Mai er en helvetesmåned!

Åh jadda det mener jeg. Det ligger så mange forventninger og stressmomenter til mai, men allikevel så er 17 mai min favorittdag i løpet av året.
Personlig syns jeg ikke det skulle vært lov å ha fødselsdagselskaper i mai, neida jeg mener ikke det, jo  det gjør jeg. Her er grunnene: 1. Man har alle eksamene i mai! 2. Det er konfirmasjoner i mai! 3. Det er allerede en masse andre helligdager vi må ta hensyn til! 4. Det er siste måned man får stipend fra lånekassen, og siden det er eksamenstid så får man ikke jobbet noe, noe som igjen tilsier at i Juni så har man 0 cash! Hurra Hurra Hurra!

Power breakfast

Neida, jeg er ikke stresset i det hele tatt.... Denne måneden har jeg måtte sagt nei til to bursdager, min kusines og min farmors. Jeg har rett og slett hverken tid eller penger til det. I min irritasjon over det å skulle få en skyldfølelse over å ikke kunne gå i disse fødselsdagene regnet jeg på hva det ville kostet meg om jeg hadde dratt på alle bursdager inkludert 17 mai: Det er jo 200kr for tog også kommer gaver i tillegg, og litt øl må man regne på 17 mai, så dermed hadde det blitt: 800kr på togbilletter, ca 1100 på gaver og feiring. Det er nesten 2000 kr i løpet av 2 uker! Forstår virkelig ikke folk at for en student så er det jævli mye penger, hadde dette vært spredt ut, så hadde det vært null stress, men på to ukers tid, en måned før stipendet slutter så er dette vanskelig! Sånn der fikk jeg unna litt stress:P

Hittil har mai vært en ganske grei måned. Jeg var på konsert med Tina, vi så The Dø, som jeg virkelig har fått sansen for. Her ser dere et dårlig filmklipp og noen bilder av dem.

Tina og jeg venter på å The Dø, vi tok en del bilder som dere ser

 

 

 

Jeg har vært i konfirmasjonen til Morten (fetteren til Thomas), dette var kjempehyggelig. Konfirmasjonen ga meg også en selvtillitsboost, for onkelen og tanten til Thomas kommentere på at jeg var så flink med trening og at de kunne se at jeg var blitt slankere. Det er jo noe jeg virkelig setter pris på å høre, for jeg sliter med å se det selv. De hadde jo heller ikke sett med siden jul så de kunne kanskje virkelig se en forandring, men det er mye vanskeligere når man ser seg selv i speilet hver dag, eller for andre å se det som også ser deg hver dag. Jeg skulle vel egentlig tatt et bilde av meg før jeg begynte, noe jeg gjorde når jeg var i Kina, men det er liksom et litt vanskelig bilde å se noe som helst på føler jeg. Jeg veit jo at jeg har gått ned.. Jeg har jo gått ned 6 kg på 2 måneder og i tillegg så var det måledag i begynnelsen av mai. Jeg kan jo skrive ned tallene her:

Startvekt onsdag 7 mars: 103 kg BMI: 34.4
Vekt Mandag 7 mai: 97 kg BMI: 32.4  
TOTALT: - 6 kg

Midjemål: Start 7 mars: 93 cm
                           7 mai: 85.5 cm
Overarmmål: Start 7 mars: 34 cm
                               7 mai: 32.5 cm
Hoftemål: Start 7 mars: 117 cm
                          7 mai: 109.5 cm
Lårmål: Start 7 mars: 73 cm
                      7 mai: 68.5 cm
Brystmål: Start 7 mars: 110 cm
                          7 mai: 104 cm
TOTALT: - 27 cm

What! That much ;O

Dette er jo en veldig bra fremgang, men inni hodet mitt så er det liksom bare tall, jeg jobber hardt med å faktisk legge merke til endringene på kroppen, men det er ikke like lett. Selvfølgelig har jeg gått ned når jeg kommer meg inn i en bukse jeg ikke fikk over lårene i fjor, men det er mye mentalt her altså!

På veien hjem fra konfirmasjonen så var det en nydelig solnedgang og himmelen var i full fyr!

Jeg trener en del om dagen eller ikke så mye, men jeg klarer fortsatt å holde meg til 3 ganger i uken som er et kriterie for meg. Jeg har også klart å øke pulsen enda tettere opp mot makspuls de siste spinningtimene så det er jeg ganske stolt av. Kostholdet går det litt sånn opp og ned med, jeg er ganske flink mesteparten av tiden, men jeg koser meg med en øl med venner eller er kakestykke på konfirmasjon uten problemer. Jeg tenker mye på at dette er ikke bare noe jeg skal klare frem til målet mitt er nådd, men det er faktisk noe jeg skal klare etter at jeg har kommet dit også. Derfor er det viktig for meg å tenke at jeg må kunne kose meg også, men uten å fråtse. Når jeg tenker over det så har jeg bare kjøpt potetgull én gang siden jeg begynte i mars. I helgene så pleide jeg å kjøpe både potetgull og sjokolade. Nå kjøper jeg kanskje bare en sjokolade og da ikke en plate, men heller en melkerull. Forrige lørdag kjøpte Thomas og jeg jordbær og vaniljekesam til dessert fordi vi visste at det ble masse god mat og kaker på konfirmasjonen dagen etter. Det er denne planleggingen jeg har blitt flinkere på. Jeg tenker mer på hva det er jeg faktisk skal gjøre i løpet av uken, det er jo ikke noe i veien for å gå ut på en onsdag, hvis jeg for eksempel ikke skal ut på lørdag.

Jeg har ikke enda begynt i den nye jobben, men det er ikke lenge til nå. Jeg begynner på nattevakt nå førstkommende mandag, dette blir veldig spennende og jeg gleder meg en masse. Jeg kjenner derimot også at jeg gruer meg mer og mer til eksamen, siden jeg faktisk skal jobbe en del under hele denne perioden. Jeg skal jobbe 4 netter, 2 morgenvakter og 2 kveldsvakter. I tillegg så jobber jeg på Chirstiania Belysning to av dagene jeg jobber på hotellet så da blir det 12 timersdag de dagene. Dette er altså uken før hovedeksamenene. Så det er en del ting som skjer om dagen og dere forstår kanskje hvorfor mai kan bli litt stressende for meg. Derfor er det viktig for meg å trene ved siden av for å få utløp for stresset på den måten. Jeg fant ut at jeg trente 13 dager i mars, noe som utgjorde 8066 kcal, 15 dager i april, noe som utgjorde 11083 kcal! Det var ganske motiverende å se:D

Jeg har tenkt litt på hvordan det blir med trening når jeg skal begynne å jobbe for fullt, det blir da viktig å komme inn i en rutine der også. Nå har det seg faktisk sånn at på Comfort Hotel Børsparken så har de et flott treningsareale i kjelleren som kan benyttes av både gjester og ansatte så det er jo veldig bra. Jeg tenker derfor at det hadde vært gøy hvis jeg fikk med flere fra jobben der, og laget en liten spinningtime, det kunne jo kanskje være ganske motiverende.
Jeg er jo veldig glad i spinning og syns det er en motiverende og fin form for trening som ikke utgjør noe særlig belastning på spesielt utsatte steder på kroppen. Jeg vurderer derfor at ettersom jeg kommer meg i bedre form og når jeg har nådd målet mitt, så har jeg lyst til å melde meg på et spinninginstruktørkurs og bli spinninginstruktør:) Dette hadde vært en fantastisk måte å kunne holde seg selv motivert mens man kan motivere andre samtidig:D