Når du faller så må du bare reise deg opp igjen!

Nå ligger jeg virkelig nede i en liten dump for meg selv å kaver. Det er sååå vanskelig å komme seg opp igjen, men jeg må! Jeg kan ikke holde meg her lenger, jeg er dritt lei.
På to måneder har jeg ikke gått ned noe i vekt. Eller det vil si a jeg gikk ned til 91.1 kg for så nå å ligge på 93.1. Det er to hele måneder uten å gå ned noe, jeg burde ha gått ned hvertfall 4 kg på den tiden om ikke mer, hvertfall i følge planen min.

Selvfølgelig det fungerer ikke å ha en plan uten å jobbe for den. Hvis jeg ser tilbake på den siste måneden for å granske hva som har gått feil så er det null trening og ingen fokus what so ever på kosthold, så da sier det seg jo selv at man ikke går ned i vekt. Går man tilbake til gamle vaner så går man bare opp. Det var sykt deilig å ha ferie, men den var jo bare en uke.. dessverre stoppet liksom ikke kosingen helt opp. Det ble fortsatt en del øl med venner, potetgull og is. Det ble tur til Lofoten hvor jeg fikk masse god mat og drikke, og siden den offisielle ferien var over så har jeg ikke trent mer enn 2 ganger...

Dette er for dårlig! Nå er jeg syk, jeg er sliten, jeg er stresset, jeg savner Thomas og jeg er rett og slett dritt lei! Jeg føler ikke at noen ting fungerer, jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting. Jeg er rett og slett virkelig krypet inn i mitt eget ligge hull hvor jeg ligger på ryggen som en skilpadde og spreller for å komme meg opp. Jeg spreller ikke godt nok derimot. Hvor er viljestyrken? Hvor er den enorme "go get it" energien jeg hadde da jeg startet?

La meg si dere en ting, det er pokker meg så vanskelig å prøve å ha et normalt kosthold når man jobber natt. Jeg tror en av hovedgrunnene til at jeg gikk så trygt og sikkert ned i vekt hver uke før mai var at jeg hadde en normal døgnrytme. Jeg spiste mye men jeg spiste det gjevnt og regelmessig fordelt utover hele dagen. Etter at jeg begynte å jobbe natt så spiser jeg lite, alt for lite en uken jeg jobber og det gjør igjen at jeg får alt for lite energi til å trene. Hjernen min forteller meg at jeg må gjøre en ting og det er å spise mer, men kroppen min tenker at jeg må ikke spise om natten for da er forbrenningen lav og jeg ligger jo bare å sover om dagen så da bruker jeg jo ikke energi, dermed trenger jeg jo ikke noe særlig fuel... Dustekropp. Hvor forsvant all den kunnskapen jeg hadde før sommeren? Jeg veit jo hva jeg må gjøre!

Jeg må komme i gang med å slavisk bruke dagboken til vektklubb.no, det er noe jeg ikke har gjort siden Juli og dermed har jeg ikke full oversikt over hva jeg spister og ser ikke hva jeg spiser av fett, karbo og proteiner. Jeg må komme tilbake til å trene minst 3 ganger i uka. Klarer jeg det så tror jeg at mye er gjort. Jeg hadde som mål da jeg startet i mars at jeg skulle gå ned 20 kg innen 19 November. Jeg tror ikke jeg klarer det nå, da må jeg gå ned over 1 kg i uka og så mye har jeg ikke gått ned tidligere. Jeg har ligget på mellom 0.5 - 0.8 kg i uka. I tillegg tar det lenger tid å gå ned i vekt nå som 10 kg er borte enn hva det gjorde for 10 kg siden. Men jeg må prøve, jeg må jobbe så hard jeg bare kan! Jeg hadde satt meg et mål om å nå 73 kg innen April neste år, så jeg har pokker meg bare å jobbe på.

Jeg kommer denne uken og fremover til å starte fra scratch, jeg kommer til å sette meg små delmål underveis som jeg må klare. Jeg orker ikke å være deppa og trist hele tiden, det er så utrolig slitsomt! Det er jo ikke bare slitsomt for meg, men det er jo ikke noe gøy for Thomas å høre at jeg er trist hver gang vi snakker sammen. Jeg prøver jo å si at det er ikke noe han må ta til seg, men jeg tror ikke han hører på meg når jeg sier det. Jeg må bare klare å krype ut av dette mørke hullet å jobbe for å komme meg tilbake der jeg var når det gjelder form og kosthold. Jeg må tilbake til å spise vita hjertegod brød med sunt pålegg, jeg må spise mer frukt og grønnsaker, spise mine skyr yoghurter, steke mine grønnsaker og spise fisken og kylligen min! Tilbake til veing av mat, rasjonering og planlegging, for det er det eneste som fungerer for meg. Jeg må tilbake til full kontroll!

Mål denne uken:
* Ikke drikke noe alkohol
* Ikke spise noe godteri eller potetgull
* Være smart på konfrimasjoen til Anders og ikke overspise!
* Trene 3 ganger

Halve uken er jo over allerede, men jeg må jo bare starte et sted. Jeg kan ikke utsette dette lenger, jeg vil være under 90 så utrolig mye! Jeg kan ikke huske sist jeg var det, tror det var på ungdomsskolen eller noe..

Så ønsk meg lykke til dere, jeg skal også prøve å bruke bloggen oftere som et virkelmiddel i denne prosessen for det er også til stor hjelp.

Tallene:
7 mars: 103 kg
29 august: 93.1 kg

Jeg styrer min egen skute og nå er det på tide å få vind i seilene!

Tror du kinesisk er gøy?

 Nå er det fryktelig lenge siden jeg har skrevet noe som helst her. Det er det mange grunner til. Jeg har rett og slett ikke hatt noe å skrive om, eller jeg har hatt alt for mye som igjen har ført til at jeg ikke har villet skrive noe i frykt for å utlevere meg selv mer enn hva som er lurt.

Hva har skjedd?
Jeg har flyttet inn i leiligheten til Thomas, jeg fikk hjelp av Pappa, Henrik og Anders til å få alle eskene mine fra mjøndalen og inn til Thomas sin leilighet, men alle eskene vi hadde på boden måtte jeg nesten fikse selv, noe som jeg tenkte at var null stress. Det eneste er at jeg har jo alltid hatt ganske dårlige drittknær, noe som gjør at jeg bærer ting helt feil, foreksempel så løfter med ryggen i stedet for beina. Så dagen jeg skulle ha eksamen hadde ryggen fått nok av timevis med statisk lesing, løfting av tunge ekser med kunstbøker og stress og sa at nok er nok. Jeg klarte så vidt å på meg skoene, jeg så helt mongo ut der jeg måtte bøye meg delvis bakover for å ta på meg sokker og sko.

Så var det altså muntlig eksamen, jeg er bitter, jeg er sur, jeg er sint, jeg er deprimert! Ja, som du forstår gikk det veldig dårlig for meg. Ikke nok at jeg hadde sykt vondt i ryggen og verken klarte å stå eller sitte så hadde jeg først en time klassisk kinesisk (klassisk kinesisk er Kinas svar på Latin.. og her skal vi oversette tekster som er skrevet før Jesus tid..), etter det satt jeg på Uglebo og pugget til muntligen. Da det endelig var min tur var klokka 13.15 og jeg trakk ut en tekst, var jeg uheldig og fikk den aller vanskeligste teksten med tradisjonelle tegn. Ja, ja tenkte jeg og tok utfordringen. Jeg følte eksamen gikk veldig bra og at jeg oversatte bra under omstendighetene, det jeg hadde gruet meg aller mest til var selve pratingen etter oversettingen. Dette gikk utrolig bra og jeg snakket masse på kinesisk uten å stamme eller drite meg ut. Så all in all følte jeg at dette gikk relativt bra. To uker senere fikk vi karakteren, jeg fikk en C. Ja, mange av dere vil si at en C er en bra karakter, noe jeg er fullstendig enig i hadde det ikke vært for at jeg har brukt så utrolig mye tid på å pugge til denne eksamen, både i Kina og hele ferien min i Januar. Når man har jobbet så hardt, men fremdeles havner under snittet i klassen som var en B, blir man deprimert og man føler seg ganske udugelig. Jeg ba om å få en begrunnelse av læreren min, men fikk bare beskjed om at det ikke var mulig, siden dette var en muntlig eksamen og de hadde så mange elever var det ikke mulig å gi noen begrunnelse, de kunne jo umulig huske alle elevers besvarelse. BULLSHIT 他娘的！Dette føler jeg blir enda verre, og jeg blir enda mer irritert, de skrev a notater når jeg satt der, jeg hadde fått mer sinnsro hvos jeg hadde fått beskjed om at jeg snakket for utydelig, eller at oversettelsen min var dårlig eller hva som helst, men i stedet så sitter jeg igjen meg en følelse av udugelighet og mister lysten til å jobbe hardt.

Jeg har derfor ikke gjort så mye skolearbeid i det siste, jeg har gjort det jeg må til timen, som egentlig er en del, men jeg orker ikke yte like mye når jeg veit at jeg får aldri en B i det faget her uansett. De tekstene vi oversetter er så usannsynlig vanskelige at du har ikke peiling. Jeg er sliten og jeg er dritt lei! Denne måneden jobber jeg også ganske mye på Christiania Belysning, kanskje litt for mye i forhold til hvor mye skole jeg har, men det er deilig å gjøre noe annet enn skole, som på fredag hvor jeg endte med å begynne på dette blogginnlegget fordi jeg ikke fikk noe ut av timen.

Dette er Macen til Silje i klassen min, hun er engasjert i så sykt mye om dagen (som f.eks OSTV hence mac-coveret tror jeg hehe) så jeg forstår virkelig ikke hvordan hun får ting til å gå rundt!

Endelig kom ordboken for tradisjonelle tegn i posten, hurra! Nå er det bare å lære seg hvordan jeg slår opp i denne!

Timen var gørr-kjedelig så jeg syns Silje var mye mer spennende men den phreshe neglelakken:)

Jeg har noen bilder jeg vil vise i forhold til flyttingen, jeg har jo bodd i pappesker en stund og flyttet hvert år siden 2008, så nå har jeg endelig hentet alle eksene som jeg hadde hos pappa. Det som skjer når man flytter mange ganger er at man har alltid ting som ikke hører til i noen typiske esker og alt blir samlet i en ekse, men siden jeg har flytte så mange ganger så har disse typer ekser blitt en del. Jeg har derfor brykt mye tid på å sortere ting i leiligheten. Jeg hadde det også ganske gøy med å lese i gamle dagbøker og minnebøker, jeg er glad jeg har tatt vare på disse, her ser dere noen bilder og utdrag fra dette:

 

Jeg har endelig fått begynt å trene igjen etter nesten 3 måneder uten trening! Jeg dro på spinning på mandag. Det var en ganske rolig time, men en grei start. Nå har jeg også fått grønn resept av legen min for en helseprofil på Domus, så da får jeg kanskje fikset på ryggen og knærne og får øvelser i forhold til dette. Jeg skal dit på tirsdag så det gleder jeg meg til! Var på en 4x4 spinningtime på onsdag etter jobb, noe som var skikkelig slitsomt og det var digg, så jeg tror jeg vil fortsette å dra på den selv om det er litt slitsomt når man har skole fra 08.15 og jobb frem til 19.00 og da dra på trening. Jeg var også på trening både fredag og søndag, så dette lover jo på en god start, nå er utfordringen bare å fortsette slik!

På vei hjem fra trening, våren kommer! Bortsett fra at det har begynt å snø igjen da!

 

Selv om jeg endelig har kamera betyr ikke det at motivene er så spennende, dette er bak en barnehage her jeg bor.

Denne bilden har jeg annlagt et lite har til, eller sjåføren hvertfall. Han ruser motoren så høyt hver morgen at han vekker halve nabolaget, dust!

 Så vil jeg nevne av jeg er en veldig stolt søster! Anders den yngste av brødrene mine er jo litt av en kunstner og et av bildene han har malt har blitt valgt ut til å pryde kulturskolens kalender, her et et avisutklipp som min venninne Kristine var så snill å sende meg: