Så var det Jul igjen.. et litt skitzo innlegg!

Normalt når jeg skriver et innlegg her så pleier jeg å velge ut en overskrift for så å skrive rundt den, men denne gangen så veit jeg ikke het hva jeg skal skrive om så da får jeg vel bare skrive og så kommer overskriften kanskje etterhvert?

ballonger! Hvem liker ikke balonger!

Ja, nå kan dere lure på hva slags dans vi lærer i burlesken:P

Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe i det siste er fordi jeg trengte litt avstand. Jeg føler at jeg deler veldig mye her på bloggen og jeg forteller om det meste som skjer i livet mitt. Det er nok fordi jeg skriver jo for det meste for min egen del, for å kunne reflektere rundt det som skjer i livet mitt. Av og til så skjer det jo ting som kanskje man ikke trenger å dele med hele internettet også, selv i 2013 :P

Jeg har vært så ufatterlig lat i det siste! Ikke har jeg trent og ikke har jeg spist sunt! Nå må jeg virkelig skjerpe meg. Det er snart jul og det kommer til å bli nok av usunn og god mat da, så det hadde jo vært fint å varmet opp med litt god trening og sunt kosthold. Selv om jeg prøver å være sunn og flink så kommer jeg ikke til å være ekstra streng i Julen. Det er faktisk bare jul en gang i året og det blir for dumt å skulle avse den bare fordi du vil ned de 3-5 ekstra kiloene. Jeg sier ikke at du eller jeg skal proppe i oss alt vi kommer over, men vi trenger ikke si nei til alt vi blir tilbudt heller...

Jeg har snakket om før hvordan jeg har angst rundt juletider og at det ikke er noe jeg takler i det hele tatt. I år så har jeg gått inn med en ny attitude og bare bestemt meg for at sånn skal det ikke være. Jeg vil være glad, jeg vil være sammen med familie og jeg vil ikke stresse! For dere som ikke veit det, så er det slutt mellom Thomas og meg, så julen ble litt anderledes i år en hva jeg hadde trodd, dermed måtte jeg bare snu ting litt på hodet.

Først av alt, ja, det går bra :) Jeg føler at man kan liksom ikke si noe annet enn at det går bra, for det ligger så mange forventninger blandt folk av hvordan man skal reagere når noe sånt skjer. Alle har en mening om hvordan jeg bør føle og hvis jeg føler noe annet enn det som er forventet så er jeg i fornektelse. Alt jeg veit er at jeg har vært "alene" (bodd) alene i 2,5 år, så så store forandringen er det jo ikke:P Dette er egentlig det jeg har lyst til å skrive rundt bruddet her.

Endelig kom snøen! Jeg veit ikke hvordan, men hver gang google overfører bildene mine, så har den alltid noe snasent på gang, denne gangen la den på snø på bildet mitt.. (uten at jeg ba om det)

Så over til noe annet, hvordan skal vi overleve julen?
For min del så går det egentlig mest på samvittigheten. Jeg kan si ja til det meste av mat og godteri, men så sitter jeg og har superdårlig samvittighet etterpå. Så jeg tenkte at det som går an er jo å legge inn 30 min workout hver dag! Da tenkte jeg faktisk på en workout som du kan gjøre hvorsomhelst, nårsomhelst. Hvorfor ikke ta denne treningsrunden til Jillian Michaels hver dag i jula? Du er jo også sammen med familie/venner du kanskje ikke har sett på en evighet, så hva med å ta en times gåtur for å catche up?

Bli gjerne enig med deg selv om hvor lenge jula faktisk varer! Er det 3 dager eller er det en uke? Hvis det er en hel uke, så burde du kanskje være bittelitt strengere. Holde seg unna godteskålen helt frem til kvelden f.eks. Jeg veit at i de fleste familier jeg har vært på besøk hos, så står skålene fulle av godteri og nøtter hele dagen lang. Da blir det lett og lure seg inn en her og der i løpet av dagen. Men da blir det pluselig veldig mye.

Sett deg noen mål treningsmessig og noen mål spisemessig som ikke er for strenge, så prøver du å gjennomføre det :)

Jeg kommer nok til å være i Drammen fra den 22-27, så hvis det er noen som vil finne på noe, ta gjerne kontakt :)

Nærmere jul så skal jeg skrive en liste over mine mål og jeg kommer til å skrive opp en enkel treningsrunde som alle kan prøve seg på ;)

Skjørt og topp fra Collectif. Love it!

