Det er jo en selvfølge at man har mangel på søvn når man får barn, men hvor mye skal man si er greit? Når du går der som en zombie med gulp og bæsj oppetter øra og irriterer deg over alt din bedre halvdel gjør eller ikke gjør. Du ser på ungen din på natta og føler ingen harmoni men mest irritasjon. Så hører du at, sånn er det bare, "livet blir aldri det samme igjen nå som du har fått barn" sier "alle" med et teit smil som du har mest lyst til å bare smekke av trynet dems. "Det er denne lille engelen som styrer livet deres nå". "Fritid er nok bare å glemme på en stund, HAHA 18 år hvertfall". Haha, sier dere, noe dere tillater dere å si fordi dere har hatt barn og vært gjennom det samme. Det er akkurat som dere har glemt hvordan det var, fordi hadde dere husket det så hadde dere ikke sagt sånne idotisk provoserende ting til nybakte foreldre som kjemper alt dem kan for å opprettholde en viss fasade om at ting er greit.
Nei, dette er ikke greit for meg! Dette er jo noe de fleste må gjennom. Jeg tror at veldig mange nybakte foreldre syns det er helt greit at livet kun omhadler denne lille klumpen av lykke. Mange innfinner seg med at nå er det søvnløse netter, sminkeløse dager, og det eneste sosiale innspillet man får er fra familiemedlemmer som vil se denne lille gullgutten og barselgruppa (som jeg ikke har fått enda). Nå syns dere kanskje jeg overdriver her? I mitt tilfelle så er det slik, eller var, der er derfor jeg skriver dette innlegget, for det finnes håp!
Når man har en baby som nekter og sove, som kun lar seg bysse i søvn og da for guds skyld ikke sittende, du må gå, og du må gå lenge. Når han endelig sovner, så er det helt til du legger han ned, da skriker han.. kanskje du er heldig og får 10 minutter. 20 minutter hvis du lar han sove på deg. Du kan glemme å ta en tur på kafe eller kjøpesenter for å møte noen i sosial omgang, med mindre du har lyst til å gå å bysse på en skrikende hysterisk unge hele tiden! Jeg endte med å ha Edgar på puppen nesten hele tiden fordi jeg orket ikke gå rundt med han hele tiden, jeg orket ikke mer skriking, Jeg hadde gitt opp. Skrek han så slang jeg puppen inn i kjeften på han og kjøpte meg noen rolige minutter og hvis jeg var heldig så sovnet han der!
Det eneste jeg kjøpte meg selv var en uvane og et barn som kun lot seg roe ned hvis han fikk pupp. Hvordan skal man da får noen andre til å kunne passe på han? Hvordan skal jeg forvente at Thomas skal kunne roe han? Han har jo ikke noen pupp! Nei, nok var nok. Så vi begynte med rutiner. Vi har jobbet veldig hardt med disse rutinene og vært ganske strenge. Vi har da fulgt rådene til Tizzie Hall. Her er et eksempel på denne rutinen:
7.00: Edgar står opp og får mat. Ofte så våkner han før og da bruker vi litt tid på stellebordet også får han pupp 7.00
8.30: Vi pakker han inn i pleddet hans og legger han. Da har han vært våken i 1,5 time og har begynt å gjespe og gni seg i øynene, øret og om han har begynt å klage, så har jeg nok ventet litt for lenge med å legge han.
11.00: vekker han og han får mat igjen.
12.30: Pakker han inn i pleddet og legger han
14.45: Vekker han og gir han mat
16.15: Pakker han inn og går en tur, nå få han kun en liten lur sånn at vi ikke ødelegger for leggingen senere på kvelden.
17.15: vekker han. Vi jobber veldig med å finne en god kveldsrutine som passer han. Så her er det fremdeles en work in progress. Nå så gir jeg han 1 pupp og så tar Thomas han og gir han et bad. Dette er deres kvalitettid før legging. Etter badet så koser dem litt, før han får pupp 2 av meg. Da har jeg pakket han inn i pleddet hans og sitter inne på soverommet hans. Jeg gir han mat til han selv slipper.
19.00: Legging for natten.
22.00: Tar han opp av sengen mens han sover og gir han mat. Lar han holde på til han slipper, noen ganger så er han så søvning at det tar tid før han tar puppen, eller han slipper litt fort. Da prøver jeg igjen. Jeg føler at hvertfall 15-20 minutter med mat er viktig her. Så legger jeg han ned igjen. Da sover han kanskje videre til 01-03 tiden før han våkner og vil ha mer mat. Hvis vi er heldig så har han bare behov for en runde mat på natten, men oftes eller mest i det siste så får han mat 2 ganger i løpet av natten før han står opp 7.00 igjen.
Den første uken så var vi utrolig strenge med denne rutinen og alt gikk som en drøm, men så begynte han å bruke veldig lang til påå sovne på kvelden, så vi prøvde oss på en av rutinene for babyer som var litt yngre. Dette gikk fint til han ble 9 uker, da ble det naturlig å begynne på denne som du ser over. Edgar fungerer best når vi er flinke å følger rutinen og ikke avviker. Da sovner han lettere og bruker mindre tid på å gråte før han slapper av og sovner. Det finnes selvfølgelig dager hvor han sover mye mindre i sovetiden på dagen og hvor jeg umulig kan holde han våken til neste sovetid da bruker jeg rutinen mer som guidelines.
Det jeg føler at jeg har lært av dette er:
- GRÅT: Kjenne Edgar sin gråt bedre, alle babyer har ulike gråter. Edgar sin gråting har mange nivåer, noe det har tatt tid å lære seg, og som vi fortsatt lærer oss da den stadig forandrer seg. Før kunne vi finne på å ta han opp så fort vi hørte lyd fra vogna og han begynte å gråte. Nå har vi lært at dette kan være enkel klaging fordi han er trøtt og vil jo egentlig ikke legge seg. Ofte så ligger han og klager når vi legger han ned. Da skriker han litt, har en liten pause, skriker igjen, pause osv, før han nesten sovner, og da kan det går to veier. Han går enten opp et hakk i gråtingen eller han velger å sovne. På dagen så velger han oftest å sovne, men på kvelden så er det full throttle. I det siste så går han i full gråt så fort rumpa treffer madrassen!
Så hvordan takler vi dette?
Vi bruker klokka. Vi ser på klokka så fort han begynner å gråte, dette er viktig fordi ofte så gråter han mye kortere enn hva det føles ut som. Vi har satt oss en personlig grense på hva vi mener er ok mengde gråt ut i fra hvordan gråten er. Ofte så kan han gråte relativt intenst i 2-3 minutter, så har han en lengre pause hvor han bare titter rundt, og vi ser han bli mer og mer trøtt. Da begynner han ofte på runde 2. Denne kan vare i 2-4 minutter, før han roer seg og ofte sovner. Hvis han sovner, men våkner i gråt igjen, så går den ofte over i emosjonell gråt og da går vi inn med en gang. Vi prøver først og roe han uten å løfte han opp. Da synger vi til han og stryker han på brystet i rytminske bevegelser. Ofte så roer han seg, og slapper av, gråter litt mer klagete og til slutt sovner han. Jeg sitter der da helt til jeg hører han puster tungt og har sovnet skikkelig. Hvis ikke så kan det hende han gløtter på øynene for å sjekke om jeg er der, og hvis jeg har gått ut for tidlig så blir han veldig lei seg og vi er i gang igjen, og denne gangen så er det ikke sikkert det går å roe han ned, men vi må ta han ut av sengen og ta en pause utenfor med kos. Hvis han sparker mye med beina og trekker dem opp til magen, så kan det være magevondt og da tar vi han opp og inn på badet og hjelper han med å få ut lufta. Hvis ingenting hjelper så prøver vi å gi mer mat.
Det vi har sett er at hvis vi går inn for tidlig og løfter han opp fordi vi tror han gråter emosjonelt så kan det fort ta fler timer før han sovner igjen. Vi har prøvd å bysse han, ta han med ut og gi han tid i vippestolen for så å prøve å legge han. Det eneste som skjer da er at Edgar blir mer overtrøtt og neste gang vi prøver å legge han så gråter han enda verre og vi er ikke bare lei oss fordi Edgar gråter, men vi er utslitte også. Det er nok kjempemange som er i mot å la babyen gråte, men noen babyer gråter mer enn andre! Edgar sovner kun 5% av gangene uten å gråte, og hvis han gjør det så våkner han ofte etter 40 minutter... Dette er fordi vi har latt han sovne i armene våres og så lagt han i sengen. Når han da våkner så blir han veldig lei seg fordi han forstår ikke hvor han er. Han var jo på brystet til pappa sist! Derfor er det veldig viktig og legge babyen der han skal våkne og derfor må man legge babyen mens de er søvnige men fremdeles våkne. Så for all del, byss og gå med babyen, men ikke til han sovner helt, legg han ned før den tid :)
- Hvis vi faller utenfor rutinen en dag så passer jeg i det minste på at han ikke sover mer enn maks 2,5 time og legges etter 1,5-2 timer våken, eller når han viser tegn til at han er trøtt. Han sover ikke mer enn 5 timer totalt mellom 7-19, på dem måten så sover han greit gjennom natten. Jeg passer også på at han ikke sover etter 17.15. Det er også bedre å legge han før leggetid enn etter.
Rutiner passer ikke alle, hvertfall ikke sånne klokkerutiner som vi kjører. Det viktigste er at man gjør noe som man selv er komfortabel med. Gråtingen er nok det hardeste og høre på..
Hvordan har ting endret seg etter at vi begynte med rutiner?
1. Edgar sover mye mer enn før og er mer opplagt og mindre gretten når han er våken.
2. Edgar smiler masse og er veldig glad.
3. Mamma og Pappa har overskudd og får mer ut av tiden sammen med Edgar.
4. Vi veit at Edgar får i seg den mengden mat han skal og han småspiser ikke sånn hver halvtime.
5. Det er altså bedre for melkeproduksjonen.
6. Mamma og Pappa får mer tid til hverandre på kvelden.
7. Mindre irritasjon og mer generell lykke.
8. Lettere for Pappa når han er hjemme alene med Edgar.
9. Mindre våkentid på natten, og ingen gråting når han legges etter mating.
10. Jeg føler jeg får mye mer kvalitetsti med Edgar og amming har blitt en hyggestund.
Det er selvfølgelig ikke alle dager som fungerer like bra! Noen dager kan være ufatterlig slitsomme, men som voksne så har babyer også gode og dårlige dager. I dag er han f.eks litt mer grinete enn vanlig og sov i første runde veldig kort (kun 1 time). Andre gang 2 timer, og nå la jeg han halv tre og jeg håper han sover til halv fem i det minste, men oftest så sover han veldig kort på ettermiddagen. Da blir det viktig å prøve å få han til å sove noen 10 minutters i perioden før legging, eller legge han litt tidligere slik at han ikke blir overtrøtt.
Vi jobber fremdeles med å ta han med på trilletur i byen, dette er en utfordring, men forrige uke så var jeg faktisk på kafe med Kristin og hennes sønn som er 1 mnd eldre enn Edgar. Det gikk veldig bra! Så krysser fingrene for fler slike dager.
Dette er ingen fasit, men det fungerer for oss og det er det viktigste :)