Simpelten fordi jeg er BEST!

Ja, endelig kommer det endelig et positivt blogginnelgg. De mørke skyene over hodet mitt har endelig lettet og det er gøy å være Lotte. De siste ukene har vært utrolig slitsomme og utfordrene, både privat som dere forsto ut i fra forrige blogginnlegg og skolemessig.

La meg starte med det jeg avsluttet sist. Ting går bedre med Thomas og meg, det er ikke perfekt, men det kan det aldri bli når man er i et avstandsforhold. Uansett vi har vært flinke å snakket med hverandre i det siste og ser vel egentlig bare frem til å se hverandre igjen. La meg si det sånn, jeg skal aldri være i et avstandsforhold så lenge igjen uten å se hverandre, for meg er det bare ikke verdt det. Det tærer så utrolig på kroppen mentalt og ødelegger for mye av opplevelsene man skal ha når man faktisk studerer i et annet land, men alle er forskjellige og noen takler sånt bedre enn andre. Nå er det akkurat 3 uker til jeg sitter på flyplassen i Beijing og venter på å ta flyet hjem! Woot woot!

Så, over til en annen ting bloggen min har handlet mye om i det siste, min nye endrede livsstil. Eller den har ikke blitt så endret og jeg er absolutt ikke sunn, men jeg trener, prøver å trene så ofte jeg kan opp i dette skolehelvete. Jeg må bare si at Synne er den mest stå på dama jeg har sett når det kommer til trening, hun er kjempeflink, tror hun trener sånn 5 ganger i uka hvertfall. Det gjør ikke jeg! Jeg kommer meg på trening sånn ca 3 ganger i uka, og jeg syns det er ganske bra jeg. Jeg jobber drit hardt når jeg først er der. Jeg deltar for det meste på spinningtimene og nå skal jeg fortelle om mitt forhold til spinning; første gang jeg dro på spinning var i Norge på treningssenteret i Nydalen, jeg trodde seriøst jeg skulle dø! For det første, når jeg sykler sitter jeg komfortabelt på setet, men sykler tungt, og her skulle vi stå.. Så jeg sto i vel 10 minutter før jeg fikk pusteproblemer, du veit sånn hvor du puster inn men du er helt tett så du får bittelitt panikk, dette gjorde at pulsen ble så høy at jeg måtte bruke de resterende 40 minuttene på å roe meg ned, så jeg sverget at jeg skulle aldri gjøre noe sånt igjen. MEN, det har jeg altså gjort, minus pusteproblemene. Det skal sies at min første tur på spinning i Kina minnet meg om den gangen i Norge, alle sto på sykkelen gjennom hele timen, noe jeg ikke klarte, jeg sto kanskje sånn i hvert refreng av en sang, men så måtte jeg sette meg ned. Men nå dere, nå står jeg gjennom hele timen! Jeg er blitt drit flink og virkelig kommet i spinningform og det er gøy, mest fordi instruktørene er kjekke og spiller bra musikk. På siste spinningtime kom en av de kjekkeste instruktørene bort til meg og Synne, han sa ett eller annet og jeg ser Synne nikke ivrig og si JA, jeg ser at han ser på meg også og jeg bare sier Ja og smiler, han smiler tilbake. I det han har gått spør jeg Synne og hva det var han sa.. Han spurte om vi hadde gått ned for det syns sa han. Hurra! Ja for jeg har gått ned dere! Ikke mye i forhold til hvor lenge jeg skal ha trent, men jeg har gått ned! Jeg har gått ned fra 105kg til 100kg på en god dag. Målet mitt var å være under 100kg før jeg kommer hjem og det håper jeg at jeg skal klare.

Vi har den siste uken hatt eksamener igjen, så jeg har sitti ca 10 timer etter skoletid og lest og pugget. På fredag skulle vi nemlig ha Kouyu- og Hanyueksamen, Kouyueksamen var at vi skulle skrive en tale og holde den foran alle i klassen, på Kinesisk selvfølgelig og helst uten noe notater. Jeg vil bare si det med en gang, jeg hater å holde taler, jeg blir super nervøs og syns det er utrolig ubehagelig. Jeg hadde nå pugget talen min utenat og den var på ca 6 minutter. Ikke bare var det å holde tale, men dette var også en konkurranse... Den som ble vinneren skal holde tale torsdag til uken i en konkurranse med 10 andre på ditt nivå foran hele fakultetet, men dommere og hele pakka. Gjett hva dere, jeg vant konkurransen i klassen! Jeg syns jo det er kjempegøy å vinne, men det å holde en tale er ikke akkurat "my cup of tea" som sagt, men jeg skal gjøre det for det er noe som er gøy å se tilbake på. Kine vant også konkurransen i sin klasse, men valgte å si nei til hovedkonkurransen. Av de 10 som skal konkurrere mot hverandre er vi faktisk 5 Nordmenn som er valgt ut, så det er 50% sjangs for at en Nordmann går av med seieren og det er jo litt gøy. Jeg gidder ikke fortelle hva talen min går ut på fordi Kine og jeg har tenkt til å filme hverandre holde talen og legge den ut på bloggene våre med tekst. I går kveld fikk jeg vite noe læreren min ikke sa til meg, og det var at etter talen kommer dommerne til å stille deg spørsmål! Shit, det gjorde ikke ting bedre, de sa at mange ikke forstår  hva dommerne sier en gang, så jeg har lagt en slagplan for å sjarmere dommerne i senk om jeg ikke forstår hva de sier, jeg skal bare synge: "对不起我的中文不好，对不起对不起，我不知道你说什么" (duibuqi wo de zhongwen bu hao, duibuqi duibiqi, wo buzhidao ni shuo shenme) som betyr, "Beklager min Kinesisk er ikke noe bra, unnskyld unnskyld, jeg forstår ikke hva du sier" som igjen er en sang kouyuklassen vår skal synge på konkurransen. LOL Her er forresten sangen, den er veldig søt ta en titt.
La meg bare forklare først: I Kina så er det hvilken tone du bruker når du sier et ord som forteller hva du sier så shui jiao og shui jiao i ulike toner betyr enten sove, eller shui jiao som er en type dumpling. Det er det sangen bygger på:



Hanyueksamen følte jeg også at gikk veldig bra, men jeg våkner fremdeles om nettene og kommer på feil jeg har gjort, så jeg vil bare få tilbake eksamen fort så jeg kan slappe av. Denne helgen har vært en skikkelig slappe av/ha det gøy helg. På fredag var vi ute på Helens, Lørdag spiste vi frokost klokka 14.00 på T.G.I Friday, vi spiste biff og spareribs! Så var det fest hos Tonje, Silje og Lars hvor det gikk hardt for seg med Tequila og Limbo. Jeg holder på å laste opp en video av Kine som Limbomester på YouTube nå, men det tar en evighet. Etter jeg er ferdig med dette innlegget skal vi på China Technology and Science museum! SÅ ting er bra dere! og jeg er simpelten BEST.

Min verste uke i Kina til nå..

Jeg har ikke skrevet noe på bloggen på en stund nettopp fordi jeg ikke vil behandle bloggen og dere som min private emo-dagbok. Når det er sagt så føler jeg at jeg må skrive ned noe ellers så klarer jeg ikke å fokusere på det jeg trenger å fokusere på akkurat nå. Jeg sitter å prøver å pugge på gloser, men sitter bare å tenker på alt eller det ingenting som har skjedd i løpet av uken.

Det jeg skal fortelle nå, er for noen kanskje en privat sak og jeg burde kanskje holde for meg selv, men jeg er jo ikke akkurat en veldig privat person, og jeg trenger å reflektere og få dette ut.
Denne uken har vært ekstremt har på meg fordi Thomas og jeg hadde en kjempekrangel forrige søndag som egentlig ikke handlet om noen ting, men endte med at handlet om absolutt alt. Det var en krangel vi ikke hadde tid til å fullføre. Jeg og Thomas krangler aldri, vi var sammen i et år før vi hadde en skikkelig krangel. Grunnen til dette er at vi er perfekte, neida, vi er ikke perfekte, men vi snakker sammen, vi snakker mye sammen. Vi ble enige før vi ble sammen at det aller viktigste i et forhold er kommunikasjon, har man det så har man alt. Vi ble enige om at vi skal aldri gå å irritere oss over ting, men heller si i fra, uansett hvor lite det er. For det er de små tingene som plutselig blir til de store grusomme kranglene. Når jeg sier de små tingene, mener jeg ting som at jeg foreksempel har en tendens til å la den tomme dorullen ligge igjen i beholderen mens jeg setter den nye over, for Thomas og sikkert de fleste er dette et irritasjonsmoment, det er en ting jeg ikke tenker over at jeg gjør, så jeg kan jo ikke forandre på det med mindre noen sier i fra sant! Så nå prøver jeg å huske på det så ofte jeg kan, det er jo ikke noe vanskelig. Samtidig blir jeg irritert hvis han presser seg fram og inn i skuffer og skap på kjøkkenet uten å be meg passe meg. Dette er småting som folk ville sagt at ikke var noe å bry seg om. Men hello! Hvis du har det, så har du en liten ting til, så plutselig en dag har du lavt blodsukker og lunta er kort så smeller det! Det er veldig greit og kunne unngå det sant? Så Thomas og jeg har vært ekstremt flinke til å kommunisere, vi har vært flinke til å lese hverandre uten å trenge å si noe, helt til jeg flyttet til Kina.

Det er ikke så lett å lese hverandre når man er et kontinent pluss pluss fra hverandre. Det er ikke lett og kommunisere, men det er lett å bli usikker og lett å irritere seg. Så denne søndagen forrige uke så skjedde det. En sliten søndagskveld med final cut problemer for min del og en sliten helg med bare jobbing for Thomas sin del. Hver for oss så hadde vi hver våre irritasjonsmomenter, som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, en tid hvor vi kanskje trengte hverandre mer enn noensinne, men desverre ingen av oss var der for hverandre, vi var for oppslukt i våre egne problemer. Jeg skal ikke gå inn på hva krangelen gikk ut på, for å være ærlig husker jeg ikke deltaljene, men jeg husker hvordan det føltes og anklagene og beskyldningene vi kom med til hverandre. Og jeg husker usikkerheten i mitt hjerte og hvor ekstremt vondt det gjorde. Thomas hadde ikke tid til å snakke ferdig. Dette var den mest upassende dagen vi kunne finne på å krangle. Thomas skulle på premierefest og konsert, og til uken så skulle de ha et helvete på skolen så da hadde han ikke tid til å prate. Jeg følte meg neglisert og som nummer to. Jeg føler meg vel egentlig sånn fremdeles. Jeg ville heller ikke prate med han på mail, for jeg føler at man får ikke uttrykt hva man føler på en mail, og det er lett å misforstå. Så jeg sa at jeg ikke ville snakke før vi faktisk kunne snakke mer enn ti minutter. Jeg gikk hele uken og var usikker og fikk ikke noe svar. Til slutt ringte jeg han på Torsdag og spurte når han hadde tid. Da han sa at han ikke hadde tid før på mandag trodde jeg at verden min skulle rase sammen. Vi klarte å avtale klokken 01.00 Kina tid på fredag.

Jeg gikk ut på fredag for å prøve å få tankene over å andre ting og ikke henge meg opp mine egne tanker. Jeg snakket med en venninne om denne saken, vel og merke hun var full, men hun fikk meg til å stille spørsmål til mitt forhold til Thomas. Jeg veit at jeg vil leve resten av mitt liv med Thomas, men det er ikke gøy å føle at man er alene om den følelsen. Jeg er en ekstremt følsom person. Bare spør mamma. Jeg føler det er en byrde å være så følsom som jeg er og prøver av og til å distansere meg fra det, men da er jeg ikke meg selv og jeg blir mer slem og kald. Mye av de vonde følelsene jeg sitter inne med og usikkerheten er kun skapt av avstanden jeg har med Thomas og det at jeg føler at han ikke forstår hvor vanskelig det er for meg og stå på utsiden å se han skape nye venner og nye opplevelser som jeg ikke kan ta del i, venner han skal ta med seg hele livet. Jeg føler også har han ikke lar meg ta del i det og blir sur hvis jeg spør om hva han har gjort når han har vært ute på byen, og når jeg spør hvem den jenta som overnattet var. Jeg spør ikke fordi jeg ikke stoler på han, men fordi jeg er glad i han og vil føle at jeg er en del av livet hans og det skader ikke å roe ned nervene heller. Jeg stoler på Thomas, men det betyr ikke at jeg stoler på alle de andre jentene. Thomas er en kjempe kjekk og en fantastisk person, hvem ville ikke prøvd seg på han!

Vi fikk pratet sammen natt til lørdag, det var mye gråting fra min side og det var ekstremt vanskelig. Jeg veit ikke helt hva vi kom frem til egentlig, det var veldig mye frem og tilbake. Men vi fikk hvertfall snakket sammen, så får vi se hva som skjer fremover. Jeg har sendt han en mail siden det, men har ikke fått noe svar. Han sier jo at han ikke har noe tid, men det er trist å ikke få noe som helst svar, jeg føler at kommuniskasjonen svikter oss helt. Nå er det bare 35 dager igjen, får håpe vi overlever det.

Usikre Lotte

Klassetur Til Shandong

Jeg har hatt masse problemer med både å lage og å få publisert denne videoen på grunn av at jeg bruker noe musikk jeg ikke har rettighetene til. Jeg har nå hvertfall fått lastet opp filmen på facebook, der er den offentlig så det vil si at de av dere som har venner og familie som vi se filmen, skal fin ha muligheten til å se den. Det er bare å kopiere facebooklinken under.

Klassetur til Shandong (film)




Jeg prøver også å få lagt den inn her:D

Mens vi venter!

Vi har vært i Shandong provinsen i helgen, der har vi besøkt flere flotte og historiske steder. Jeg har selvfølgelig filmet en hel del som jeg kan vise til dere, men det tar tid å klippe det sammen. Jeg har holdt på i et par tre timer i dag allerede og har grovt klippet sammen ca 3 minutter og der er ikke mer enn begynnelsen av turen vår. Så dette vil ta bittelitt tid, men den som venter på noe godt venter ikke for gjeves og jeg regner med å ha det ferdig i løpet av helgen.

Mens dere venter på Shandong videoen kan dere jo ta en titt på filmene jeg har laget hvis dere ikke allerede har sett dem. Her er de i kronologisk rekkefølge: