I går var det lillejualften og vi var på runde rundt om kring for å levere julegaver, jeg glemte jo at jeg hadde med meg kamera, det kom jeg først på når vi var ankommet siste stopp, nemlig pappa.
Denne kjekke mannen er min far! (han er opptatt)
Vi var først hos moren til Vidar og ga gave til Kine, der var de midt opp i juletrepynting, noe Kine ikke forsto noenting av og prøvde å henge ting på treet, men det ble feil hele tiden.. neida, treet var et av de fineste jeg har sett, men gammel typisk norsk julepynt, jeg likte det godt.
Etter det bar turen videre til Anette og Cicci, der fikk vi smake nybakt goro og på tre kvarter så hadde vi hentet inn et halvt år!
Deretter bar turen til Mamma, Helge og Tobias, de hadde ikke begynt helt med pyntingen enda, men det var like før, og i god juleånd fikk jeg et glass eggelikør, kranglet litt om hvem som hadde lagt hvilken julepynt og kritisert fottøyet mitt, alt er som det skal med andre ord.
Neste stopp var Pappa! Alle var til stede, samt en ny liten krabat ved navn Siko, her er en liten bildeserie av den skumle Thomas som frister små valper med øl..
Det var AASS uten så det var ikke så interessant allikevel. Det var nå valpen som fikk mest oppmerksomhet den kvelden.
Siko The Conqueror
Endelig sammen igjen!
Hele familien samlet seg rundt TVen ogdet var tid for Grevinnen og Hovmesteren:
Henrik øver seg på å bli modell
Til slutt, krabaten selv!
Til slutt vil jeg gjerne at dere tar en titt på luke nr 24 på bloggen til filmskolen for der har klippekullet laget en morsom video. Den er basert på denne traileren:
Ja, det var altså en liten Julehilsen før det braker løs! Nå må jeg nesten sminke meg og gjøre meg klar til en helaftens julekveld med Familien Grotmol:D
(fikk ikke postet det før jeg kom tilbake til Norge da!)
Oi! Jeg har jo ikke skrevet noe siden November jo, da er det vel på tide med en liten oppdatering. Det er jo egentlig helt sinnsykt mye som har skjedd her i Beijing den siste tiden, dette i kombinasjon med at internett her er dødstregt har gjort at jeg ikke har giddi å skrevet noe.
Hmm prøver å tenke på hva som har skjedd siden sist.. må nesten lese det forrige blogginnlegget for å se når sist var, vent litt.. .. .. ok, jeg var ferdig med nesten alle eksamner, jeg fikk 96% på Kouyu eksamen, 92 % på Hanyu eksamen, så de marerittene om at jeg hadde gjort feil var ikke noe å bekymre seg over. Så var det denne helvettes Yuedu eksamen da--- Læreren vår er jo en ektremt dårlig lærer, hun har egentlig ikke lært oss noen ting, og jeg tror hun veit dette, så derfor fortalte hun oss hvordan eksamen skulle være og hva som skulle komme på den, slik at vi ikke skulle trenge å lese på alt det andre, men bare det mest nødvendige. Dette er helt latterlig, men hun vil jo "save face", det hele endte med at jeg leste seks timer dagen før og endte opp med et resultat som var latterlig bra; 98%, men det er jo ikke akkurat noe jeg er stolt over, det skulle jo bare mangle når vi visste hva som skulle komme på prøven.
Jeg fortalte jo at jeg vant talekonkurransen i klassen og skulle holde tale foran sånn 200 mennesker... Hvis dere går på bloggen til Kine, så ser dere noe bilder fra det også. Det var ikke bare ti stykker fra våres nivå som var med, men 10 andre også, fra eliteskoler som Yale og Princeton. Det var selfølgelig den franske dama med dårlig akksent som vant, jeg er sikker på at det er fordi skolen vil ha god guanxi (godt forhold) med Yale. Etter min mening burde Isak ha vunnet. Han var helt overlegen! Alle lo så de omtrent lå på gulvet, og da snakker jeg om dommerene. Han snakket om sin ideal familie og hvordan han skulle ha en dansk kone og hun skulle selvfølgelig være hjemmeværenede og hvordan det var helt greit å slå barna. Han spilte på alle de steriotypiske strengene. Til slutt ble han spurt av dommeren om han var et lydig barn som liten. "Nei" svarer Isak, før han snur rett om å går av scenen. Det var legendarisk! Jeg fikk nå et diplom, og et Beida bokmerke.
Samme uke var vi på middag hos den Norske Ambassaden, hvor vi traff viktige ambassedefolk og "viktige" ambassadefolk, samt Kinesere som studerte norsk. Kineserne var helt fantastisk flinke i norsk og jeg ble nesten pinlig berørt da jeg tenkte på hvor dårlig min kinesisk var i forhold til deres norsk. De hadde bare studert i 3 måneder, men var kjempeflinke og hadde faktisk veldig bra uttale. De hadde fått seg norske navn som Vidar og Silje samt byer de liksom skulle komme fra. Skal legge inn en link her hvor du kan se en video av dem introdusere seg selv og synge "hvem kan seile for uten vind" på norsk og kinesisk. Vi nordmenn var også veldig imponert over maten, eller det skulle vel ikke så mye til, det var lasagne der og det var mer enn nok.
Da nærmet den store dagen seg! Julebord. La meg bare si en ting, jeg har aldri vært på et så fancy julebord før i mitt liv. Julebordet ble holdt av Klubb Norge på St Regis Hotel i Chaoyang. Det var et drit fancy hotel, hvor Kine og jeg hadde photoshoot på toalettet (det å finne et rent toalett her i Kina er ikke bare bare, ikke at vi pleier å ha photoshoot på do...). Folk var pyntet og vi forsto fort at her var det ikke bare studenter fra Beida og BLCU, men selvfølgelig viktige ambassadefolk og "viktige" ambassadefolk, pluss bare viktige mennesker og mindre viktige mennesker med MASSE penger. Det var litt stivt, men som Kine pleier og si "det er bare jul en gang i året!" og i Kina er det da tydeligvis jul hver dag:P
Det var sykelige mengder med mat, og det var julemat! ribbe (liker ikke), pinnekjøtt (liker ikke), grøt (liker ikke), julepølse, kalkun, laks, reinsdyr, og masse masse mer, pluss et eget dessertrom med tilslørte bondepiker, riskrem og masse mer. La meg bare si det sånn at, det har blitt lite trening og mye spising i det siste... Festen fortsatte med budrunder, hvor folk virkelig skulle vise hvor mye penger og hvor generøse de var, for dette var ikke bare et normalt julebord, det var en veldedighetsmiddag. Vi skulle samle inn penger til mongolske barn og gi dem kull og en fotballbane. En dude kjøpte en middag for 8 pers. inkludert vin for ca 19000 kr! Ja, det var rike folk der...
Margrethe og Kine
Det ble servert mer enn nok alkohol
Kine som prøver seg på Aquavite, det falt ikke helt i smak:P
Videre var det storband som spilte Beatles, folk danset og var glade. Jeg skal vise noen klipp fra dette, etter at jeg har kommet hjem og det ikke tar en dag og laste opp en fem minutters film.
Når nettene blir lange og kulda setter inn, da blir ambassadefolk ekstra glad i å drikke og jeg var heldig nok til å være i nærheten med kamera når dette skjedde:
Ja noen drakk kanskje mer enn det man burde drikke i fint selskap. For mer bilder fra julebordet gå på bloggen til Kine.
Etter julebordet har det egentlig ikke skjedd så mye som er spennende å skrive om, vi har vært mye ute på Helens, spist og drukket og levd livet. Vi lever som sagt som konger i dette landet og er det en ting jeg vil savne så er det den friheten med at du kan gå ut når som helst, ta en taxi for en tier, spise middag for under femtilappen, og ta en øl for tiern. Gå å få en full kroppsmassasje (en time fotmassasje og en time kropp) for 120 kr, livet er rett og slett ganske herlig. Igjen som Kine sier "hadde man vært singel og uelsket" så hadde det vært helt perfekt. Men jeg har en kjæreste der hjemme som jeg elsker og savner ekstremt mye, så jeg kan ikke vente med å komme hjem til han. Det har vært et utrolig vanskelig semester her i Kina når det kommer til avstandsforhold og det er helt klart at det er ikke noe jeg vil begi meg ut på igjen. Det har vært mange tårer og mye krangling over ting man normalt ikke ville kranglet om. Så jeg håper bare ting går tilbake til så fantastisk vi hadde det, bare at vi nå begge har opplevelser vi vil dele med hverandre å bygge videre på.
I dag har vært en veldig aktiv dag, vi har hentet kjoler i Sanlitun, vært på eplehuset og oppdatert programvaren på macen gratis, postet 10 kg med ting hjem, spist middag med Natsuki og Asaki og nå er vi endelig hjemme og pakker siste rest, eller skriver blogginnelegg som jeg gjør. Så tusen takk for meg fra Kina, så sees vi i Norge:D
