete, det var sykt mange spørsmål til tekstene som vi skulle svare på med psycho vanskelige ord jeg så vidt husket hva betydde uten sammenheng med teksten. Så uten ordforåd innenfor den Kinesiske Helse Institusjonen så gikk dette heller dårlig, det var også så mange sprøsmål, at man heller ikke hadde tid til å prøve å tenke noen sekunder på hvordan du skulle prøve å formulere deg med det ordene du hadde. Så etter å ha hatt 2 eksamener allerede var hjernen min ferdig, den orket rett og slett ikke mer. Så jeg var sikker på at jeg strøyk på den prøven, hvertfall når jeg fikk høre at 6 andre i klassen vår strøyk og 8 stykker i den andre klassen! Læreren vår hadde på mandag snakket om hvor utrolig late elever vi var, og at vi ikke kom til timen og ikke forberedte oss til timen. Dette sier hun mens hun står foran en elev som har boken sin highlightet ihjel og notater over det hele! Hun er en sykt dårlig lærer, jeg har ikke lært en dritt av henne, jeg bruker hanyu læreren min når jeg har spørsmål i Yuedu faget for hun er en inkompitent fitte! Glad hun ikke kan norsk eller har tilgang til bloggen min:P Læreren i den andre klassen derimot (som hadde 8 elever som strøyk) var positiv, og sa han syns elevene hadde vært flinke for dette var en veldig vanskelig prøve (han hadde lagd prøven vår). Så det er store kontraster! Enda på visa er at jeg fikk 61%, man må ha 60% for å stå, så jeg sto med 1 % ! 1% dere!!

Fredag kveld feiret vi Kine sin bursdag som egentlig var dagen før, men vi ignorerte det på grunn av eksamen og feiret det heller etter eksamen på thairestauranten med kake:D


 
Se så fint pyntet vi alle er:D


Vakre Kine med smakful kake

Så etter noe så grusomt som det ble jeg en smule deppa og tenkte at Hanyu eksamen sikkert gikk  like ille, men før vi fikk igjen eksamen, fikk vi stilen vår. Jeg trodde jeg hadde gjort det ganske dårlig der, spesielt mens jeg pugget på Hanyu, men det viste seg at jeg tok feil. På tilbakemeldingen sto det “写得很清楚” (xie de hen qingchu), som betyr at jeg skriver klart og tydelig, jeg tror det betyr at jeg uttrykker meg klart også. Han skrev også at jeg måtte huske og bruke : i samtaler. Jeg fikk 96% på stilen, det syns jeg var amazing, og gjorde meg glad etter Yuedu tragedien. Da vi på fredag endelig fikk igjen prøven fikk jeg sjokk. 61, sto det der. 61? hva faen , sto jeg bare med 1 prosent? Jeg begynte febrilsk å bla meg igjennom prøven, jeg forsto ikke? Jeg begynte å regne sammen.. Så spør Thea meg om hvordan det gikk, jeg ser forfjamset bort på henne og forteller at jeg sto med 1 prosent.. Hun spør igjen,  "Hva fikk du?" Jeg svarer, "61.." "Jammen Lotte da, det er jo 61 av 70!"
Jeg ble kjempelykkelig, visst var det 61 av 70, ikke 61 av 100. Så jeg klarte å få 87% på Hanyu når jeg trodde jeg skulle få sånn 75% eller noe.

Nå ble det mye skryting og mye klaging her, men det er min blogg og jeg må jo fortelle om hvordan det går. Søndag etter alle prøvene, ble jeg syk og jeg har vært syk siden, men jeg har presset meg på skolen fordi det bare er en forkjølese. Det har derfor ikke blitt noe trening hele uken, noe som jeg forbanner meg over, jeg som var kommet i så god form, men nå må jeg starte på nytt. Etter en hard fredag, dro jeg på trening i går, men det var nok ikke så lurt for på kvelden ble jeg bare verre i halsen. Hadde jeg hatt mandler nå, så hadde de vært enorme, så jeg er lykkelig for at de er fjernet for da er hvertfall halssmertene litt mindre. Kanskje grunnen til at jeg klarte å drite meg ut på søndag var at jeg var syk...

Meg som ser ned og er i mine egne tanker..
Ja, man kan jo håpe det var derfor. Vi hadde ikke mer strøm igjen i boksen vår og vi måtte ned på apoteket for å fylle på kortet. Ja, det er sånn her at du har et strømkort som du fyller på, så putter du det inn i boksen ute i gangen der vi bor og da fyller den boksen full av "stømpoeng" som jeg velger å kalle det nå. Vi fylte på ca 800 strømpoeng (380 kr), mitt ansvar var nå å gå hjem å fylle på boksen. Jeg går inn i heisen, helt i mine egne tanker, titter ned på strømkortet. Går ut når heisen stopper og går bort til strømboksen. Putter inn kortet og venter litt, det er lenge siden jeg har puttet
på strøm, så jeg husket ikke helt hvordan det skulle se ut. Men jeg dro nå kortet ut og nå sto det 860 eller noe, som stemte helt med det vi hadde kjøpt av strøm og det vi hadde fra før. Jeg tusler bort til døren vår, ser ned: hmmm har naboen fått seg dørmatte, har vår dørmatte alltid vært så stygg? Så ser jeg opp, i det jeg skal til å putte inn nøkkelen hæ?

Dette er døren vår..
Dette er ikke vår dør, den er jo ikke like fancy som våres, hva faen? nei nei nei.. Tenker jeg mens jeg småløper bort til strømboksen, 502, hva 502, nei nei nei, er jeg i 5 etasje? Hva står det på heisen, 5 etasje, shit, hva gjør jeg nå? crap! Har jeg fylt på alle strømpoengene til dem nå. frack, hvordan forklarer jeg dette til dem på kinesisk? Jeg ringer på døren deres, og finner fort ut at ringeklokken ikke fungerer. Jeg banker på to ganger, venter, og banker på to ganger til, ingen svarer. Jeg kan jo bare fylle på kortet en gang til for mine penger og ikke si noe til Kine... Jeg hører det er noen ved døren, der titter gjennom "tittehullet" jeg prøver å forklare gjennom døren at jeg er en nabo i fra 17 etasje og at jeg har gjort en feil med strømkortet. De hører med dårlig så de velger å åpne opp. Der står det en søt gammel Kinesisk dame. Jeg forklarer på min dårlige Kinesisk at jeg har tatt feil av etasjene (noe som høres helt dust ut) og at jeg har puttet inn kortet i deres boks og gitt dem mine strømpenger. Sønnen hennes stopper meg og sier at jeg kan snakke Engelsk. Jeg puster lettet ut og prøver å forklare, men han begynner å snakke om at det bare er å dytte opp switchen, jeg forstår at han misforstår meg. Jeg begynner å forklare igjen VELDIG TYDELIG at jeg har puttet kortet inn i deres strømboks.
Dette er vår strømboks
MEN, det er jeg som ikke forstår, det har ikke noe å si om jeg har puttet den i deres strømboks, mitt kort fungerer bare i min strømboks. ahhh så det var derfor det sto EEEEE i displayet når jeg puttet inn kortet feil, FACEPALM! Jeg takket en masse for hjelpen og returnerte i skam til min etasje hvor jeg endelig fikk fylt på strømboksen..
 Jeg gikk tibake til etasjen hvor jeg dreit meg ut nå for å ta bilde av døren og dørmatten, men det var ingenting der, dørmattene var bordte, pynten var borte.. kanskje det aldri skjedde, twilight zone....


En annen gladmelding; eksen med julegaver jeg sendte for under to uker siden har allerede kommet frem til Norge, så da blir det jul i år også:D

onsdag 12. oktober 2011

100 dager i Kina, 100 dager uten Thomas! 67 dager igjen..

Vi hadde altså litt over en uke ferie, noe av den tiden budre vært brukt på å lese til midtterm eksamen, men det føltes feil å sitte med lekser når man endelig hadde fri. Så hva gjorde jeg i ferien?
Absolutt ingenting..nesten. Som dere kan lese fra forrige blogginnlegg så dro Synne og jeg til Silkemarkedet og kjøpte julegaver. Resten av uken lå jeg i sengen å så på How I Met Your Mother, spiste knekkebrød og trente.

Synne og meg
Det var stengt på First Time treningsstudioet frem til tirsdag, så det var veldig hardt å gå i gang med trening igjen etter noen dager uten noen som helst aktivitet og mye øldrikking. Vi pleier å dra på gruppetimer, enten spinning eller pilates, men gruppetimene skulle ikke begynne før på fredag, så vi måtte pushe hverandre i stedet. Jeg er veldig glad jeg har Synne som treningspartner, hun er skikkelig ivrig på at dette skal vi klare og at vi skal gå på trening så ofte vi kan, så det gjør meg også ivrig. Som jeg nevnte tidligere var den ene spinningtimen vi dro på et rent helvete, jeg fant ut mandagen som var at det var ikke bare fordi det var første treningstime, nei! Denne instruktøren er som en smurf på speed som spiller transmusikk som har en rytme som for meg er umulig å følge. 

Jeg fikk derimot en positiv overraskelse da jeg dro på trening på fredag (Ja, fredag kveld!), det er den beste spinningtimen jeg har vært på hittil. Instruktøren hadde passende musikk som han mikset selv, blanding av trans og gammel 90 talls pop. Det var drit gøy med Vengaboys og Captain Jack, selv om svetten ilte nedover og jeg var kanonrød i tryne ga dette meg den lille ekstra dytten. Jeg klarte til og med å stå å sykle nesten hele de 40 minuttene, med noen korte pauser som instruktøren la til. Da jeg var ferdig var jeg lykkelig og glad for at jeg kunne kjenne forbedring fra første timen. Synne var også super snill med komplementene:D

Nå må dere ikke tro jeg har blitt helt treningsnarkoman her og at jeg ikke koser meg i helgene, for det gjør jeg. La meg male et bilde: Etter trening dro jeg meg hjemover, rødspregt i trynet og andpusten gikk jeg inn i Chaoshien (Chaoshi, er et lite supermarked/ kiosk, som har det mest nødvendige av matvarer), jeg ytrer ut et andpustet Nihao til mannen i kassa, jeg subbet beina målrettet bort til grønnsak...jeg mener vinhyllen, plukker frem en Jacobs Creek (de har faktisk 3 ulike typer, det er ganske amazing), og subber videre bort til mannen i kassa, mens jeg puster tungt. Han ser på meg med store øyne. Jeg betaler de 128 kr og subber videre ut med en tom vannflaske i den ene handa og en full rødvinsflaske i den andre. Det var et vakkert syn! Så fort jeg kom inn døra ringte jeg Pyro og bestilte en Hot'n Spicy Pizza, det var himmelsk godt!

Jeg fortalte jo at Vidar, typen til Kine kom for å besøke henne forrige uke. De hadde det fantastisk... vedder jeg på! Thomas kom ikke.. Jeg visste jo at han ikke kom, han har jo skole han også og ikke noe høstferie som andre mennesker. Det å se Vidar og Kine sammen fikk meg igjen til å tenke på hvor utrolig mye jeg savner han her:


Nå er det 10 uker til vi skal hjem, der virker ganske kort, sånn i forhold til at jeg ikke har en eneste Kinesisk venn, og kinesisken min er ikke akkurat super, men det virker lenge i forholdt til at jeg ikke har sett kjæresten min på 100 dager! Jeg ser han jo på skype, men det er ikke det samme. Jeg skal nok klare å holde meg i aktivitet når jeg kommer hjem også ja, selv om jeg ikke har noe treningsstudio;)

Helgen gikk for det meste til å skrive stil og forberede meg til Kouyu timen (som det viste seg at jeg ikke trengte å forberede meg til allikevel). Nå til fredag har jeg nemlig 3 midtterm eksamener. Det er helt grusomt, alle de 100 dagene jeg har brukt på å tilegne meg kinesisk språkkunnskap er borte! Jeg brukte hele gårsdagen bare på å pugge glosene til det ene faget. Det er bare fire kapitler, men det meste var forsvunnet. Man blir en smule frustrert over sånt.

Sånn ser det ut når jeg gjør lekser:D
Sånn ser jeg ut når jeg gjør lekser!

Sånn ser den 866 tegn stilen ut!
Så en liten syns synd om Kine melding; Stakkars Kine, hun hart eksamen på torsdag som også er hennes bursdag, så jeg syns alle skal gå på bloggen hennes og muntre henne opp! Siden Kine har bursdag midt i eksamenstid må vi vente til fredag med å feire, men da har vi dobbel grunn til å gå ut å feire. Det blir utrolig chill. Nei, nå får jeg nesten gå tilbake til å lese om helseproblematikken i Kina på Kinesisk...




mandag 3. oktober 2011

Julegaveshopping på silkemarkedet!

For noen uker siden dro Kine og jeg på Silkemarkedet for å handle Julegaver, og jeg fikk min første opplæring i det å prute. Jeg var ikke så god med en gang, men etterhvert ble jeg ganske flink. Nå synsjeg det fungerer ganske greit. Mange sier at man skal ta halvparten av det selgeren sier, men du må si mye mindre. De kan finne på å si at an skjorte koster 1500 kuai, som er ca 1300 norske kroner. Så jeg pleier å tenke at kuai og kroner går for det samma. Uansett når de sier 1500, eller "1500, det sier vi til amerikanerene, men du er så pen også kan du Kinesisk, så du skal få den billig av meg... bare 1200!" Da må du for guds skyld ikke finne på å si 600! Jeg sier 20 eller 30, jeg veit at jeg kan få den for 50. Det er ikke alltid det fungerer, men du bare begynner og gå og da skriker de 50 etter deg. I dag, når vi endelig skulle forlate markedet, dro skjortedama tak i meg og var desperat etter å få meg til å kjøpe flere skjorter. Folk hylte 200 kuai for en the north face jakke, så de virket desperate i dag, normalt så begynner de høyt.


Jeg fikk hvertfall handlet de julegavene jeg kunne i dag, nå tror jeg ikke det er mer jeg skal ha på det silkemarkedet. Jeg kan jo ikke akkurat vise hva jeg kjøpte i julegaver, siden det for det meste er familien som leser denne bloggen, men jeg kjøpte selvfølgelig ikke bare julegaver til familen.. jeg kjøpte julegaver, eller generelt gaver til meg selv og det skal dere sannelig få se på:


Først bar det vei til solbrille etasjen, her fant jeg to fine par og jeg fikk også med bok og ha dem i:D


Like rundt hjørne fant jeg denne "mac" sminken, men jeg likte fargene og gleder meg til å prøve meg litt frem! Etter det begynte vi å lete etter julegaver, så jeg fant noe til Anders, Henrik og faren til Thomas, men det vil jeg ikke vise her. Etter dette dro vi ned til nederste etasje som er helvetes etasjen. Her har de vesker og sko!




  

Så alt det du se på bildet under har en samlet pris på 470 kuai som er ca det samme i norske kroner siden den Kinesiske Yuan er så sterk om dagen.  Jeg må jo bare si meg veldig fornøyd med alt dette:D




søndag 2. oktober 2011

Endelig har vi en mann i huset og det er Golden Week!

I det jeg skrev overskriften kom jeg på at jeg ikke har noe bilde av denne mannen! Mannen er Vidar, og han er den fantastiske kjæresten til Kine som har kommet hele denne lange veien for å gi meg dette:


Nå vel, han kom vel heller for å gi å få noe annet, men det vil jeg ikke gå videre inn på:P Det er altså Golden Week her i Kina som vil si at vi har fri helt frem til neste mandag. Det var virkelig på tide, for jeg kjenner at jeg var veldig sliten nå. Jeg har sovet dårlig om nettene og skulket faktisk Hanyu og Kouyu en gang denne uken. Jeg har bare rett og slett ikke fått sove og når man ikke sovner før i firetiden om natta så orker man ikke stå opp halv syv for å gå på skolen. Jeg sendte meldig til læreren min i Kouyu, for jeg har vært borte en gang før fra timen hans også, og beleilig nok så var det da vi skulle ha prøve. Jeg forklarte at jeg er en seriøs elev og at jeg har øvd på prøver også videre. Han svarte at det var ikke noe problem fordi jeg var en flink elev så det skulle jeg ikke bekymre meg for! Da ble jeg litt lettet og jeg har faktisk sovet bedre etter det.

På lørdag dollet jeg meg opp med den nye kjolen fra H&M og det nye skjerfet fra silkemarkedet, så da lekte jeg meg litt med glamourtankene så dette ble resultatet av den lekingen:



Da vi gikk ut sjekket jeg postkassen og det var den en pakke til meg! Yey, endelig fikk jeg en pakke fra min kjæreste:


Jeg er veldig fornøyd, og skal spare sjokoladen og spise litt i ny og ned, det er lettere når man veit at det er det eneste man har hihi. De har god sjokolade her også, men det er noe med det når man er i et annet land og man veit man ikke kan få det på en god stund.

Ellers så føler jeg meg ganske flink når det kommer til trening. Synne og jeg dro å trente på fredag før vi gikk ut, så det er jo ikke så verst syns jeg! Siden det er Golden Week så er trenings-studioet stengt frem til onsdag så hva gjør man da? Jeg er fyllesyk, i tillegg til at jeg har vondt i halsen og er snørrete, men jeg har et mål og det skal jeg klare. Så etter at jeg sto opp, det vil si ut på ettermiddagen jogget/ gikk jeg opp og ned 40 etasjer, og hoppet tau i 10 min:


Yey, er jeg ikke phresh! Etterpå spiste jeg denne frokosten:

 
Jeg føler hvertfall at jeg er på god vei, men jeg er alltid ubergenki når jeg begynner med noe, så utfordringen blir å fortsette å være like flink. JO! Det glemte jeg nesten. Jeg er ikke lenger jomfru! Ehh.. ja det vil si, jeg har fått min første feite kommentar her i Kina. Da vi var å trente på fredag kom en av trenerne bort til oss og så på oss og spurte Synne: "Er alle nordmenn like tjukke?" Hvorpå jeg svarte: "Nei, nei, det er bare oss to:P" Synne lo, og minnet meg på at da her jeg endelig fått en sånn kommentar jeg også. Jeg syns fortsatt det var bedre å få den kommentaren på trenings-studio enn på massasjestudio. På trenings-studio så gjør jeg hvertfall noe med det, mens på massajestudio så blir man bare oppmerksom på det også skal du holde ut med at en liten tynn Kineser driver å klår og knar på deg mens han kommenterer at jo du hadde nok hatt godt av å gå ned noen kilo... Så det er Kina, eller Asia for deg, det er helt normalt og kommentere om folk er tjukke eller tynne:D