The hardest thing...

I'm gonna do this one in English, the reason for this is that I just finished writing a short essay about what I find is the hardest thing to forget about China, this is an obligatory assignment given by our school, only it's supposed to be in Chinese, off course I am not gonna give you guys the Chinese version but rather the English one. It was only supposed to be a 1000 characters so theres not much depth, but here ut goes>>>>

What is it that is hardest to forget about my semester in Beijing, China? How can I just choose one thing among all the stuff I experienced? Every little experience changes a person, either for better or worse. But if I am to look at the Yuedu text “one little thing” written by Lu Xun (鲁迅) it should be something one regrets or that has influenced you the most! As a westerner you have your own ideals and thoughts about how the world works and how you can best interact with others, you have been taught how to address a stranger, you have been taught to help people in need, it is your duty to stop and help people who has suffered an accident, all this is obvious.

You also after 5 years studying at the university might think you know the best way to study and learn new things, just let me say one thing, forget all that you think you knew, as soon as you leave that plane and your feet touch Chinese ground, you will need to adjust and prepare yourself for the experience of you life, you will have to question all the things that you up till now have taken for granted and you will have to open yourself up to things that you will find shocking, disturbing, gross, fabulous, wonderful and extraordinary.

When a classmate and I first arrived at our hostel we were offered a glass of hot water, the sweat was pouring down our bodies, it was very warm and all we wanted was a bottle of cold water, but what we got was a hot cup of water. I looked at Kine and she understanding my bewildered look asked the question I was asking in my mind: “are we supposed to get a tea bag or….” “…Are we just supposed to drink the hot water?” I retorted laughing. We didn’t get a teabag so we just drank the hot tasteless water. Later on after having started class our teacher reprimanded us: “you will have to stop drinking cold water, it is bad for you!” We answered that we were so warm, so what else was there?

He told us that we were off course to drink tea, the tea would make your body used to the warm weather and we would get healthier, as he told us this he also told the whole class about sad little ol’ me who was so sunburned and if we hadn’t heard of it there was something called sun screen that we should use, you could buy it at the local drug store and it was cheap. I tried to tell him that unfortunately me skin was just naturally red, and it got even redder when I was warm, but he did not believe me.

We learned more and more during classes as well as on our free time (which there was very little of) about how to go about addressing strangers; I thought my our janitor was a little rude, because every time I went out he asked me where I was going, and when I got home he asked me where I had been, what business was it of his where I had been? However, I learned soon enough that this was just a polite way of addressing people who you saw everyday but didn’t really have a relationship with, in response you were just supposed to say “I am going out” or “I’ve been out”, the person questioned you didn’t really want to know where I was going or where I had been. But, I being brought up to be polite, had always tried to answer my janitor the best way I could and told him about my day using my crappy Chinese, I didn’t know that actually he didn’t care to know. I felt so silly…

The janitor asking me what I thought were private questions was not the rudest thing a friend of mine and I experienced. A friend of mine went to a masseuse parlor, and while she was lying there naked and the masseuse was massaging her body, he told her bluntly that she was too fat and it wouldn’t be a bad thing to lose some weight.I laughed so hard when she told me this, even though she herself was in tears. I too am a big girl, and when I was at the gym, training, our trainer came over to us, looking long and hard, finally he said: “Are all you Norwegian girls this fat?”  I answered with humor “No, it’s just the two of us!” In China speaking bluntly about a persons figure is normal and not considered rude, and I learned that I should not get offended when for example the girl at the convenient store comments that I always buy noodles and that it is bad for my health…

All this is small and insignificant by comparison, there are things that even made me question my morals and believes. Like the time when nobody stopped to help a girl that had been hit off her moped, this you can read about in Kine’s essay, because I have written too much already. There were several occasions when I encountered similar happenings, and every time I was shocked to see that you had to fend for yourself. I think this made me want to understand Chinese culture the most. I want to understand why? I tried asking my teacher why, and he gave me some answers, but I am still not satisfied. So I have decided to make this my main goal for this semester, trying to understand how the Chinese people can be such a collective minded people but still be such individualist. 

These are things I have a hard time forgetting among several others, and my stay in China, though short, has changed me and made me question the things I take for granted, these are the kind of trips I value the most.

All those blonde bitches!

Hello... hello......... is there anybody out there......

Det er litt sånn jeg føler at Lillehammer er, ikke at jeg har gjort så mye for å komme meg ut, men jeg har jo vært oppe i sentrum og det er jo ganske dødt, Norge er jo ganske dødt på vinteren. Jeg møtte en australsk dame på Helens i Kina en kveld jeg var ute og drakk. Det viste seg at kjæresten hennes var norsk og at hun hadde bodd sånn tre år i Norge eller noe i den duren. Hun sa at etter tre år så orket hun ikke mer av Norge, kjæresten er bra, men Norge med sitt jævla bipolare folkeslag og natur hadde hun fått nok av. Hun hadde kommet til Norge på vinteren, det var mørkt og trist, sola sto ikke opp før godt over ni og var borte igjen rett etter tre! 6 timer med nestenlys de dagene man var heldig nok til å få blå himmel! og hvor var alle menneskene? Hun hadde hørt at det var få mennekser i Norge, men var det virkelig så få? Ute på byen var det lite liv og folk var stort sett ganske gretne. Hun prøvde å få folk til å bli med ut i helgene, men de ville heller ligge på sofaen å se en film. Jævla isbjørner! Så kom våren og sommeren, nei da ville jo solen føkkings aldri gå ned! Den bare ble der, og det ble aldri mørkt nok til å sove, aldri rolig nok ute til å ha opp vinduet om natten, for det myldret jo av folk som var ute til langt på natt. Det norske folk hadde våknet fra sin zombie-tilstand og var fulle av energi og glede og skulle benytte en hver anledning til å komme seg ut å grille i parken. Det ser ut som det kommer til å regne i dag... neida, ut med engangsgrillen skal man uansett, om det regner, blåser, er bare en time til igjen med sol, man skal ut å grille og drikke øl med venner, eller ukjente. På sommeren i Norge så går man med sommerkjole eller shorts uansett vær, man må bare passe på å ha med ullskjerfet og paraplyen i veska, har man det så er man safe. Du skal faen ikke klage på været for etter et halvt år med kulde, is og vind så skal man nyte disse to månedene med sommer, som egentlig kanskje bare er to uker om man er heldig! Denne glade australske jenta, merket at hun selv ble mer og mer bipolar mens hun bodde i Norge og på vinteren måtte hun ty til vekkelampe, og til slutt orket hun ikke mer av sure gretne nordmenn om vinteren og überglade nordmenn om sommeren og hun flyttet til Kina. Well good luck to ya!

Dette var jo en beskrivelse av ekstremnorge, eller ekstrem østlandet (Oslo), men det føles virkelig sånn til tider, vi blir som små kaniner om sommeren og skal være med på alt med pølse i den ene hånda og sommerpilsen i den andre. Vinteren er bare trist, hvertfall i Lillehammer når man ikke er kjent eller har noen man kjenner her, ingen man kan møte å ta en kaffe med, og biblioteket åpner ikke før 11, så da ender det med at jeg sover til tolv, står opp, spiser frokostblanding, ser på dårlig daytime TV og spiller skyrim. Dette kunne jo ikke fortsette, jeg måtte jo få gjort noe skolearbeid, så jeg ble med Thomas på skolen og satte med på lesesalen på HIL. Etter en stund kjedet jeg meg veldig og ble sittende å se rundt på elevene som satt med nesa dypt ned i en svær murstein av en bok, jeg så på boken, så på personen som leste, deretter på hårfargen... hmm... jeg tittet meg rundt... hmmm... jeg reiste meg opp og tittet rundt, dobbel hmm alle er blonde..OMG dette er en hemmelig arisk skole hvor bare blonde har tilgang, jeg ble livredd, reiste meg opp og fortet meg mot døren, mens jeg tittet inn i hver rad så jeg til min forskrekkelse at hver og en, gutt eller jente, var blonde og etnisk norske. NOOOO hvor er allsidigheten blitt av, jeg kom til siste rad, mitt siste håp, jeg pustet lettet ut, det satt en brunette der.. all puggingen hadde gjort meg så utmattet at jeg hadde begynt å innbille meg ting, selvfølgelig var ikke lesesalen på HIL fylt med Hitler Jugend, men det var et morsomt avbrekk fra lesingen. Jaja tilbake til lesingen da, ingen unnskyldning til å flykte allikevel.

Ja så sånn har dagene mine vært. Nå til slutt så vil jeg fortelle om et spennende nytt band, eller de er nye for meg. Bandet er fra Norge og heter Phone Joan, de kommer ut med et nytt album nå som heter "+4791799466". Jeg har ikke hørt så mye på bandet, men den nye singelen deres "Damned" har virkelig gitt mersmak. Nå er ikke jeg en som pleier å skrive om band eller musikkvideoer her, men tingen er at jeg er en veldig stolt kjæreste! Thomas som er en del av produksjonsselskapet FolkeFiender har nettopp blitt ferdig med musikkvideoen til låta "Damned" og den ble offisielt gitt ut i går. Så ta en titt og kommenter gjerne på videoen:D 

Lillehammer og Kattepus

Siden jeg teknisk sett ikke har noe sted å bo i Januar, (noe som er fordi vi har leid ut leiligheten frem til februar) så skal jeg bo i Lillehammer sammen med Thomas frem til jeg begynner på skolen. Jeg begynner ikke på skolen før i 30. januar så det er en stund til... Da tenker du kanskje at jeg har en lang ferie hvor jeg kan gjøre hva jeg vil? I wish! Den 2. februar så har jeg muntlig eksamen i det helvetes yuedu faget jeg har ved flere anledninger i fjor uttrykte mitt hat for. Vi har 14 tekster jeg skal kunne lese flytende og oversette. Vi har vært igjennom alle, men de siste har vi gått veldig dårlig gjennom og jeg veit ikke en gang hva de handler om. Så jeg har lagt en plan:

Ja, jeg er ganske opptatt i ukene fremover, det er så sykt mye og jeg kjenner at min personlighet som etusiasten (jeg tok en personlighetstest i dag som Thomas fikk på filmskolen, her viste det seg at jeg var entusiasten og utretteren, fikk like høy score på begge) gjorde sitt beste ved å gjøre alt mulig annet i dag som å rydde, vaske klær, synge på en hjernevaskende takk Gud for Silvio-sang (Silvio Berlusconi), tatt bilder av leiligheten til Thomas og Åsmund og sett på Kaizerskonsert, fytti grisen jeg har vært produktiv..

Nå skal dere få se the fruits of my labour med en liten introduksjon av leiligheten; Thomas og Åsmund sin leilighet ligger 5 min fra togstasjonen, ned mot Mjøsa, det er rimelig kaldt her. Leiligheten ligger i loftet på et gammelt flott sent 1800-talls hus som dere ser her:

Med utsikt over Mjøsa, og det er ganske vakkert og nasjonalistisk egentlig.

Og nå skal jeg lede dere inn i det en smule klaustrofobiske kjøkkenet, det er veldig skrått tak som dere ser, så når man vasker opp må man stå på hjørnet fordi vasken vil bare skrus en vei..

 

Så er det rommet til Thomas, rommet er ikke så stor som det ser ut her, det er det som er så flott med vidvinkel veit du, alt ser stooort ut, ikke alltid like kult når man tar bilde av mennesker kanskje:P

 

 

Thomas har utsikt over nabohagen, mens Åsmund har utsikten som dere så der oppe.

Mens jeg vasket, ryddet og tok bilder fikk jeg besøk av eieren av huset:

 

 

 

Den var veldig kosete og satte seg til slutt i vinduet til Thomas for å titte utover mjø... nei naboens hage.

Ja da har jeg fått gjort enda en ting:D Det var en liten hilsen fra Lillehammer.

Litt fra Julen 2011 og Nyttår

 Godt nytt til alle dere som leser bloggen min:D Jeg har rett og slett ikke orket å skrevet så mye på bloggen siden jeg kom hjem, noe som sikkert er en positiv ting for det betyr vel bare at jeg har hatt nok å gjøre. Julen gikk unna i løpet av et øyeblunk og det er umulig å få besøkt alle.

Jeg personlig har aldri vært noe fan av julen, det er fint når den endelig er her, sånn når man setter seg ned rundt middagsbordet på Julaften, men før det så syns jeg det er slitsomt. Jeg gruer meg alltid så masse, jeg syns det blir lagt så høye forventninger til alt mulig og jeg føler at jeg ikke strekker til. Dette går ikke så mye på gavene, men at jeg føler at dette er den tiden man bør møte familien. Men det er bare så så mange dager i løpet av en Jul og jeg bor ikke i Drammen lenger og jeg har en kjæreste, så det er ikke like lett å se alle og jeg ender opp med en enormt dårlig samvittighet, spesielt nå som jeg har vært i Kina og ikke har sett dem på lenge. Men så tenker jeg, om jeg hadde vært hjemme så hadde jeg ikke sett de da heller... Men jeg fikk nå vært litt rundt, la oss starte med Julaften, du ser det pene treet over med alle de flotte gavene under, det er treet hos fam. Grotmol. Under kan dere se en gutt eehhmm mann mener jeg som gleder seg så mye til jul at han måtte ta en dans!

Thomas pakker inn gaver til MEG! Han får aldri til snurren skikkelig:P

Dette er Aksel broren til Thomas og hans bestemor som er litt blurra ut der, Thomas har alle de fine bildene av henne.

 Julaften var veldig hyggelig og vi spiste en masse god mat, etterpå var det gaveåpning, det var ikke helt sånn som jeg er vant til, men det var hyggelig uansett. Jeg er vant til at man tar en og en pakke, slik at pakken og den som har brukt masse tid på pakken får litt respekt å rekker å se om personen ble glad eller ikke, det er kanskje litt mer skummelt sånn, men veldig hyggelig. Siden Bestemoren var der, var det viktig å få unna litt pakker før hun måtte dra (som var allerede klokken 20.00). Det var ikke rent få pakker der heller. Til å kun være 5 stykker som skulle åpne gaver så var det helt enormt mye, og mange av dem var til meg, som du kan se under:

Jeg sendte Thomas en ønskeliste, men regnet ikke med at han så på det som en handleliste og rett og slett kjøpte alt! Jeg fikk en masse fine gaver og den som har blitt brukt mest siden jul, er nok Skyrim...