Vonde vaner er like vondt å vende!

Du veit når du er vant til å alltid gripe etter den største størrelsen i butikken? Du skal handle truser, strømper og sånne enkle ting som ikke alltid er like artig å kle av seg alt for i prøverommet, bare for å se seg selv naken i et grelt lys så alle celuitter, bulker, blåmerker og hår stråler frem.. Jo da griper du den størrelsen du er vant til at passer og håper på det beste.

Det var dette jeg gjorde her om dagen. Jeg stakk en tur innom HM for å handle noen strømper til Midnight Burlesque fotoshooten jeg skulle på, men samtidig så så jeg noen pysjshortser som så ganske deilige ut. Den ene var til og med halv pris så da slo jeg på stortromma :P Jeg grep med meg 2 stk og begge i størrelse L, jeg mener, pysj-greier skal jo være litt store og romslige, dessuten så syns jeg dem så ganske små ut!

Da jeg kom hjem og skulle prøve dem på så var dem for store.. Ja, jeg veit, dette er et skikkelig kvalmt skryte/syte innlegg, men sånt skjer bare ikke meg, så jeg må jo skryte litt av det når det faktisk skjer.. Den ene var bare mongo, den sitter jo på men er liksom skikkelig posete og stor foran, og mindre på rompa.. og så mye jeg hopper og danser rundt i leiligheten så kan det bli et problem.. Den andre var kjempefin og med leopardmønster, så det er vel derfor jeg syns den var så fin for det ser seriøst ut som samme modell, men den sitter også litt bedre.

Strikken er bare dritslapp, men den er jo helt brukanes..

Det som er litt kjipt med den størrelsen jeg har nå er at jeg er for liten til L men for stor til M, så man havner liksom i mellom et sted.. Samtidig så hadde min favoritt-nettbutikk; Collectif, Black Thursday salg, jeg tenkte jo selvfølgelig at jeg skulle gå totalt bananas! Men da jeg kom inn og fant det jeg ville ha, så var det ingenting i min størrelse igjen.. alt var alt for stort.. Så dette betyr vel bare at jeg har kommet meg ned til average-gruppen. Nå er jeg som de fleste andre...

Vi var bananfluer på fotoshooten til MD, med vinger, bein og følehorn. Det var syykt gøy og dere skal nok få se fler bilder når dem kommer ut! 

Det syns jeg er veldig rart å tenke på. Jeg er så utrolig vant til å se på meg selv som hun store hele tiden. Vekt er jo ikke alt, men noen ganger så sammenligner man seg jo med andre venninner og når jeg får høre at folk jeg alltid har sett på som et forbilde vektmessig og kroppslig sett faktisk veier mer enn meg så sier det et lite pling i hodet mitt. Nå er det på tide å faktisk se litt nærmere på seg selv. Ikke bare gå ut i fra at du fremdeles er stor bare fordi BMI-en sier det eller du mentalt føler det når du ser på deg selv.

Så ny mental/fysisk utfordring blir:
Gå innom en av butikkene du aldri pleier å gå til fordi dem alltid har hatt for små størrelser for deg og prøv om noe passer. (ikke bli trist om det ikke passer, da er det bare en dustebutikk allikevel:P)
Gå innom en butikk du pleier å handle ved og prøv klær i en til to størrelser mindre enn hva du er vant til! Min utfordring skal bli bukser!

                Favorittkjolen min fra Stop Staring. Det er den jeg hadde på meg til Vektklubb-bildet.

JO også har jeg gått ned til 78,2 kg nå! Ikke sååå langt unna hovedmålet lenger! 5,2 kg igjen og -27,8 kg siden Kina.

Hvordan finner man tilbake til motivasjonen?

Som sikkert mange har opplevd så er det veldig lett og miste motivasjonen litt sånn underveis. Noen ganger så sier det bare stopp. Du orker ikke fokusere på kosthold og det blir bare mer og mer vanskelig å komme seg på trening. Så hva skal man gjøre for å finne tilbake til denne gode motviasjonen du hadde i starten da?

Som dere kanskje forstår så har jeg sletet med mangel på motivasjon i det siste, det er også derfor det ikke har kommet inn noe nytt innlegg her. Jeg skrev et langt, fint innlegg om hvordan man kan gå frem hvis man syns en venn, kjæreste eller familiemedlemm har blitt for store og man ønsker å hjelpe, men dessverre så klikket maskinen og hele innlegget forsvant! Da forsvant også min motivasjon til å skrive noe nytt og jeg orket liksom bare ikke.

Det er heller ikke så lett og skulle motivere andre til å holde fokuset rundt trening og kosthold når man selv ikke klarer det. Så hva er det første du kan gjøre? Jo, du kan jo stille deg spørsmålet; hvorfor mangler du motivasjonen akkurat nå?

Hvis du føler deg lite motivert, bare se på han karen her, han har ikke gitt opp! (Bank robbery foot chase.. Wait for it!) 

For min del så var det rett og slett at jeg ikke orket, jeg hadde så mye jobb og andre private greier på siden og jeg hadde bare ikke lyst. Da ser jeg heller ingen vits i å presse meg selv, hvis jeg gjør det så mister jeg bare gløden helt og jeg ender med å falle av! Jeg syns det da er helt greit å gi seg selv en ukes pause, men det er lurt å sette seg noen små mål allikevel.

Dette er eksempel på målene jeg setter meg når jeg har en slik motivasjonsløs uke:
1. Tren hvertfall 1 gang i løpet av uken
2. dropp å telle kalorier, men vær allikevel ops på hva du putter i deg uten at det blir manisk. Prøv å ha normale dager, men gi deg lov til å kose deg litt, spis noe du ellers ikke ville spist, ting du savner.
3. Se tilbake på sunne oppskrifter og bilder du spiste i starte, hvorfor gikk ting så bra da?
4. Planlegg den neste uken for å få opp motivsjonen, skriv ned en ukesplan for mat og trening, noe som er realistisk.

Frokost på senga, dette er den vanligste frokosten jeg spiser sån 80% av tiden. 

Når jeg legger ned planen for den neste uken, så kjenner jeg at jeg blir mer motivert og tenker at det skal jeg klare. Samtidig så får kroppen slappet av med en uke "ferie" fra alt annet. Jeg liker også systemer, så jeg tok å ryddet kjøleskapet og gikk til innkjøp av små plastikkbokser slik at jeg kunne sortere ting i kjøleskapet mitt. Jeg valgte å kutte ferdig grønnsaker og legge i bokser slik at jeg lett og raskt kunne lage meg en salat når jeg ønsket det.
Jeg er nemlig ganske lat, og hvis det er ekstra arbeid, så gidder jeg ofte ikke og det ender med at jeg heller spiser noe ferdigmat. Men med ferdig oppkuttet agurk, salat, løk osv, så var det lett og slenge sammen en salat. Kjøleskapet så også ryddig ut og det ble mer inspirerende.

Tilbake på trening forrige uke etter 9 nattevakter...

Denne helgen så var det jo egentlig også duket for Midnight Burlesque sin nye produksjon: Comique le Tropique Extoique på Christiania Teater, men siden det ble stengt på kort varsel, så ble det dessverre utsatt til den 14 og 15 februar. Fortvil ikke, dette gjør bare at vi kan gjøre showet enda flottere! Vi jobbet hardt med å spikre alt sammen nå forrige helg og la meg bare si det sånn: det ser helt herlig ut. Det er bare å vente i spenning, gå og skaff deg billetter til Valentines helgen neste år hvor vi kommer til å dra deg inn i et tropisk paradis fyllt med fristelser og farer ;)

Nå gleder jeg meg bare til neste uke, jeg har kun sett Thomas 4 timer de siste 6 ukene, så det blir godt å komme seg opp til Lillehammer nå! Jeg skal sette som måle å få trent hvertfall 2 ganger i tillegg til burlesquetrening på mandag. I tillegg så skal jeg se om jeg ikke klarer å sette sammen en egen liten koreografi til Jule/elevshowet den 15 Desember;)

Hva slags mål har du satt deg?

Bilder fra Dia de los Muertos

Jeg har egentlig ikke så mye å si om denne dagen annet enn at det var fantastisk gøy og dere som ikke var der gikk virkelig glipp av et realt show!

Advarsel: mange selvdiggerbilder!

Det var opp av disse kistene vi kom da vi hadde vår Burleque-dans.

med dette flotte alteret i bagrunnen. 

Jeg øvde en gang tidligere på denne sminken, men jeg må si at jeg ble ekstremt fornøyd med resultatet! Håret sprayet jeg med rosa spray etter å ha satt det opp :D

Las Chicas Muertas: Miss Deadly Delicious and Miss Wolfie Woof-Woof

Vi tok egentlig ganske mange bilder av oss to sammen, men dessverre så var alle ute av fokus, enten en av oss eller begge to:P Sånn går det når man er småfulle og tar bilder ;)

Det fungerer dårlig å smile med Sugar Skull :P

Tequiliaen var selvfølgelig pålagt :P Det eneste som var kjipt med denne natten var at jakka mi ble stjålet :O ellers så var det en faktastisk kveld. 

Hvordan bli et sunnere menneske?

Nå er det helt sikkert mange som har fått med seg artikkelen som Vektklubb.no laget om meg i VG her nå på søndag. Hvis du ikke har det så kan du gå inn på denne linken hvis du ønsker å lese den:

http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236

Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.

Mitt forhold til vekt og slanking

1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.

Jeg ønsket derimot ikke å ta det til meg, hvorfor ikke? Likte jeg å være tykk? Brydde jeg meg ikke? Jeg veit ikke helt selv egentlig, men jeg tror det er mange grunner til at jeg ikke prøvde å gå ned i vekt. Jeg tror nok at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde noen tro på meg selv, eller slanking: Troen på at vedvarende slanking skulle virke.

Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.

Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.

Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!

Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!

2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.

Man ønsker alltid å gå ned i vekt raskest mulig, men det er så utrolig viktig å innse at det er ikke alltid det beste for deg i lengden. Jeg satte med i første omgang et mål på 20 kg som jeg skulle klare uansett hva, helst innen 9 måneder, men jeg har også et langt mål om å klare 30kg for da vil jeg ligge akkurat på 25 BMI. Underveis så har jeg hatt små delmål, 5 kg av gangen. Hvis du ser at du ikke klarer målet ditt innen den tiden du har satt deg, så må du forstå at du har ingen deadline. Det viktigste er at det går nedover uansett om det bare er 400g eller 100g i uka!

Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?

3.  Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)

Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.

4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.

Jeg mener ikke at du skal fortsette med dette resten av livet, men i starten av en livstilendring så er dette veldig viktig og hjelpsomt. Skriv ned alt fra den minste t-skjeen med olje du putter i panna når du steker. Forstå at det er kalorier i alt du putter i deg, men forstå også at kalorier er ikke det viktigste! 300 kalorier fra grønnsaker er ikke det samme som 300 kalorier fra pizza!
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!

Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.

5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha

strevd ræva av deg i en time, så er ikke det første du tenker på å ødelegge det med sjokolade. Nei, du får faktisk lyst til å lage deg noe sunt!
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.

Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.

Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)

For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!

6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.

Noen ganger vil du se at selv om du ikke har gått ned noe i vekt, så har du kanskje blitt mindre rundt livet? Andre ganger så vil du kanskje merke at du har blitt større rundt lårene, men kanskje dem har blitt fastere? Ja, du har et mål, og det målet er et tall, men du må også ta deg tid til å se på den personen du har blitt. Se på hva du har klart å oppnå underveis? Føl på det du har klart å oppnå! Ta deg tid til å være stolt over deg selv! Dette er kanskje her jeg sliter mest, det var dette med troen da;)

Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;)  Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D

Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.

Neste innlegg: 
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.

F.A.I.L

Noen ganger så kan det jo stå for Flotte Asskicking Interessante Lotte, men akkurat nå så mener jeg egentlig bare fail. Jeg hadde store planer om å lage et spennende og interessant innlegg om 30 days shred og hvor utrolig givende og lett det var og begi seg ut på, men det endte med failure!!

Så hva er 30 days shred spør du? Vel det er egentlig noe helt genialt som jeg så vel mente at gir alle en mulighet til å trene hver eneste dag. Her trenger du bare å gi max 30 min av ditt liv,  - og det inkluderer nedkjøringen- og etter 30 dager så skal du ha blitt et slankere og sterker menneske! Høres fantastisk ut ikke sant?

Det begynte faktisk veldig bra! Jeg hadde nemlig noen uker etter hverandre hvor jeg var selve kongen av trening og lå godt over 3000 kalorier hver uke, jeg kom meg til og med over 4000 den siste uken, men så sa det stopp. 30 days shred, er et treningsprogram laget av  Jillian Micheals, hvor du trenger å trene hardt i 20 minutter hver dag i 30 dager. De første 10 dagene gjør du level 1, deretter level 2 og til slutt level 3. Jeg begynte med dette i arbeidsuken min og jeg følte at dette er så absolutt ikke noe problem. Det kom jo også av at når jeg jobber natt så er jeg et vanvittig rutinemenneske så da går alt bra! Da jeg kom til dag 7 så måtte jeg hoppe over den, for jeg skulle i bursdag før jeg skulle på jobb. Da den 8 dagen kom så var jeg sliten og ville heller leke med Tina. Så den 9 dagen så tok jeg 2 stk på en og samme dag.. men så sa det stopp!

         

Jeg har veldig lyst til å lage et skikkelig innlegg om 30 days shred, og jeg har faktisk veldig lyst til å fullføre det, for bare på de 8 gangene jeg gjorde level 1 så merket jeg en forandring på kroppen, og dette var bare de lette øvelsene, jeg leste at level 2 var akkurat passe og level 3 var helt jævlig, så jeg vil faktisk klare og fullføre og ikke la det ende med FAIL. (Planen var å legge inn før og etter bilder for hver level).

Så det var altså den første failfølelsen denne/forrige uke.

Fail-følelse nr 2, kom med burlesken. Misforstå meg rett, jeg elsker burlesk, men jeg føler meg skikkelig fail på det til tider. Jeg er på mitt 3 "semester" nå, eller det vil si jeg holder på med kurs 4 og 5 og jeg suger balle på så utrolig mye. Det er masse av øvelsene jeg bare burde nailet nå, men jeg får det bare ikke til!

Ta f.eks Hagala, som for oss har blitt døpt til Kurompa, dette er en øvelse jeg burde klart i søvne! Jeg forstår og kan the basics, men jeg klarer bare ikke å få hjernen min til å bruke denne øvelsen med ulike akesenter. Jeg forstår at for mange av dere så er dette jibberish, men det er så føkkings irriterende og jeg blir bare så satt ut på treningen og føler meg så ræva når jeg ikke får til slike elementære ting.

                                         


Det er jo ikke bare kurompa jeg ikke får til, men magerulling begge veier vil heller ikke hjernen min at jeg skal gjøre, joda en vei går greit, men når man skal gjøre det andre veien så står jeg det som en dum gjøk, det dummeste er at dette skal gjerne gjøres med et lite kick med det ene beinet samtidig og jeg ser mer ut som jeg får et svakt epilepsianfall der jeg står...

                                             

                                                                 

Er det så jævla vanskelig da!!!

Så som dere forstår så er det ikke bare glamour med denne burlesken :P Dette er jo bare øving og mer øving, men jeg føler liksom at noen av disse tingene burde jeg bare kunne! ja, jeg veit også at man ikke skal måle seg opp mot andre mennsker, men de andre i klassen er så utrolig flinke og dem tar både koreografien og øvelsene ganske fort! Noen er bare ikke skapt for dans, men allikevel så er jeg gal nok til å stille opp sammen med Miss Wolfy Woff Woff i egen act, med egen koreografi...

Vi får håpe det ikke ender med dette på de dødes dag:

                                                         

Dette ble kanskje en smule negativt, men sånn er det noen ganger, man kan ikke alltid være superpositiv og som alle andre mennesker så har jeg også negative dager og man må bare innse at det er ikke alt man kan være mester i :P  

                                          

De Dødes Dag!

Nå er det ikke lenge til de dødes dag dere! Elise og jeg har jo laget oss en liten danse-duo og vi heter Las Chicas Muertas. Vi kan jo kanskje si at navnet er jo mer enn bare litt inspirert av acten vi holder på å lage til de dødes dag, men vi fant ut at det passer oss bra.

Vi er jo litt gærne og interessert i å vise en litt annen side av burlesken enn bare det klassiske, vi liker å leke oss innenfor det overnaturlige, ville, eksotiske og fetishens verden, derfor syns vi navnet "de døde piker" passet oss bra ;)

Jeg har jo endelig havnet på et eget navn som jeg liker også: Miss Deadly Delicious
Så nå er mitt alterego født og jeg er egentlig veldig fornøyd med dette!

De dødes dag eller Dia de los Muertos blir feiret i Mexico og i flere andre kulturer verden over. Hovedsakelig så handler det om å samle familie og venner for å minnes de døde og den feires den 31 oktober, 1 November og 2 November. På denne festivalen pleier man å bygge familie altere for å hylle de døde hvor man setter såkalte sugar skulls (pyntede skjellethoder, med blomster og andre flotte mønstre), blomsten marygold, favoritt mat og drikke. Det er en festival fylt med masse glede og dekorasjoner! Det er sikkert utrolig mye mer jeg kunne skrevet om de dødes dag, men jeg holder meg til dette foreløpig og om du ønsker å lese mer så kan du jo bare Google det;)

Så når og hvor skal De Dødes Dag feires i Oslo?

Jo, den skal feires den 1 november på utestedet Ingensteds som ligger rett ved siden av Blå. Her kommer det til å være streng dress kode, man må være utkledd som sugar skull/skjellett i en eller annen form, men jeg hørte noe rykter om at det skal være et sminkebord der, så om man har glemt å gjøre øynene mørke og få innhulede skinn så har man fremdeles muligheten, du må ikke komme som Jan Teigen i skjellettdrakt liksom :P

Så hva skjer her?
Ganske mye ettersom jeg forstår;) jeg vil ikke røpe alt, men det kommer til å bli fett og dere må jo ikke gå glipp av Las Chicas Muertas Burlesque underholdning heller ;)

Jeg var i Lillehammer i helgen og da jobbet jeg med å lage tassels og øve meg på å sminke en passende Sugar Skull som dere kan se under. En liten smakebit på en av propsene vi skal bruke i acten vår ser dere også her!

Retrobonanza!

I helgen så skjedde det masse gøy. Thomas kom hjem på fredag og det var utrolig flott å ha han hjemme en helg! På lørdag så vendte jeg hodet mot Drammen og høstens Retrobonanza på Union Scene. 

Heidi, Heidi og jeg skulle vise frem Retropikens kjoler og dette er jo ikke akkurat noe jeg har noe i mot! Retropiken har så utrolig flotte kjoler og jeg føler at alle er skreddersydd til meg, så det å få lov til å tusle rundt med fantastiske kjoler og dele ut muffins var ikke å forakte. 

Meg og vakre Heidi Raaen Oegema.
Bildet er hentet fra www.dt.no og er tatt av Camilla S. Bergland

Her ser dere Sunniva Ferrada som driver Retropiken
Bildet er hentet fra www.dt.no og er tatt av Camilla S. Bergland

Thomas kom litt etterhvert så da fikk vi tatt litt flere bilder, så dette innlegget blir litt mye meg også :P

Hentet fra Retropikens Instagram

Hentet fra Retropikens instagram. Den blå kjolen jeg har på meg her kjøpte jeg. Den er ekte vintage fra Tyskland og den er så utrolig godt bevart. Bare 300 kr kostet den! Syns den har en helt fantastisk blåfarge :D

Det var jo ikke bare klær på denne vintagemessen, men det fantes masse flotte duppetditter som man kunne kjøpe for en billig penge. Dette var jo også en stor platemesse, så du kunne finne masse kule plater hvis du ville det! 

Ikke bare kunne du se på flotte kjoler, lete etter bortgjemte skatter og drikke god kaffe fra Jovialen café, men du kunne få en gratiskosert av Death by Unga Bunga også! 

Denne kjolen som dere ser under her, er nok en av mine favoritter. Tror nok jeg må spare opp litt penger å kjøpe den! Det som var litt gøy var at på photoshooten for en litt under en måned siden så brukte jeg størrelse 12, men denne gangen måtte jeg ned til størrelse 10! woohooo :D

Hadde bare denne kula som står langs Union Brygge vært ren, så hadde det nok kunne blitt ganske kule bilder.

Da vi kom hjem så var det bare å gå i gang med å finne noe som kunne minne om oktoberfestkjole og hive seg på en fest sammen med gode kolleger.