Viser innlegg med etiketten Lillehammer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lillehammer. Vis alle innlegg

søndag 25. mars 2012

Prøve, Lillehammer og Katzenjammer

Jeg har egentlig ikke så mye å si denne uken, men tenkte jeg skulle oppdatere litt hvordan det går med treningen og vektnedgangen. Som dere så fra forrige blogginnelegg så var jeg ganske langt nede. Ting går litt bedre nå, og jeg håper det bedrer seg etterhvert.

På onsdag hadde vi midtterm i Klassisk Kinesisk. Jeg er rimelig sikker på at jeg strøyk den, men vi fikk beskjed om at det var ikke noe vi måtte bestå så det er jo bra. Klassisk Kinesisk er et spennende fag, men etter min mening er det noe som man burde ta som masterstudent og ikke etter 1.5 år med Kinesisk. Det er som om en Kineser kommer til Norge, kan litt gebrokkent norsk og skal plutselig lære seg norrønt... Jeg ser ikke grunnen til hvorfor jeg må lære det? Skal jeg plutselig begynne å snakke med Klassisk Kinesisk, som forøvrig kun er et skriftspråk, til turister som kommer til Norge da? Nei, jeg tror ikke det gitt! Samtalepartneren min har tatt bachelor i kinesisk litteratur tror jeg det var i Kina, som en del av bacheloren var hun innom klassisk kinesisk og til og med hun som er Kineser forsto heller lite av det. Så dere forstår kanskje min frustrasjon.

Jeg har uten å ha nevnt det før tror jeg, søkt på en jobb. Jeg veit ikke om jeg fortalte at jeg dro på intervju til Comfort Hotel Grand Central, men jeg ble kalt inn til et speedintervju en gang i februar. Her var det 300 søkere og ut av dem var det 60 stykker inne til intervju. Ut av de 60 ble ca 30 kalt inn til et lengre intervju med en case study dag. Dette er noe jeg aldri har vært med på før, men det var veldig gøy. Vi fikk individuelle oppgaver samt gruppeoppgaver. Vi hadde lunsj sammen og ble ganske bra kjent. Det var en flott gjeng og det var ganske klart at alle var godt egnet til stillingene som skulle fylles. Da det endelig var tid for mitt intervju følte jeg at det gikk veldig bra, men det var noe alle sa. Uansett uken etter fikk jeg desverre beskjed om at de gikk for folk med erfaring. Det var kanskje like greit med tanke på at da hadde det blitt mye jobbing fra og med midten av april og eksamenstid.. Så jeg la jobbsøkingen litt på hylla til fordel for å fokusere på skole og så senere begynne å søke på resepsjoniststillinger igjen. For det er det jeg vil, jeg føler at det er et godt sted og starte. Jeg liker jo å jobbe med mennesker, jeg liker utfordringer også liker jeg å være i et aktivt miljø. Jeg vil ha muligheten til å bruke noen av de kinesisk og japanskkunnskapene jeg har tilegnet meg og derfor tenker jeg at det å begynne som resepsjonist og deretter jobbe seg oppover kan være en strålende ide.
En dag når jeg satt på lesesalen fikk jeg en telefon av en dame ved navn Maiken, hun lurte på om jeg fremdeles var interessert i en resepsjoniststilling, noe jeg selvfølgelig svarte ja på. Hun fortalte at hun hadde fått meg anbefalt av de som intervjuet meg til Grand Central. Jeg dro på intervju uken etter, dette her gjelder altså en fulltid nattevaktstilling på Comfort Hotel Børsparken. Det er en uke av og en uke på, med mulighet for mer jobb i uken jeg har av om det skulle være ønskelig, noe som passer meg helt ypperlig. Det hadde vært så flott om jeg fikk denne jobben! Det hadde vært flott på alle områder, jeg kunne fått brukt kinesisken min, frisket opp japansken, hatt mulighet for lengre fri i ny og ned, noe som igjen hadde vært perfekt siden jeg er i avstandsforhold og da kunne jeg dratt opp til Lillehammer og vært sammen med Thomas. De har treningsstudio på hotellet for gjester og ansatte og går for å være en sunn arbeidsplass. Det er dette jeg trenger! Jeg var skikkelig hyper etter intervjuet og så alle mulighetene som kunne by seg om jeg skulle få jobben. Hun sa derimot at hun ikke kunne si noe før søknadsfristen var gått ut og det er ikke før 1 April... Så jeg krysser fingre og bein og håper at jeg får den, men jo lenger tid det har gått siden intervjuet jo mer tenker jeg at jeg sikkert ikke får den og at de går for noen med erfaring. Til pokker med erfaring, den kan jeg da skaffe meg underveis, man må jo begynnet et sted for å få erfaringen:D Ja, ja nok om det, det er hvertfall noe av det som surrer inne i hodet mitt om dagen.

På vei til Lillehammer
 På Torsdag dro jeg opp til Lillehammer for å være sammen med Thomas etter som vi ikke har sett hverandre på to uker og jeg jobbet i helgen. Jeg var der fra Torsdag til Lørdag morgen. Siden jeg ikke fikk trent torsdag og jeg visste at jeg ikke kom til å få trene lørdag så måtte jeg finne på noe mens Thomas var på skolen, så jeg tenkte at jeg kunne ta meg en joggetur langs Mjøsa. Jeg hater jogging, jeg syns det er noe drit, samtidig som det gjør veldig vondt i knærne etterpå. Det var strålende vær og jeg hadde på meg treningstøy og pulsklokke og virket så sporty som bare det, virket sier jeg, jeg var sporty. Jeg gikk rask gange mesteparten av tiden, men hver gang pulsen sank til under 155 så begynte jeg å jogge meg oppover og sånn holdt jeg på i en times tid.

Der nede ved Mjøsa jogget jeg i snø og søle!
Jeg er ikke alltid like flink til å tøye ut når jeg trener alene, noe jeg sårt får igjen for noen timer og dager senere. Fredag kveld så dro vi på Kino for å se Hunger Games, som forsåvidt var en underholdende og bra film, men som var direkte rip off av Battle Royale. Etter min mening er Battle Royal helt fantastisk i forhold og den bygger opp katakterene veldig bra, slik at du hele tiden har en slags medfølse selv til dem som er slemme. Det er blod det er gørr og det er rått. Dette derimot var et stort, flott kostymedrama i kjent Hollywood stil og jeg ser at det egner seg bra for fjortiser og generelt folk som liker den slags action filmer. Jeg likte den, men anbefaler alle å hvertfall se eller lese Battle Royale. Ja, nå var det ikke filmen jeg skulle snakke om, men hvor støl jeg ble, jeg var så støl under filmen at jeg ikke en gang klarte å legge det ene beinet over det andre... Det gjorde vondt, det gjør faktisk fortsatt vondt.

Tok en Mexican Mango and Chili te hos Oliven i Lillehammer:D
 
Lørdag morgen tok jeg buss for tog tilbake til Oslo for å dra på jobb, jeg er generelt ikke så veldig fan av å kjøre buss over lang tid, men det gjorde det ikke bedre at hele bussen stinket spy! Jeg var så kvalm da jeg gikk av bussen og syns det er dårlig gjort å sette folk inn i nattbusser som ikke har blitt vasket ned fra fredagens fyll!
Tina og jeg dro på Katzenjammer konsert på Rockefeller på kvelden, det var en strålende konsert med et flott oppvamings band ved navn Lucky Four. Lucky four var fire gutter som hadde banjo og spilte og sang i velkjent Bluegrass stil. Det var ganske stilig. Etterpå ble det noen øl på Mono og desverre på grunn av sommertid endte kvelden litt tidligere enn vanlig.

Til slutt så skal jeg skrive ned ukens dom:
Startvekt onsdag 7 mars: 103 kg BMI: 34.4
Vekt onsdag 14 mars: 101.8 BMI 34
Vekt onsdag 21 mars: 100.2 BMI 33.5

Så her går det ned dere! Jeg kjenner derimot at det har stagnert litt over helgen og det har også vært litt mindre trening denne uken. Jeg har vært på to spinningtimer og jogget en time. Desverre har jeg ikke trent noe styrke, men jeg får se hva jeg orket i løpet av kvelden. Jeg har jo en sånn ball som jeg kan gjøre øvelser på så jeg får se hva jeg får til med den. Jeg syns det er strålende med - 2.8 kg av på to uker og jeg kan ikke regne med at det skal gå så radig. Det jeg ser mest frem til nå er å komme under 100, de å bare se to tall på vekta og klare å bli der.

Jeg og Thomas lagde oss en sunn og god middag som besto av: Laks med chili, hvitløk, basilikum, pinnekjerner, salt og pepper. Litt potetbåter stekt i ovn med balilikum, salt, pepper, hvitløk. Blandet salat og kesamhvitløksdressing. Ved riktig posjonering av dette så blir det ca 600-700 kcal for 1 1/2 - 2 posjoner.


Nå starter en ny uke med helvetes mye skole, innlevereninger og jobb, men så er det Påske! 

fredag 13. januar 2012

All those blonde bitches!

Hello... hello......... is there anybody out there......

Det er litt sånn jeg føler at Lillehammer er, ikke at jeg har gjort så mye for å komme meg ut, men jeg har jo vært oppe i sentrum og det er jo ganske dødt, Norge er jo ganske dødt på vinteren. Jeg møtte en australsk dame på Helens i Kina en kveld jeg var ute og drakk. Det viste seg at kjæresten hennes var norsk og at hun hadde bodd sånn tre år i Norge eller noe i den duren. Hun sa at etter tre år så orket hun ikke mer av Norge, kjæresten er bra, men Norge med sitt jævla bipolare folkeslag og natur hadde hun fått nok av. Hun hadde kommet til Norge på vinteren, det var mørkt og trist, sola sto ikke opp før godt over ni og var borte igjen rett etter tre! 6 timer med nestenlys de dagene man var heldig nok til å få blå himmel! og hvor var alle menneskene? Hun hadde hørt at det var få mennekser i Norge, men var det virkelig så få? Ute på byen var det lite liv og folk var stort sett ganske gretne. Hun prøvde å få folk til å bli med ut i helgene, men de ville heller ligge på sofaen å se en film. Jævla isbjørner! Så kom våren og sommeren, nei da ville jo solen føkkings aldri gå ned! Den bare ble der, og det ble aldri mørkt nok til å sove, aldri rolig nok ute til å ha opp vinduet om natten, for det myldret jo av folk som var ute til langt på natt. Det norske folk hadde våknet fra sin zombie-tilstand og var fulle av energi og glede og skulle benytte en hver anledning til å komme seg ut å grille i parken. Det ser ut som det kommer til å regne i dag... neida, ut med engangsgrillen skal man uansett, om det regner, blåser, er bare en time til igjen med sol, man skal ut å grille og drikke øl med venner, eller ukjente. På sommeren i Norge så går man med sommerkjole eller shorts uansett vær, man må bare passe på å ha med ullskjerfet og paraplyen i veska, har man det så er man safe. Du skal faen ikke klage på været for etter et halvt år med kulde, is og vind så skal man nyte disse to månedene med sommer, som egentlig kanskje bare er to uker om man er heldig! Denne glade australske jenta, merket at hun selv ble mer og mer bipolar mens hun bodde i Norge og på vinteren måtte hun ty til vekkelampe, og til slutt orket hun ikke mer av sure gretne nordmenn om vinteren og überglade nordmenn om sommeren og hun flyttet til Kina. Well good luck to ya!

Dette var jo en beskrivelse av ekstremnorge, eller ekstrem østlandet (Oslo), men det føles virkelig sånn til tider, vi blir som små kaniner om sommeren og skal være med på alt med pølse i den ene hånda og sommerpilsen i den andre. Vinteren er bare trist, hvertfall i Lillehammer når man ikke er kjent eller har noen man kjenner her, ingen man kan møte å ta en kaffe med, og biblioteket åpner ikke før 11, så da ender det med at jeg sover til tolv, står opp, spiser frokostblanding, ser på dårlig daytime TV og spiller skyrim. Dette kunne jo ikke fortsette, jeg måtte jo få gjort noe skolearbeid, så jeg ble med Thomas på skolen og satte med på lesesalen på HIL. Etter en stund kjedet jeg meg veldig og ble sittende å se rundt på elevene som satt med nesa dypt ned i en svær murstein av en bok, jeg så på boken, så på personen som leste, deretter på hårfargen... hmm... jeg tittet meg rundt... hmmm... jeg reiste meg opp og tittet rundt, dobbel hmm alle er blonde..OMG dette er en hemmelig arisk skole hvor bare blonde har tilgang, jeg ble livredd, reiste meg opp og fortet meg mot døren, mens jeg tittet inn i hver rad så jeg til min forskrekkelse at hver og en, gutt eller jente, var blonde og etnisk norske. NOOOO hvor er allsidigheten blitt av, jeg kom til siste rad, mitt siste håp, jeg pustet lettet ut, det satt en brunette der.. all puggingen hadde gjort meg så utmattet at jeg hadde begynt å innbille meg ting, selvfølgelig var ikke lesesalen på HIL fylt med Hitler Jugend, men det var et morsomt avbrekk fra lesingen. Jaja tilbake til lesingen da, ingen unnskyldning til å flykte allikevel.

Ja så sånn har dagene mine vært. Nå til slutt så vil jeg fortelle om et spennende nytt band, eller de er nye for meg. Bandet er fra Norge og heter Phone Joan, de kommer ut med et nytt album nå som heter "+4791799466". Jeg har ikke hørt så mye på bandet, men den nye singelen deres "Damned" har virkelig gitt mersmak. Nå er ikke jeg en som pleier å skrive om band eller musikkvideoer her, men tingen er at jeg er en veldig stolt kjæreste! Thomas som er en del av produksjonsselskapet FolkeFiender har nettopp blitt ferdig med musikkvideoen til låta "Damned" og den ble offisielt gitt ut i går. Så ta en titt og kommenter gjerne på videoen:D