Jeg har vært deprimert. Hva vil det si å være deprimert spør du kanskje? Vel, for meg så er det at man ikke finner det spor glede i noen ting. Ting bare er, og du forstår ikke helt hva som er vitsen men noe av det. Man tenker ikke klart, eller hvertfall ikke rasjonelt, men man føler at man gjør det. Uansett hva som skjer rundt deg så klarer du å vri det til noe negativt og du føler at absolutt alt er din egen feil, det er deg det er noe galt med.
Dette er hvertfall kort fortalt hva det vil si å være deprimert for meg.
Dette er ikke noen god følelse å gå rundt med. Det eneste positive er at jeg er veldig klar over når det skjer med meg, men jeg har ikke alltid vært like klar over hvorfor? Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med, men jeg orker ikke prate med venner, familie eller kjæreste. Hvorfor? Fordi du føler at du er til byrde for dem. Det eneste jeg kan gjøre, eller prøve å gjøre om jeg er modig nok, er å si det som det er: Nå har jeg det ikke bra, jeg orker ikke noen mennesker rundt meg, dette må jeg bare jobbe meg gjennom på egenhånd.
Så hvorfor skjer dette? Det er spørsmålet jeg stiller meg hver gang. Så langt nede som jeg var nå har jeg faktisk ikke vært på nesten 2 år. Sist jeg hadde det slik var da jeg valgte å gjøre en livstilsendring. Så jeg har reflektert litt rundt dette, hva er det som er likt nå og da? Jo, hele desember så hadde jeg omtrent ikke trent og det sunne og rutinerte kostholdet var ikke-eksisterende.
Men kan det være så enkelt? Kan virkelig riktig kosthold og trening forebygge depresjon? Det eneste jeg kan gjøre for å teste ut dette er jo å begynne å spise sunt og trene igjen. Jeg har jo sagt det flere ganger før at uten trening så bli jeg skikkelig deppa og denne gangen så falt jeg helt ned i kjelleren. Desember ble fylt med mye alkohol, lite og uregelmessig søvn, ekstremt lite trening og et veldig usunt kosthold. Jeg liker å gjøre det jeg kan selv først for å forbedre helsen min, så kan jeg søke hjelp etterpå om det ikke skulle fungere.
Det har gått 1 uke og jeg føler meg allerde MYE bedre. Jeg har trent hardt 2 ganger denne uken, spist min type mat i over en uke. Jeg har vært sosial og spist ute også, men alle de andre måltidene har vært det kroppen min er vant til å innta de siste to årene. Jeg er selvfølgelig mye mer utsatt for å få depresjon ettersom jeg bare jobber natt, jeg skal absolutt ikke påstå at dette ikke er en medgjørende faktor, men dermed er det livsviktig for meg å har et riktig kosthold og regelmessig trening!
Så ja! Jeg vil tørre å påstå at det er så enkelt, i hvertfall i mitt tilfelle. Enkelt og enkelt, jeg må jo gjennomføre, stå på, å være konsekvent, men klarer jeg det så har jeg det faktisk mye bedre med meg selv. Nå er det bare å sette seg klare mål fremover og huske at det er ingen vei tilbake, for den veien leder ikke til noe godt. Jeg får bare jobbe med tenke positivt og bygge meg selv opp!
Så dette er altså grunnen til at jeg har hatt pause fra bloggen en liten stund. Denne uken har det derimot skjedd mye positivt, så da har jeg endelig noe å skrive om! Som at jeg har farget håret, litt rosablogging må man jo ha;) Stay tuned.
Viser innlegg med etiketten depresjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten depresjon. Vis alle innlegg
lørdag 11. januar 2014
mandag 28. oktober 2013
Hvordan bli et sunnere menneske?
Nå er det helt sikkert mange som har fått med seg artikkelen som Vektklubb.no laget om meg i VG her nå på søndag. Hvis du ikke har det så kan du gå inn på denne linken hvis du ønsker å lese den:
http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236
Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.
Mitt forhold til vekt og slanking
1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.
Jeg ønsket derimot ikke å ta det til meg, hvorfor ikke? Likte jeg å være tykk? Brydde jeg meg ikke? Jeg veit ikke helt selv egentlig, men jeg tror det er mange grunner til at jeg ikke prøvde å gå ned i vekt. Jeg tror nok at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde noen tro på meg selv, eller slanking: Troen på at vedvarende slanking skulle virke.
Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.
Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.
Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!
Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!
2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.
Man ønsker alltid å gå ned i vekt raskest mulig, men det er så utrolig viktig å innse at det er ikke alltid det beste for deg i lengden. Jeg satte med i første omgang et mål på 20 kg som jeg skulle klare uansett hva, helst innen 9 måneder, men jeg har også et langt mål om å klare 30kg for da vil jeg ligge akkurat på 25 BMI. Underveis så har jeg hatt små delmål, 5 kg av gangen. Hvis du ser at du ikke klarer målet ditt innen den tiden du har satt deg, så må du forstå at du har ingen deadline. Det viktigste er at det går nedover uansett om det bare er 400g eller 100g i uka!
Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?
3. Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)
Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.
4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.
Jeg mener ikke at du skal fortsette med dette resten av livet, men i starten av en livstilendring så er dette veldig viktig og hjelpsomt. Skriv ned alt fra den minste t-skjeen med olje du putter i panna når du steker. Forstå at det er kalorier i alt du putter i deg, men forstå også at kalorier er ikke det viktigste! 300 kalorier fra grønnsaker er ikke det samme som 300 kalorier fra pizza!
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!
Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.
5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha
strevd ræva av deg i en time, så er ikke det første du tenker på å ødelegge det med sjokolade. Nei, du får faktisk lyst til å lage deg noe sunt!
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.
Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.
Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)
For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!
6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.
Noen ganger vil du se at selv om du ikke har gått ned noe i vekt, så har du kanskje blitt mindre rundt livet? Andre ganger så vil du kanskje merke at du har blitt større rundt lårene, men kanskje dem har blitt fastere? Ja, du har et mål, og det målet er et tall, men du må også ta deg tid til å se på den personen du har blitt. Se på hva du har klart å oppnå underveis? Føl på det du har klart å oppnå! Ta deg tid til å være stolt over deg selv! Dette er kanskje her jeg sliter mest, det var dette med troen da;)
Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;) Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D
Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.
Neste innlegg:
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.
http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236
Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.
Mitt forhold til vekt og slanking
1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.
Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.
Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.
Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!
Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!
2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.
Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?
3. Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)
Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.
4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!
Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.
5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.
Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.
Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)
For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!
6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.
Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;) Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D
Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.
Neste innlegg:
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.
onsdag 24. oktober 2012
Hvordan motiverte du deg til å begynne å slanke deg?
Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger nå, sist så var det fra en inne på vektklubben og dette var det jeg svarte på det spørsmålet.
Jeg tror jeg totalt begynte å "slanke" meg 3 ganger før det virkelig
fungerte. Første gangen så veide jeg 104-106 kg, alle gangene har
forresten vært i løpet av de siste årene. Første gangen så meldte jeg
meg opp på treningsenter med typen, begge to hadde gått opp nærmere 10
kg på det halvåret vi var blitt sammen. Så nå var det på tide å gjøre
noe. Jeg er sånn som blir superivrig med en gang, trener 4-5 ganger i
uka, meeeen hvis jeg ikke ser noen forbedring så gir jeg opp og finner
på unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kan trene. Så jeg holdt vel på et
par måneder før jeg falt tilbake til min vanlige stil.
Så flyttet jeg til Kina, der var det masse god mat, og rundt deg fantes ikke annet enn små, tynne mennesker. Jeg møtte en fantastisk energifull litt overvektig jente der. Hun hadde selv nettopp begynt å trene og mens vi satt å drakk på vår lokale Helens så prøvde hun å overtale meg til å bli med på den lokale gymmen. Jeg sa naturligvis ja, i fylla.. Noen dager etter så angret jeg litt, men tenkte at det er jo bare tull å angre! Det som ikke er tull er at jeg veier 106 kg og er 1.73 høy. Det som ikke er tull er at jeg spiser og drikker alt for mye i dette landet og hvis jeg ikke endrer på noe så kommer jeg bare til å bli større!
Jeg begynte å trene på treningsstudio, vi var med på spinning og pilates. De dagene vi ikke hadde tid til gruppetimene dro vi alene og pushet hverandre. Det var nettopp det å ha en avtale med noen som fikk meg til å dra på treningen, det å pushe hverandre, konkurrere med hverandre var min motivator! Den ene dagen hvor vi kjempet mot hverandre på sykkel, så kom den ene PT´en inn, han så lenge på oss, før han sa på kinesisk: "er alle dere nordmenn like feite?!", jeg kan ikke si jeg ble overrasket over spørsmålet, det å være dirkete er veldig vanlig i Kina. "nei! det er nok KUN Synne og jeg som er så feite" svarte jeg. De gangene jeg gikk ned til kiosken for å kjøpe noe enkelt å spise, fikk jeg også beskjed av damen i kassa at hvis jeg fortsatte og spise nudler så kom jeg til å bli rund som en ball! Så hvis du er feit i Kina så må du være litt tykkhudet også hehe.
Så det var runde nr 2 med "slanking", da jeg kom hjem var det jul gikk jeg opp 3 av de 6 kiloene jeg hadde gått ned. Det er nå alvoret begynner. Jeg hadde et enormt press fra skolen, jeg bodde alene, fremdeles i avstandsforhold og nå begynte det også fysisk å gjøre vondt i kroppen. Jeg hadde enorme ryggsmerter. Jeg klarte faktisk ikke komme meg opp av sofaen på egenhånd, samt komme meg opp fra dosetet. The ultimate low! Jeg var superdeprimert, stresset, savnet kjæresten min, hadde vondt i ryggen, knærne og likte generelt ikke livet mitt noe særlig godt. Så jeg dro til legen for å sjekke ut ryggen.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk den legen jeg fikk. Han var utrolig omtenksom og smart. Han forklarte pent at jeg var overvektig og at det var ikke å legge under en stein at der var derfor jeg hadde vondt i ryggen. Dette visste jeg selvfølgelig selv, men han tok seg også tid til å prate med meg, spørre meg hvordan jeg hadde det. Jeg klarte ikke å holde ting inne lenger og brast i gråt mens jeg satt der og fortalte mye av det som plaget meg. Vi kom frem til mye forskjellig, men hovedsaklig det at jeg ikke godtar meg selv, jeg klarer ikke ta komplementer og jeg tror ikke noe på det når noen sier at jeg er flink, pen osv. Jeg tror bare det er noe dem sier for å være snille. Jeg er veldig glad for at legen ikke satte meg på noe medisiner, men sendte meg avgårde på en helseprofil og tok noen blodprøver av meg som viste at jeg hadde veldig mangler på D-vitamin, jeg fikk også i oppdrag å prøve å tro på når folk ga meg et komplement!
Så som du forstår så var jeg lavt nede og jeg tror at ved å selv innse hvor lavt nede jeg var så var det motivasjon nok til å endre på ting. Dette ble en veldig langt svar og jeg er ikke ferdig enda, men for at man skal forstå motivasjonen bak mitt ønske om å "slanke" meg så føler jeg at det er viktig å forstå "hvor" jeg var da jeg begynte. Jeg vil også presisere at jeg vil ikke kalle det å slanke meg, det er derfor jeg setter det i gåsetegn. For meg så handler det mer om en livstilsendring. Slanking for meg er sånn som mammaene våre gjorde i noen uker før dem skulle til syden hvor dem bare spiste ekkel mat eller ikke mat i det hele tatt, det tar jeg veldig avstand fra. Jeg har heller ingen tro på slike noka, nutrilettdietter osv. Det er sikkert en fin kickstarter, men det er ikke en riktig måte å endre kostholdet sitt på.
Jeg dro på en helseprofil, dette er virkelig noe jeg anbefaler. Jeg gikk på SiO sin helseprofil og det er også tilgjengelig for ikke-medlemmer. Du kan også få det på grønn resept av legen din. Dette var virkelig en oppsiktsvekker. Jeg var også på kostholdsveiliedning som var behjelpelig, men jeg syns hun kunne vært mye strengere.
Så her startet det; jeg fikk anbefalt vektklubb.no, jeg visste hvor ille kroppen min lå an, jeg visste hvor dårlig jeg spiste, jeg forsto hvorfor det ikke bare gikk an å trene seg ned i vekt, men at kosthold var enda mer viktig. Jeg visste også at jeg lå dårlig an mentalt (og det å få tak i psykolog i Oslo er så og si nesten umulig:P) så da er det bare å begynne med selvhjelp!
Jeg satte meg et mål, 20 kg innen 19 November (36 uker), dette var eller er jo et veldig stort mål å sette seg, men man må jo starte et sted! Underveis satte jeg meg delmål. Jeg fant trening som jeg syns var gøy, og jeg vil si at det er treningen som fikk meg til å føle meg bedre både fysisk og psykisk. Jeg skaffet meg en pulsklokke og spinningsko. Dette gjorde treningen mer "behagelig" og morsom. Jeg fikk faktisk se hva jeg forbrant av kalorier, og det ble utrolig motiverende. Så hvis du ikke har en pulsklokke så burde du skaffe deg det. Jeg satte meg som mål å trene minimum 3 ganger i uka. Hvor det måtte være 1 - 2 ganger styrke på grunn av rygg og 1-2 ganger spinning. Trene styrke er også veldig viktig for å forbrenne fett, for jo større muskelmasse du har, desto mer fett forbrenner du. Er man overvektig så er det ingen skade gjort om du trener en del styrke. Treningen hadde jeg inne, det var ikke her utfordringen lå, men utfordringen lå i kostholdet.
Når jeg begynte å fokusere på kostholdet, ja da falt halvkiloene - kiloene i uka. Jeg var flink å spiste frokost, lunsj, mellommåltid og middag. Det var ikke alltid jeg orket kveldsmat, men om jeg var søtsugen så tok jeg med en vaniljeskyr og litt frukt. Jeg hadde alltid en nutrlilettbar i veska slik at om det kom til å bli en stund til neste måltid eller jeg gikk forbi tilbud på sjokolade og fristelsen ble for stor, så kunne jeg ty til den. Jeg leste masse om kosthold, sammenlignet en haug av matvarer, fant ut hva som hadde mye proteiner og hva som hadde de "gode" karbohydratene som holdt deg mett.
Når jeg så matretter som så fantastisk gode ut, så tenkte jeg meg til hvordan jeg kunne gjøre den sunn, men at den fremdeles smaker like godt. Jeg brukte dagboken her inne (VK´s) slavisk og ettehvert ble jeg kjent med "mine" matvarer.
Selvfølgelig kommer du til et punkt hvor du blir driiiit lei! Du kommer til å stappe i deg ting som du ikke burde. Bare gjør det, men la det bli med den ene dagen, eller i verstefall den ferieuka, men se også at du kommer til å gå opp vekt da, se også at det kommer til å ta lenger tid å gå ned igjen, men ikke straff deg for mye av den grunn. Se heller på det at du klarer å gå ned i vekt, du klarer å holde et sunt kosthold. Hvis du har kommet dit at du må ha en pause fra det sunne kostholdet så er det kanskje blitt litt for kjedelig og minner kanskje litt for mye på en diett? Tro meg jeg har vært der. Da er det viktig å finne inspirasjon til helt nye retter, finne en helt ny frokost, nytt pålegg. Lag noe kreativt! Så skal du se at du får motivasjonen i gang.
Ingenting skjer med én gang. Ting tar tid, etter en uke med hard trening så hender det at jeg ikke går noe ned i vekt, men da er det viktig å ikke gi opp allikevel for et par uker etterpå så går jeg plutselig ned 1 kg eller mer og da er det bare å forsette!
Jeg vil bare ønske alle dere som prøver deres beste med å kombinere et sunt kosthold, trening, jobb og skole en masse lykke til. Jeg svarer gjerne på spørsmål hvis dere har det :)
Så flyttet jeg til Kina, der var det masse god mat, og rundt deg fantes ikke annet enn små, tynne mennesker. Jeg møtte en fantastisk energifull litt overvektig jente der. Hun hadde selv nettopp begynt å trene og mens vi satt å drakk på vår lokale Helens så prøvde hun å overtale meg til å bli med på den lokale gymmen. Jeg sa naturligvis ja, i fylla.. Noen dager etter så angret jeg litt, men tenkte at det er jo bare tull å angre! Det som ikke er tull er at jeg veier 106 kg og er 1.73 høy. Det som ikke er tull er at jeg spiser og drikker alt for mye i dette landet og hvis jeg ikke endrer på noe så kommer jeg bare til å bli større!
Jeg begynte å trene på treningsstudio, vi var med på spinning og pilates. De dagene vi ikke hadde tid til gruppetimene dro vi alene og pushet hverandre. Det var nettopp det å ha en avtale med noen som fikk meg til å dra på treningen, det å pushe hverandre, konkurrere med hverandre var min motivator! Den ene dagen hvor vi kjempet mot hverandre på sykkel, så kom den ene PT´en inn, han så lenge på oss, før han sa på kinesisk: "er alle dere nordmenn like feite?!", jeg kan ikke si jeg ble overrasket over spørsmålet, det å være dirkete er veldig vanlig i Kina. "nei! det er nok KUN Synne og jeg som er så feite" svarte jeg. De gangene jeg gikk ned til kiosken for å kjøpe noe enkelt å spise, fikk jeg også beskjed av damen i kassa at hvis jeg fortsatte og spise nudler så kom jeg til å bli rund som en ball! Så hvis du er feit i Kina så må du være litt tykkhudet også hehe.
Så det var runde nr 2 med "slanking", da jeg kom hjem var det jul gikk jeg opp 3 av de 6 kiloene jeg hadde gått ned. Det er nå alvoret begynner. Jeg hadde et enormt press fra skolen, jeg bodde alene, fremdeles i avstandsforhold og nå begynte det også fysisk å gjøre vondt i kroppen. Jeg hadde enorme ryggsmerter. Jeg klarte faktisk ikke komme meg opp av sofaen på egenhånd, samt komme meg opp fra dosetet. The ultimate low! Jeg var superdeprimert, stresset, savnet kjæresten min, hadde vondt i ryggen, knærne og likte generelt ikke livet mitt noe særlig godt. Så jeg dro til legen for å sjekke ut ryggen.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk den legen jeg fikk. Han var utrolig omtenksom og smart. Han forklarte pent at jeg var overvektig og at det var ikke å legge under en stein at der var derfor jeg hadde vondt i ryggen. Dette visste jeg selvfølgelig selv, men han tok seg også tid til å prate med meg, spørre meg hvordan jeg hadde det. Jeg klarte ikke å holde ting inne lenger og brast i gråt mens jeg satt der og fortalte mye av det som plaget meg. Vi kom frem til mye forskjellig, men hovedsaklig det at jeg ikke godtar meg selv, jeg klarer ikke ta komplementer og jeg tror ikke noe på det når noen sier at jeg er flink, pen osv. Jeg tror bare det er noe dem sier for å være snille. Jeg er veldig glad for at legen ikke satte meg på noe medisiner, men sendte meg avgårde på en helseprofil og tok noen blodprøver av meg som viste at jeg hadde veldig mangler på D-vitamin, jeg fikk også i oppdrag å prøve å tro på når folk ga meg et komplement!
Så som du forstår så var jeg lavt nede og jeg tror at ved å selv innse hvor lavt nede jeg var så var det motivasjon nok til å endre på ting. Dette ble en veldig langt svar og jeg er ikke ferdig enda, men for at man skal forstå motivasjonen bak mitt ønske om å "slanke" meg så føler jeg at det er viktig å forstå "hvor" jeg var da jeg begynte. Jeg vil også presisere at jeg vil ikke kalle det å slanke meg, det er derfor jeg setter det i gåsetegn. For meg så handler det mer om en livstilsendring. Slanking for meg er sånn som mammaene våre gjorde i noen uker før dem skulle til syden hvor dem bare spiste ekkel mat eller ikke mat i det hele tatt, det tar jeg veldig avstand fra. Jeg har heller ingen tro på slike noka, nutrilettdietter osv. Det er sikkert en fin kickstarter, men det er ikke en riktig måte å endre kostholdet sitt på.
Jeg dro på en helseprofil, dette er virkelig noe jeg anbefaler. Jeg gikk på SiO sin helseprofil og det er også tilgjengelig for ikke-medlemmer. Du kan også få det på grønn resept av legen din. Dette var virkelig en oppsiktsvekker. Jeg var også på kostholdsveiliedning som var behjelpelig, men jeg syns hun kunne vært mye strengere.
Så her startet det; jeg fikk anbefalt vektklubb.no, jeg visste hvor ille kroppen min lå an, jeg visste hvor dårlig jeg spiste, jeg forsto hvorfor det ikke bare gikk an å trene seg ned i vekt, men at kosthold var enda mer viktig. Jeg visste også at jeg lå dårlig an mentalt (og det å få tak i psykolog i Oslo er så og si nesten umulig:P) så da er det bare å begynne med selvhjelp!
Jeg satte meg et mål, 20 kg innen 19 November (36 uker), dette var eller er jo et veldig stort mål å sette seg, men man må jo starte et sted! Underveis satte jeg meg delmål. Jeg fant trening som jeg syns var gøy, og jeg vil si at det er treningen som fikk meg til å føle meg bedre både fysisk og psykisk. Jeg skaffet meg en pulsklokke og spinningsko. Dette gjorde treningen mer "behagelig" og morsom. Jeg fikk faktisk se hva jeg forbrant av kalorier, og det ble utrolig motiverende. Så hvis du ikke har en pulsklokke så burde du skaffe deg det. Jeg satte meg som mål å trene minimum 3 ganger i uka. Hvor det måtte være 1 - 2 ganger styrke på grunn av rygg og 1-2 ganger spinning. Trene styrke er også veldig viktig for å forbrenne fett, for jo større muskelmasse du har, desto mer fett forbrenner du. Er man overvektig så er det ingen skade gjort om du trener en del styrke. Treningen hadde jeg inne, det var ikke her utfordringen lå, men utfordringen lå i kostholdet.
Når jeg begynte å fokusere på kostholdet, ja da falt halvkiloene - kiloene i uka. Jeg var flink å spiste frokost, lunsj, mellommåltid og middag. Det var ikke alltid jeg orket kveldsmat, men om jeg var søtsugen så tok jeg med en vaniljeskyr og litt frukt. Jeg hadde alltid en nutrlilettbar i veska slik at om det kom til å bli en stund til neste måltid eller jeg gikk forbi tilbud på sjokolade og fristelsen ble for stor, så kunne jeg ty til den. Jeg leste masse om kosthold, sammenlignet en haug av matvarer, fant ut hva som hadde mye proteiner og hva som hadde de "gode" karbohydratene som holdt deg mett.
Når jeg så matretter som så fantastisk gode ut, så tenkte jeg meg til hvordan jeg kunne gjøre den sunn, men at den fremdeles smaker like godt. Jeg brukte dagboken her inne (VK´s) slavisk og ettehvert ble jeg kjent med "mine" matvarer.
Selvfølgelig kommer du til et punkt hvor du blir driiiit lei! Du kommer til å stappe i deg ting som du ikke burde. Bare gjør det, men la det bli med den ene dagen, eller i verstefall den ferieuka, men se også at du kommer til å gå opp vekt da, se også at det kommer til å ta lenger tid å gå ned igjen, men ikke straff deg for mye av den grunn. Se heller på det at du klarer å gå ned i vekt, du klarer å holde et sunt kosthold. Hvis du har kommet dit at du må ha en pause fra det sunne kostholdet så er det kanskje blitt litt for kjedelig og minner kanskje litt for mye på en diett? Tro meg jeg har vært der. Da er det viktig å finne inspirasjon til helt nye retter, finne en helt ny frokost, nytt pålegg. Lag noe kreativt! Så skal du se at du får motivasjonen i gang.
Ingenting skjer med én gang. Ting tar tid, etter en uke med hard trening så hender det at jeg ikke går noe ned i vekt, men da er det viktig å ikke gi opp allikevel for et par uker etterpå så går jeg plutselig ned 1 kg eller mer og da er det bare å forsette!
Jeg vil bare ønske alle dere som prøver deres beste med å kombinere et sunt kosthold, trening, jobb og skole en masse lykke til. Jeg svarer gjerne på spørsmål hvis dere har det :)
Ukens tall
7 mars 2012: 103 kg BMI 34,4
15 oktober 2012: 89 kg BMI 29,7
23 oktober 2012: 88 kg BMI 29,4
Det ble mye godteri og alkohol denne helgen, så jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha så god nedgang neste uke, men jeg har som mål å trene 3 ganger denne uken. Har trent 75 min spinning i dag, så da blir det styke og spinning neste gang :)
onsdag 29. august 2012
Når du faller så må du bare reise deg opp igjen!
Nå ligger jeg virkelig nede i en liten dump for meg selv å kaver. Det er sååå vanskelig å komme seg opp igjen, men jeg må! Jeg kan ikke holde meg her lenger, jeg er dritt lei.
På to måneder har jeg ikke gått ned noe i vekt. Eller det vil si a jeg gikk ned til 91.1 kg for så nå å ligge på 93.1. Det er to hele måneder uten å gå ned noe, jeg burde ha gått ned hvertfall 4 kg på den tiden om ikke mer, hvertfall i følge planen min.
Selvfølgelig det fungerer ikke å ha en plan uten å jobbe for den. Hvis jeg ser tilbake på den siste måneden for å granske hva som har gått feil så er det null trening og ingen fokus what so ever på kosthold, så da sier det seg jo selv at man ikke går ned i vekt. Går man tilbake til gamle vaner så går man bare opp. Det var sykt deilig å ha ferie, men den var jo bare en uke.. dessverre stoppet liksom ikke kosingen helt opp. Det ble fortsatt en del øl med venner, potetgull og is. Det ble tur til Lofoten hvor jeg fikk masse god mat og drikke, og siden den offisielle ferien var over så har jeg ikke trent mer enn 2 ganger...
Dette er for dårlig! Nå er jeg syk, jeg er sliten, jeg er stresset, jeg savner Thomas og jeg er rett og slett dritt lei! Jeg føler ikke at noen ting fungerer, jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting. Jeg er rett og slett virkelig krypet inn i mitt eget ligge hull hvor jeg ligger på ryggen som en skilpadde og spreller for å komme meg opp. Jeg spreller ikke godt nok derimot. Hvor er viljestyrken? Hvor er den enorme "go get it" energien jeg hadde da jeg startet?
La meg si dere en ting, det er pokker meg så vanskelig å prøve å ha et normalt kosthold når man jobber natt. Jeg tror en av hovedgrunnene til at jeg gikk så trygt og sikkert ned i vekt hver uke før mai var at jeg hadde en normal døgnrytme. Jeg spiste mye men jeg spiste det gjevnt og regelmessig fordelt utover hele dagen. Etter at jeg begynte å jobbe natt så spiser jeg lite, alt for lite en uken jeg jobber og det gjør igjen at jeg får alt for lite energi til å trene. Hjernen min forteller meg at jeg må gjøre en ting og det er å spise mer, men kroppen min tenker at jeg må ikke spise om natten for da er forbrenningen lav og jeg ligger jo bare å sover om dagen så da bruker jeg jo ikke energi, dermed trenger jeg jo ikke noe særlig fuel... Dustekropp. Hvor forsvant all den kunnskapen jeg hadde før sommeren? Jeg veit jo hva jeg må gjøre!
Jeg må komme i gang med å slavisk bruke dagboken til vektklubb.no, det er noe jeg ikke har gjort siden Juli og dermed har jeg ikke full oversikt over hva jeg spister og ser ikke hva jeg spiser av fett, karbo og proteiner. Jeg må komme tilbake til å trene minst 3 ganger i uka. Klarer jeg det så tror jeg at mye er gjort. Jeg hadde som mål da jeg startet i mars at jeg skulle gå ned 20 kg innen 19 November. Jeg tror ikke jeg klarer det nå, da må jeg gå ned over 1 kg i uka og så mye har jeg ikke gått ned tidligere. Jeg har ligget på mellom 0.5 - 0.8 kg i uka. I tillegg tar det lenger tid å gå ned i vekt nå som 10 kg er borte enn hva det gjorde for 10 kg siden. Men jeg må prøve, jeg må jobbe så hard jeg bare kan! Jeg hadde satt meg et mål om å nå 73 kg innen April neste år, så jeg har pokker meg bare å jobbe på.
Jeg kommer denne uken og fremover til å starte fra scratch, jeg kommer til å sette meg små delmål underveis som jeg må klare. Jeg orker ikke å være deppa og trist hele tiden, det er så utrolig slitsomt! Det er jo ikke bare slitsomt for meg, men det er jo ikke noe gøy for Thomas å høre at jeg er trist hver gang vi snakker sammen. Jeg prøver jo å si at det er ikke noe han må ta til seg, men jeg tror ikke han hører på meg når jeg sier det. Jeg må bare klare å krype ut av dette mørke hullet å jobbe for å komme meg tilbake der jeg var når det gjelder form og kosthold. Jeg må tilbake til å spise vita hjertegod brød med sunt pålegg, jeg må spise mer frukt og grønnsaker, spise mine skyr yoghurter, steke mine grønnsaker og spise fisken og kylligen min! Tilbake til veing av mat, rasjonering og planlegging, for det er det eneste som fungerer for meg. Jeg må tilbake til full kontroll!
Mål denne uken:
* Ikke drikke noe alkohol
* Ikke spise noe godteri eller potetgull
* Være smart på konfrimasjoen til Anders og ikke overspise!
* Trene 3 ganger
Halve uken er jo over allerede, men jeg må jo bare starte et sted. Jeg kan ikke utsette dette lenger, jeg vil være under 90 så utrolig mye! Jeg kan ikke huske sist jeg var det, tror det var på ungdomsskolen eller noe..
Så ønsk meg lykke til dere, jeg skal også prøve å bruke bloggen oftere som et virkelmiddel i denne prosessen for det er også til stor hjelp.
Tallene:
7 mars: 103 kg
29 august: 93.1 kg
På to måneder har jeg ikke gått ned noe i vekt. Eller det vil si a jeg gikk ned til 91.1 kg for så nå å ligge på 93.1. Det er to hele måneder uten å gå ned noe, jeg burde ha gått ned hvertfall 4 kg på den tiden om ikke mer, hvertfall i følge planen min.
Selvfølgelig det fungerer ikke å ha en plan uten å jobbe for den. Hvis jeg ser tilbake på den siste måneden for å granske hva som har gått feil så er det null trening og ingen fokus what so ever på kosthold, så da sier det seg jo selv at man ikke går ned i vekt. Går man tilbake til gamle vaner så går man bare opp. Det var sykt deilig å ha ferie, men den var jo bare en uke.. dessverre stoppet liksom ikke kosingen helt opp. Det ble fortsatt en del øl med venner, potetgull og is. Det ble tur til Lofoten hvor jeg fikk masse god mat og drikke, og siden den offisielle ferien var over så har jeg ikke trent mer enn 2 ganger...
Dette er for dårlig! Nå er jeg syk, jeg er sliten, jeg er stresset, jeg savner Thomas og jeg er rett og slett dritt lei! Jeg føler ikke at noen ting fungerer, jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting. Jeg er rett og slett virkelig krypet inn i mitt eget ligge hull hvor jeg ligger på ryggen som en skilpadde og spreller for å komme meg opp. Jeg spreller ikke godt nok derimot. Hvor er viljestyrken? Hvor er den enorme "go get it" energien jeg hadde da jeg startet?
La meg si dere en ting, det er pokker meg så vanskelig å prøve å ha et normalt kosthold når man jobber natt. Jeg tror en av hovedgrunnene til at jeg gikk så trygt og sikkert ned i vekt hver uke før mai var at jeg hadde en normal døgnrytme. Jeg spiste mye men jeg spiste det gjevnt og regelmessig fordelt utover hele dagen. Etter at jeg begynte å jobbe natt så spiser jeg lite, alt for lite en uken jeg jobber og det gjør igjen at jeg får alt for lite energi til å trene. Hjernen min forteller meg at jeg må gjøre en ting og det er å spise mer, men kroppen min tenker at jeg må ikke spise om natten for da er forbrenningen lav og jeg ligger jo bare å sover om dagen så da bruker jeg jo ikke energi, dermed trenger jeg jo ikke noe særlig fuel... Dustekropp. Hvor forsvant all den kunnskapen jeg hadde før sommeren? Jeg veit jo hva jeg må gjøre!
Jeg må komme i gang med å slavisk bruke dagboken til vektklubb.no, det er noe jeg ikke har gjort siden Juli og dermed har jeg ikke full oversikt over hva jeg spister og ser ikke hva jeg spiser av fett, karbo og proteiner. Jeg må komme tilbake til å trene minst 3 ganger i uka. Klarer jeg det så tror jeg at mye er gjort. Jeg hadde som mål da jeg startet i mars at jeg skulle gå ned 20 kg innen 19 November. Jeg tror ikke jeg klarer det nå, da må jeg gå ned over 1 kg i uka og så mye har jeg ikke gått ned tidligere. Jeg har ligget på mellom 0.5 - 0.8 kg i uka. I tillegg tar det lenger tid å gå ned i vekt nå som 10 kg er borte enn hva det gjorde for 10 kg siden. Men jeg må prøve, jeg må jobbe så hard jeg bare kan! Jeg hadde satt meg et mål om å nå 73 kg innen April neste år, så jeg har pokker meg bare å jobbe på.
Jeg kommer denne uken og fremover til å starte fra scratch, jeg kommer til å sette meg små delmål underveis som jeg må klare. Jeg orker ikke å være deppa og trist hele tiden, det er så utrolig slitsomt! Det er jo ikke bare slitsomt for meg, men det er jo ikke noe gøy for Thomas å høre at jeg er trist hver gang vi snakker sammen. Jeg prøver jo å si at det er ikke noe han må ta til seg, men jeg tror ikke han hører på meg når jeg sier det. Jeg må bare klare å krype ut av dette mørke hullet å jobbe for å komme meg tilbake der jeg var når det gjelder form og kosthold. Jeg må tilbake til å spise vita hjertegod brød med sunt pålegg, jeg må spise mer frukt og grønnsaker, spise mine skyr yoghurter, steke mine grønnsaker og spise fisken og kylligen min! Tilbake til veing av mat, rasjonering og planlegging, for det er det eneste som fungerer for meg. Jeg må tilbake til full kontroll!
Mål denne uken:
* Ikke drikke noe alkohol
* Ikke spise noe godteri eller potetgull
* Være smart på konfrimasjoen til Anders og ikke overspise!
* Trene 3 ganger
Halve uken er jo over allerede, men jeg må jo bare starte et sted. Jeg kan ikke utsette dette lenger, jeg vil være under 90 så utrolig mye! Jeg kan ikke huske sist jeg var det, tror det var på ungdomsskolen eller noe..
Så ønsk meg lykke til dere, jeg skal også prøve å bruke bloggen oftere som et virkelmiddel i denne prosessen for det er også til stor hjelp.
Tallene:
7 mars: 103 kg
29 august: 93.1 kg
 |
| Jeg styrer min egen skute og nå er det på tide å få vind i seilene! |
søndag 18. mars 2012
Kongeriket Lotte
Jeg har sett en del på United States og Tara denne uken, og med det
mener jeg at jeg har sett alle sesongene. Tara er en dame med DID (Dissociative identity disorder (DID, also known as multiple personality disorder in the ICD-10[1]) is a psychiatric diagnosis whose essential feature, according to the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders
(DSM), "...is the presence of two or more distinct identities or
personality states...that recurrently take control of behavior." - Wikipedia)
Tara sliter med flere ulike personligheter som kommer til overflaten når hun blir stresset eller presset for hardt, da takler ikke hun lenger stresset og disse ulike personlighetene tar over kroppen hennes. De siste 3 dagene kunne jeg ønske jeg hadde hatt flere personligheter som kunne tatt over kroppen min slik at jeg bare kunne gått inn i meg selv og blitt der til jeg var klar for å komme ut. Jeg har rett og slett hatt der for jævlig, ja jeg veit det ikke er lov til å si B uten å si A, men jeg vil ikke gå alt for mye inn i det siden jeg ikke har løst konflikten enda eller har det bedre enda. Dere forstår sikkert at det har med kjærligheten å gjøre. Poenget mitt er at jeg takler ikke slike ting så bra. Hvertfall ikke når jeg er på hjemmefronten, er jeg på jobb så klarer jeg å skille det ut, rett og slett fordi man kan si at det kanskje er en liten personlighetsforandring nårt man er på jobb, man legger de veldig emosjonelle følelsene på hylla og tar med seg de rasjonelle. Denne helgen derimot har jeg hatt fri og jeg har vært hjemme hos pappa for å feire bursdag, men desverre klarte jeg ikke å slippe løs på den vonde klumpen som festet seg i brystet på meg og smilet mitt ble noe påklistret til tider, selvfølgelig det var kjempehyggelig hos pappa som alltid, men jeg var kvalm, trist og klarte ikke tenke noe annet enn at jeg var dømt til å leve alene resten av livet. Hva gjør mange folk når de har det sånn? Jo, mange spiser. De trøstespiser alt det man ikke skal spise for å få i gang de samme stoffene i hjernen som finnes i blant annet lykkepiller, disse stoffene dannes også når man trener. Jeg pleier å prøve å spise meg lykkelig. Jeg spiser og spiser, stapper i meg lette karbohydrater! Så hvordan skulle jeg komme meg levende gjennom en bursdagshelg hos pappa?
Pappa og Inger Johanne har vært kjempestøttende ovenfor at jeg vil skifte kosthold, så de var helt med når jeg foreslo at vi skulle ha en sunn bursdagsfeiring. Vi kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, jeg kuttet opp frukt i ulike skåler, la masse grønnsaker på et fat. Jeg lagde dip til grønnsakene og hadde Vanilje Kesam til frukten. Inger Johanne bakte en kake, slik at de som kom og ikke var på slankern kunne få noe søtt hvertfall. Det hele var uansett en suksess og jeg smakte en bit av den deilige kaken til Inger Johanne, den var kjempegod, men jeg klarte faktisk å la det bli med en bit fra tallerkenen til Pappa, ellers så spiste jeg bare frukt og grønnsaker. Jeg ønsket meg også bare ting til trening i bursdagsgave og det fikk jeg. Av Pappa, Inger Johanne og gutta fikk jeg spinningsko, trenings t-sjorter, pulsklokke og sånn greie til å ha mobilen i når man trener, av Mor (farmor), Tante, Onkel og Kusine sin fam. fikk jeg sykkelbukse, treningsskjorte og vannflaske med belte og til slutt fikk jeg et flott smykke av Ann Christin og gutta:) Jeg er strålende fornøyd med alt sammen.
Med det kan jeg jo fortelle litt om hvordan det har gått med treningen og kostholdet i det siste. Denne uken har jeg trent spinning 3 ganger og styrke en gang. På onsdag var det akkurat en uke siden jeg meldte meg inn i Vektklubben på VG og jeg begynte for fullt å ta dette med kosthold seriøst. Jeg veit ikke om jeg har skrevet ned hva målet mitt er men her er det:
Innen 19 November i år så skal jeg har gått ned 20 kg, altså jeg skal veie 83 kg
det vil si at jeg skal ta av litt over en halv kilo i uken, noe som er fullt overkommelig og en sunn måte å gå ned i vekt på.
Så hvordan ligger jeg an i forhold til målet mitt?
Vekt onsdag 7 mars: 103 kg BMI: 34.4
Vekt onsdag 14 mars: 101.8 BMI 34
Jeg klarte altså 1.2 kg på en uke, vel og merke jeg hadde begynt å trene litt før dette, men det er jo super og mer enn hva jeg hadde forventet, med tanke på at jeg følte at jeg hadde både spist mer og trent en del styrke. Håper jeg klarer en kilo innen neste måling også, det er hvertfall noe å se frem til.
Jeg vil også skryte av meg selv i forhold til at Tina og jeg hadde en super fyllekule hjemme hos meg på fredag hvor vi ikke var i seng før halv fire på natta, jeg kom meg allikevel opp tidsnok til å dra på Sykkel 2 puls på Centrum Athletica som var en skikkelig hard meg digg time. Trening er blitt en erstattet for mat for meg, med mat mener jeg det drittet jeg puttet i meg som sjokolade og sånt når jeg var trist. Det får meg til å kun fokusere på syklingen og målet mitt, ikke noe annet.
Bilder som viser hvordan jeg føler det nå:
Jeg håper på positiv endring i Kongeriket Lotte og at ting ordner seg til det bedre, jeg håper jeg klarer å slutte å være så deprimert og fokusere på skolen og klare midtermen denne onsdagen. Jeg håper jeg karer å være like flink med trening og kosthold denne uken som forrige uke.
Somewhere over the rainbow...
Tara sliter med flere ulike personligheter som kommer til overflaten når hun blir stresset eller presset for hardt, da takler ikke hun lenger stresset og disse ulike personlighetene tar over kroppen hennes. De siste 3 dagene kunne jeg ønske jeg hadde hatt flere personligheter som kunne tatt over kroppen min slik at jeg bare kunne gått inn i meg selv og blitt der til jeg var klar for å komme ut. Jeg har rett og slett hatt der for jævlig, ja jeg veit det ikke er lov til å si B uten å si A, men jeg vil ikke gå alt for mye inn i det siden jeg ikke har løst konflikten enda eller har det bedre enda. Dere forstår sikkert at det har med kjærligheten å gjøre. Poenget mitt er at jeg takler ikke slike ting så bra. Hvertfall ikke når jeg er på hjemmefronten, er jeg på jobb så klarer jeg å skille det ut, rett og slett fordi man kan si at det kanskje er en liten personlighetsforandring nårt man er på jobb, man legger de veldig emosjonelle følelsene på hylla og tar med seg de rasjonelle. Denne helgen derimot har jeg hatt fri og jeg har vært hjemme hos pappa for å feire bursdag, men desverre klarte jeg ikke å slippe løs på den vonde klumpen som festet seg i brystet på meg og smilet mitt ble noe påklistret til tider, selvfølgelig det var kjempehyggelig hos pappa som alltid, men jeg var kvalm, trist og klarte ikke tenke noe annet enn at jeg var dømt til å leve alene resten av livet. Hva gjør mange folk når de har det sånn? Jo, mange spiser. De trøstespiser alt det man ikke skal spise for å få i gang de samme stoffene i hjernen som finnes i blant annet lykkepiller, disse stoffene dannes også når man trener. Jeg pleier å prøve å spise meg lykkelig. Jeg spiser og spiser, stapper i meg lette karbohydrater! Så hvordan skulle jeg komme meg levende gjennom en bursdagshelg hos pappa?
Pappa og Inger Johanne har vært kjempestøttende ovenfor at jeg vil skifte kosthold, så de var helt med når jeg foreslo at vi skulle ha en sunn bursdagsfeiring. Vi kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, jeg kuttet opp frukt i ulike skåler, la masse grønnsaker på et fat. Jeg lagde dip til grønnsakene og hadde Vanilje Kesam til frukten. Inger Johanne bakte en kake, slik at de som kom og ikke var på slankern kunne få noe søtt hvertfall. Det hele var uansett en suksess og jeg smakte en bit av den deilige kaken til Inger Johanne, den var kjempegod, men jeg klarte faktisk å la det bli med en bit fra tallerkenen til Pappa, ellers så spiste jeg bare frukt og grønnsaker. Jeg ønsket meg også bare ting til trening i bursdagsgave og det fikk jeg. Av Pappa, Inger Johanne og gutta fikk jeg spinningsko, trenings t-sjorter, pulsklokke og sånn greie til å ha mobilen i når man trener, av Mor (farmor), Tante, Onkel og Kusine sin fam. fikk jeg sykkelbukse, treningsskjorte og vannflaske med belte og til slutt fikk jeg et flott smykke av Ann Christin og gutta:) Jeg er strålende fornøyd med alt sammen.
Med det kan jeg jo fortelle litt om hvordan det har gått med treningen og kostholdet i det siste. Denne uken har jeg trent spinning 3 ganger og styrke en gang. På onsdag var det akkurat en uke siden jeg meldte meg inn i Vektklubben på VG og jeg begynte for fullt å ta dette med kosthold seriøst. Jeg veit ikke om jeg har skrevet ned hva målet mitt er men her er det:
Innen 19 November i år så skal jeg har gått ned 20 kg, altså jeg skal veie 83 kg
det vil si at jeg skal ta av litt over en halv kilo i uken, noe som er fullt overkommelig og en sunn måte å gå ned i vekt på.
Så hvordan ligger jeg an i forhold til målet mitt?
Vekt onsdag 7 mars: 103 kg BMI: 34.4
Vekt onsdag 14 mars: 101.8 BMI 34
Jeg klarte altså 1.2 kg på en uke, vel og merke jeg hadde begynt å trene litt før dette, men det er jo super og mer enn hva jeg hadde forventet, med tanke på at jeg følte at jeg hadde både spist mer og trent en del styrke. Håper jeg klarer en kilo innen neste måling også, det er hvertfall noe å se frem til.
Jeg vil også skryte av meg selv i forhold til at Tina og jeg hadde en super fyllekule hjemme hos meg på fredag hvor vi ikke var i seng før halv fire på natta, jeg kom meg allikevel opp tidsnok til å dra på Sykkel 2 puls på Centrum Athletica som var en skikkelig hard meg digg time. Trening er blitt en erstattet for mat for meg, med mat mener jeg det drittet jeg puttet i meg som sjokolade og sånt når jeg var trist. Det får meg til å kun fokusere på syklingen og målet mitt, ikke noe annet.
Bilder som viser hvordan jeg føler det nå:
 |
| slik føles det jeg blir slukt av vonde følelser |
 |
| Jeg håper på at de gode følelsene skal overvinne de vonde |
Jeg håper på positiv endring i Kongeriket Lotte og at ting ordner seg til det bedre, jeg håper jeg klarer å slutte å være så deprimert og fokusere på skolen og klare midtermen denne onsdagen. Jeg håper jeg karer å være like flink med trening og kosthold denne uken som forrige uke.
Somewhere over the rainbow...
 |
| regnbue jeg så på vei til pappa:) |
Abonner på:
Innlegg (Atom)