Hvordan bli et sunnere menneske?

Nå er det helt sikkert mange som har fått med seg artikkelen som Vektklubb.no laget om meg i VG her nå på søndag. Hvis du ikke har det så kan du gå inn på denne linken hvis du ønsker å lese den:

http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236

Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.

Mitt forhold til vekt og slanking

1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.

Jeg ønsket derimot ikke å ta det til meg, hvorfor ikke? Likte jeg å være tykk? Brydde jeg meg ikke? Jeg veit ikke helt selv egentlig, men jeg tror det er mange grunner til at jeg ikke prøvde å gå ned i vekt. Jeg tror nok at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde noen tro på meg selv, eller slanking: Troen på at vedvarende slanking skulle virke.

Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.

Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.

Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!

Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!

2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.

Man ønsker alltid å gå ned i vekt raskest mulig, men det er så utrolig viktig å innse at det er ikke alltid det beste for deg i lengden. Jeg satte med i første omgang et mål på 20 kg som jeg skulle klare uansett hva, helst innen 9 måneder, men jeg har også et langt mål om å klare 30kg for da vil jeg ligge akkurat på 25 BMI. Underveis så har jeg hatt små delmål, 5 kg av gangen. Hvis du ser at du ikke klarer målet ditt innen den tiden du har satt deg, så må du forstå at du har ingen deadline. Det viktigste er at det går nedover uansett om det bare er 400g eller 100g i uka!

Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?

3.  Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)

Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.

4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.

Jeg mener ikke at du skal fortsette med dette resten av livet, men i starten av en livstilendring så er dette veldig viktig og hjelpsomt. Skriv ned alt fra den minste t-skjeen med olje du putter i panna når du steker. Forstå at det er kalorier i alt du putter i deg, men forstå også at kalorier er ikke det viktigste! 300 kalorier fra grønnsaker er ikke det samme som 300 kalorier fra pizza!
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!

Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.

5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha

strevd ræva av deg i en time, så er ikke det første du tenker på å ødelegge det med sjokolade. Nei, du får faktisk lyst til å lage deg noe sunt!
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.

Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.

Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)

For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!

6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.

Noen ganger vil du se at selv om du ikke har gått ned noe i vekt, så har du kanskje blitt mindre rundt livet? Andre ganger så vil du kanskje merke at du har blitt større rundt lårene, men kanskje dem har blitt fastere? Ja, du har et mål, og det målet er et tall, men du må også ta deg tid til å se på den personen du har blitt. Se på hva du har klart å oppnå underveis? Føl på det du har klart å oppnå! Ta deg tid til å være stolt over deg selv! Dette er kanskje her jeg sliter mest, det var dette med troen da;)

Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;)  Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D

Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.

Neste innlegg: 
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.

F.A.I.L

Noen ganger så kan det jo stå for Flotte Asskicking Interessante Lotte, men akkurat nå så mener jeg egentlig bare fail. Jeg hadde store planer om å lage et spennende og interessant innlegg om 30 days shred og hvor utrolig givende og lett det var og begi seg ut på, men det endte med failure!!

Så hva er 30 days shred spør du? Vel det er egentlig noe helt genialt som jeg så vel mente at gir alle en mulighet til å trene hver eneste dag. Her trenger du bare å gi max 30 min av ditt liv,  - og det inkluderer nedkjøringen- og etter 30 dager så skal du ha blitt et slankere og sterker menneske! Høres fantastisk ut ikke sant?

Det begynte faktisk veldig bra! Jeg hadde nemlig noen uker etter hverandre hvor jeg var selve kongen av trening og lå godt over 3000 kalorier hver uke, jeg kom meg til og med over 4000 den siste uken, men så sa det stopp. 30 days shred, er et treningsprogram laget av  Jillian Micheals, hvor du trenger å trene hardt i 20 minutter hver dag i 30 dager. De første 10 dagene gjør du level 1, deretter level 2 og til slutt level 3. Jeg begynte med dette i arbeidsuken min og jeg følte at dette er så absolutt ikke noe problem. Det kom jo også av at når jeg jobber natt så er jeg et vanvittig rutinemenneske så da går alt bra! Da jeg kom til dag 7 så måtte jeg hoppe over den, for jeg skulle i bursdag før jeg skulle på jobb. Da den 8 dagen kom så var jeg sliten og ville heller leke med Tina. Så den 9 dagen så tok jeg 2 stk på en og samme dag.. men så sa det stopp!

         

Jeg har veldig lyst til å lage et skikkelig innlegg om 30 days shred, og jeg har faktisk veldig lyst til å fullføre det, for bare på de 8 gangene jeg gjorde level 1 så merket jeg en forandring på kroppen, og dette var bare de lette øvelsene, jeg leste at level 2 var akkurat passe og level 3 var helt jævlig, så jeg vil faktisk klare og fullføre og ikke la det ende med FAIL. (Planen var å legge inn før og etter bilder for hver level).

Så det var altså den første failfølelsen denne/forrige uke.

Fail-følelse nr 2, kom med burlesken. Misforstå meg rett, jeg elsker burlesk, men jeg føler meg skikkelig fail på det til tider. Jeg er på mitt 3 "semester" nå, eller det vil si jeg holder på med kurs 4 og 5 og jeg suger balle på så utrolig mye. Det er masse av øvelsene jeg bare burde nailet nå, men jeg får det bare ikke til!

Ta f.eks Hagala, som for oss har blitt døpt til Kurompa, dette er en øvelse jeg burde klart i søvne! Jeg forstår og kan the basics, men jeg klarer bare ikke å få hjernen min til å bruke denne øvelsen med ulike akesenter. Jeg forstår at for mange av dere så er dette jibberish, men det er så føkkings irriterende og jeg blir bare så satt ut på treningen og føler meg så ræva når jeg ikke får til slike elementære ting.

                                         


Det er jo ikke bare kurompa jeg ikke får til, men magerulling begge veier vil heller ikke hjernen min at jeg skal gjøre, joda en vei går greit, men når man skal gjøre det andre veien så står jeg det som en dum gjøk, det dummeste er at dette skal gjerne gjøres med et lite kick med det ene beinet samtidig og jeg ser mer ut som jeg får et svakt epilepsianfall der jeg står...

                                             

                                                                 

Er det så jævla vanskelig da!!!

Så som dere forstår så er det ikke bare glamour med denne burlesken :P Dette er jo bare øving og mer øving, men jeg føler liksom at noen av disse tingene burde jeg bare kunne! ja, jeg veit også at man ikke skal måle seg opp mot andre mennsker, men de andre i klassen er så utrolig flinke og dem tar både koreografien og øvelsene ganske fort! Noen er bare ikke skapt for dans, men allikevel så er jeg gal nok til å stille opp sammen med Miss Wolfy Woff Woff i egen act, med egen koreografi...

Vi får håpe det ikke ender med dette på de dødes dag:

                                                         

Dette ble kanskje en smule negativt, men sånn er det noen ganger, man kan ikke alltid være superpositiv og som alle andre mennesker så har jeg også negative dager og man må bare innse at det er ikke alt man kan være mester i :P  

                                          

De Dødes Dag!

Nå er det ikke lenge til de dødes dag dere! Elise og jeg har jo laget oss en liten danse-duo og vi heter Las Chicas Muertas. Vi kan jo kanskje si at navnet er jo mer enn bare litt inspirert av acten vi holder på å lage til de dødes dag, men vi fant ut at det passer oss bra.

Vi er jo litt gærne og interessert i å vise en litt annen side av burlesken enn bare det klassiske, vi liker å leke oss innenfor det overnaturlige, ville, eksotiske og fetishens verden, derfor syns vi navnet "de døde piker" passet oss bra ;)

Jeg har jo endelig havnet på et eget navn som jeg liker også: Miss Deadly Delicious
Så nå er mitt alterego født og jeg er egentlig veldig fornøyd med dette!

De dødes dag eller Dia de los Muertos blir feiret i Mexico og i flere andre kulturer verden over. Hovedsakelig så handler det om å samle familie og venner for å minnes de døde og den feires den 31 oktober, 1 November og 2 November. På denne festivalen pleier man å bygge familie altere for å hylle de døde hvor man setter såkalte sugar skulls (pyntede skjellethoder, med blomster og andre flotte mønstre), blomsten marygold, favoritt mat og drikke. Det er en festival fylt med masse glede og dekorasjoner! Det er sikkert utrolig mye mer jeg kunne skrevet om de dødes dag, men jeg holder meg til dette foreløpig og om du ønsker å lese mer så kan du jo bare Google det;)

Så når og hvor skal De Dødes Dag feires i Oslo?

Jo, den skal feires den 1 november på utestedet Ingensteds som ligger rett ved siden av Blå. Her kommer det til å være streng dress kode, man må være utkledd som sugar skull/skjellett i en eller annen form, men jeg hørte noe rykter om at det skal være et sminkebord der, så om man har glemt å gjøre øynene mørke og få innhulede skinn så har man fremdeles muligheten, du må ikke komme som Jan Teigen i skjellettdrakt liksom :P

Så hva skjer her?
Ganske mye ettersom jeg forstår;) jeg vil ikke røpe alt, men det kommer til å bli fett og dere må jo ikke gå glipp av Las Chicas Muertas Burlesque underholdning heller ;)

Jeg var i Lillehammer i helgen og da jobbet jeg med å lage tassels og øve meg på å sminke en passende Sugar Skull som dere kan se under. En liten smakebit på en av propsene vi skal bruke i acten vår ser dere også her!

Retrobonanza!

I helgen så skjedde det masse gøy. Thomas kom hjem på fredag og det var utrolig flott å ha han hjemme en helg! På lørdag så vendte jeg hodet mot Drammen og høstens Retrobonanza på Union Scene. 

Heidi, Heidi og jeg skulle vise frem Retropikens kjoler og dette er jo ikke akkurat noe jeg har noe i mot! Retropiken har så utrolig flotte kjoler og jeg føler at alle er skreddersydd til meg, så det å få lov til å tusle rundt med fantastiske kjoler og dele ut muffins var ikke å forakte. 

Meg og vakre Heidi Raaen Oegema.
Bildet er hentet fra www.dt.no og er tatt av Camilla S. Bergland

Her ser dere Sunniva Ferrada som driver Retropiken
Bildet er hentet fra www.dt.no og er tatt av Camilla S. Bergland

Thomas kom litt etterhvert så da fikk vi tatt litt flere bilder, så dette innlegget blir litt mye meg også :P

Hentet fra Retropikens Instagram

Hentet fra Retropikens instagram. Den blå kjolen jeg har på meg her kjøpte jeg. Den er ekte vintage fra Tyskland og den er så utrolig godt bevart. Bare 300 kr kostet den! Syns den har en helt fantastisk blåfarge :D

Det var jo ikke bare klær på denne vintagemessen, men det fantes masse flotte duppetditter som man kunne kjøpe for en billig penge. Dette var jo også en stor platemesse, så du kunne finne masse kule plater hvis du ville det! 

Ikke bare kunne du se på flotte kjoler, lete etter bortgjemte skatter og drikke god kaffe fra Jovialen café, men du kunne få en gratiskosert av Death by Unga Bunga også! 

Denne kjolen som dere ser under her, er nok en av mine favoritter. Tror nok jeg må spare opp litt penger å kjøpe den! Det som var litt gøy var at på photoshooten for en litt under en måned siden så brukte jeg størrelse 12, men denne gangen måtte jeg ned til størrelse 10! woohooo :D

Hadde bare denne kula som står langs Union Brygge vært ren, så hadde det nok kunne blitt ganske kule bilder.

Da vi kom hjem så var det bare å gå i gang med å finne noe som kunne minne om oktoberfestkjole og hive seg på en fest sammen med gode kolleger. 

Skikkelig milepæl er nådd! - 26,2 kg totalt

Holy crap! Endelig så var jeg under 80 kg når jeg veide meg i går! Det var en så fantastisk følelse å se at det sto 79,8 kg på den vekta. Jeg veit jo at jeg lett er over igjen f.eks i dag, men nå har jeg sett at jeg kan komme under og det gir en eksta push. Jeg har nå gått ned 26,2 kg totalt og det er jeg ganske stolt av!

Hva er målet mitt? Målet mitt var jo alltid å være fornøyd med meg selv og være komfortabel i den kroppen jeg har og det er jeg jo nå! Jeg ser alltids ting jeg vil forandre litt på, skulle gjerne hatt litt mindre mage og armer osv, men det er sånn flisespikkeri og sånn vi jenter er og jeg er sikker på at gutter er helt like ;) Men, det skal sies at jeg hadde jo et fysisk vektmål i tillegg til det å være fornøyd med meg selv, sunn og frisk og det var å nå 73 kg. Hvis jeg når 73 kg så har jeg klart 30 kg siden jeg meldte meg inn i Vektklubb. Jeg husker ikke helt hvorfor akkurat 73 kg, men jeg syns -30 kg var et rundt og fint tall. Jeg tror også det var fordi hvis jeg veier 73 kg, så vil jeg endelig ha en BMI på under 25 og det var det som var hovedmålet sånn vektmessig.

Jeg prøvde å legge ved en instragram video, men det funka heller dårlig ser det ut som... 

Hvordan nå målet? Jeg ligger altså 7 kg unna dette målet. Det er ikke noe jeg stresser med og jeg spiser og koser meg med det jeg vil. Jeg har bare blitt mer oppmerksom på hvordan jeg kan spise å kose meg litt mer sunt og uten å ta helt av. Jeg er nok flinkere til å trene enn til å følge strenge kostholdsregimer og i det siste så har jeg trent ganske hardt. Hver uke så har jeg ligget mellom 5-7 timer trening, som innebærer 3 timer dans på mandager og 2 til 3 runder med trening på jobben resten av uken. Jeg kombinerer cardio og styrke hver gang jeg trener og vier 30 min til hver. Når jeg trener cardio så trener jeg f.eks: ellipse, sykkel, boksing, hoppe tau. Når jeg trener styrke så tar jeg gjerne underkropp en dag og overkropp en annen. I det siste så har jeg trent mage ganske systematisk hver gang jeg trener. Jeg har bare gjort ulike øvelser til mage slik at jeg får tak i alle delene. På dansingen så jobber vi veldig hardt med å ha kontroll over de ulike magemusklene, man skal kunne trekke i hver enkelt del av magen uten å bruke de andre musklene. Dette er utrolig vanskelig, men for å gjøre dette så må jeg jo få skikkelig tak i musklene;) I tillegg så må jeg bli mye flinkere til å tøye ut magen etter å ha trent den, fordi det er minst like viktig i dansingen å kunne trekke dem langt ut og skikkelig sammen og det er ikke lett hvis man har små støle, støle kompakte muskler :P

Vi trener for en bedre verden. Fra 2 sept -13 okt gir Nordic Choice 10 kroner pr ansatt til UNICEF hver dag vi er i aktivitet. Utsatte barn får skolegang og beskyttelse mot trafficking. Klart vi er med!

Nå skjer det ganske mye fremover! Mer om det kommer, jeg hadde bare ikke lyst til å ha et blogginnelegg med 40 ting som jeg pleier å ha, men et lite tips til dere som lurer på hva dere skal gjøre i morgen og som kanskje bor i Drammen eller omegn. Kom dere ned til Union Scene i morgen (lørdag)! Her skal det være retrobonanza med vintage klær og platemesse og det blir til og med konsert med Death by Unga Bunga! Så dette er noe man bør få med seg! Åpent fra 11.00 - 16.00!
Du kan blant annet få se mer av dette:

Hentet fra http://retropiken.myshopify.com , kjolen heter Joan Secretary Dress in "Peacock",
 Photo av: Karina Rønning