Min kjekke mann Thomas<3

1. Juledag var det Granny sin bursdag og det ble duket opp til fest. Dama fyller 79 år, men det ser absolutt ikke ut som hun fyller mer enn 60! Du ser det ikke så godt på dette bildet, men hadde jeg hatt genene hennes hadde jeg vært heldig, eller... nei ikke så heldig allikevel for da kunne jeg ikke vært sammen med Thomas, det hadde blitt litt ekkelt:P

"Thank God it's the tea I always wanted!" Granny er fra Scotland så jeg regner med hun snakker Scottish inni hodet sitt:D

Det ble alkohol den kvelden også

Veit ikke helt hva som skjer her, men tror ikke Thomas liker det..

3 Juledag var det min eldste lillebror Tobias sin bursdag, så da bar det avgårde til mamma og Helge for å feire at han ble 21 år gammel:D Først litt bilder av den typiske julepynten hos mamma:

Hvert år diskuterer vi om det er jeg eller Tobias som har lagd denne. Alle andre bortsett fra meg mener at det er jeg som har lagd den, jeg mener det er Tobias som har lagd den.

Er ikke helt sikker på hva den har med Jul å gjøre, men den er fin da:D

Jeg tror ikke dette er julepynt, men jeg syns de er så søte så jeg måtte bare ta bilde av dem

Nå tid for mat! Vanligvis så pleier det av være juleselskap hos mamma 2 juledag annet hvert år, men i år ble det utsatt, men det ble fremdeles 2 juledag maten. Det er så sykt godt og har masse masse hvitløk i seg, naaaammmmmmmm:

brød med innbakt ost, skinke og masse hvitløk

fra v.o: Brød, ovnsstekte poteter med hvitløk og basilikum, saftig kyllingfilet, salat og hvitløks rekedressing!

Gustav fikk også mat

Her er bursdagsbarnet selv

Mamma

Helge

Da var julen forbi, forbi forbi forbi (har hørt på verdens mest triste fortelling om Granteet). Dagen etter dro vi til Oslo for å møte Tina og Vegard.

Vegard bak baren på Unholy

 Da er endelig nyttårsaften her. Jeg skal fortelle kort om nyttårsaften før jeg gir meg. Nyttårsaften startet rimelig kleint. Da Thomas og jeg ankom Anette sitt hjem, var søsteren til Anette  der og Camilla. Det var hyggelig det, ikke noe kleint. Det var først da det andre gjestene kom det ble en smule stivt og kleint. De gikk bare rett forbi oss uten å hilse, så jeg ble litt pjaf, jeg veit at selv om du veit hvem jeg er så kan du hilse på meg allikevel altså. Dette var uansett ikke det kleineste øyeblikket. La meg beskrive hvordan det så ut, Anette og Cicci hadde gjort en strålende jobb med å dekke til et perfekt bord, med dekktallerkener, dekktallerken servietter, stoff servietter, sølvtøy alt mulig. Vi var alle kledd i finstasen og vi setter oss ned. Jeg har hilst på alle..FØR, bortsett fra en, David, som er grunnen til at vi alle snakket Royaly fucked up engelsk, eller det vil si veldig veldig Brittisk. Jeg følte det var som å være i Twilightzone hvor vi alle plutselig latet som vi var noen andre. Vi får forretten og det blir dødsens stille bortsett fra en kommentar "oh, this really was delicious, what a splendid job you two have done." sier noen rundt bordet med en super duper brittisk akksent. Jeg trodde jeg skulle dø, jeg kløyp Thomas så hardt i låret for å ikke bryte ut i latter, men jeg klarte ikke holde meg, det er som når du er i kirken og du veit du ikke har lov til å le men du bare må! Jeg lo og lo og fortsatte med å komme med kleine upassende spøker. Som da jeg så at han ved siden av med ikke hadde noen forrett, han fortalte meg at han var allergisk, hvorpå jeg lett svarte, "jammen så greit, hvis ting blir litt for kjedelig så veit jeg hvertfall hvordan jeg skal ta livet av deg." han blunket å så rart på meg... Det var mye annet karakterisktisk morsomt ved kvelden, men det er ikke noe jeg har behov for å skrive her. Det hele løsnet hvertfall litt opp etter at folk fikk litt å drikke, og det var en fantastisk koselig kveld med en masse god mat.

Min bestevenninne Anette

 

Da ønsker jeg dere igjen alle et godt nyttår, så nå skal jeg gå tilbake til å pugge til eksamen..