Jeg har vært deprimert. Hva vil det si å være deprimert spør du kanskje? Vel, for meg så er det at man ikke finner det spor glede i noen ting. Ting bare er, og du forstår ikke helt hva som er vitsen men noe av det. Man tenker ikke klart, eller hvertfall ikke rasjonelt, men man føler at man gjør det. Uansett hva som skjer rundt deg så klarer du å vri det til noe negativt og du føler at absolutt alt er din egen feil, det er deg det er noe galt med.
Dette er hvertfall kort fortalt hva det vil si å være deprimert for meg.
Dette er ikke noen god følelse å gå rundt med. Det eneste positive er at jeg er veldig klar over når det skjer med meg, men jeg har ikke alltid vært like klar over hvorfor? Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med, men jeg orker ikke prate med venner, familie eller kjæreste. Hvorfor? Fordi du føler at du er til byrde for dem. Det eneste jeg kan gjøre, eller prøve å gjøre om jeg er modig nok, er å si det som det er: Nå har jeg det ikke bra, jeg orker ikke noen mennesker rundt meg, dette må jeg bare jobbe meg gjennom på egenhånd.
Så hvorfor skjer dette? Det er spørsmålet jeg stiller meg hver gang. Så langt nede som jeg var nå har jeg faktisk ikke vært på nesten 2 år. Sist jeg hadde det slik var da jeg valgte å gjøre en livstilsendring. Så jeg har reflektert litt rundt dette, hva er det som er likt nå og da? Jo, hele desember så hadde jeg omtrent ikke trent og det sunne og rutinerte kostholdet var ikke-eksisterende.
Men kan det være så enkelt? Kan virkelig riktig kosthold og trening forebygge depresjon? Det eneste jeg kan gjøre for å teste ut dette er jo å begynne å spise sunt og trene igjen. Jeg har jo sagt det flere ganger før at uten trening så bli jeg skikkelig deppa og denne gangen så falt jeg helt ned i kjelleren. Desember ble fylt med mye alkohol, lite og uregelmessig søvn, ekstremt lite trening og et veldig usunt kosthold. Jeg liker å gjøre det jeg kan selv først for å forbedre helsen min, så kan jeg søke hjelp etterpå om det ikke skulle fungere.
Det har gått 1 uke og jeg føler meg allerde MYE bedre. Jeg har trent hardt 2 ganger denne uken, spist min type mat i over en uke. Jeg har vært sosial og spist ute også, men alle de andre måltidene har vært det kroppen min er vant til å innta de siste to årene. Jeg er selvfølgelig mye mer utsatt for å få depresjon ettersom jeg bare jobber natt, jeg skal absolutt ikke påstå at dette ikke er en medgjørende faktor, men dermed er det livsviktig for meg å har et riktig kosthold og regelmessig trening!
Så ja! Jeg vil tørre å påstå at det er så enkelt, i hvertfall i mitt tilfelle. Enkelt og enkelt, jeg må jo gjennomføre, stå på, å være konsekvent, men klarer jeg det så har jeg det faktisk mye bedre med meg selv. Nå er det bare å sette seg klare mål fremover og huske at det er ingen vei tilbake, for den veien leder ikke til noe godt. Jeg får bare jobbe med tenke positivt og bygge meg selv opp!
Så dette er altså grunnen til at jeg har hatt pause fra bloggen en liten stund. Denne uken har det derimot skjedd mye positivt, så da har jeg endelig noe å skrive om! Som at jeg har farget håret, litt rosablogging må man jo ha;) Stay tuned.
Viser innlegg med etiketten livstilsendring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten livstilsendring. Vis alle innlegg
lørdag 11. januar 2014
mandag 28. oktober 2013
Hvordan bli et sunnere menneske?
Nå er det helt sikkert mange som har fått med seg artikkelen som Vektklubb.no laget om meg i VG her nå på søndag. Hvis du ikke har det så kan du gå inn på denne linken hvis du ønsker å lese den:
http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236
Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.
Mitt forhold til vekt og slanking
1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.
Jeg ønsket derimot ikke å ta det til meg, hvorfor ikke? Likte jeg å være tykk? Brydde jeg meg ikke? Jeg veit ikke helt selv egentlig, men jeg tror det er mange grunner til at jeg ikke prøvde å gå ned i vekt. Jeg tror nok at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde noen tro på meg selv, eller slanking: Troen på at vedvarende slanking skulle virke.
Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.
Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.
Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!
Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!
2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.
Man ønsker alltid å gå ned i vekt raskest mulig, men det er så utrolig viktig å innse at det er ikke alltid det beste for deg i lengden. Jeg satte med i første omgang et mål på 20 kg som jeg skulle klare uansett hva, helst innen 9 måneder, men jeg har også et langt mål om å klare 30kg for da vil jeg ligge akkurat på 25 BMI. Underveis så har jeg hatt små delmål, 5 kg av gangen. Hvis du ser at du ikke klarer målet ditt innen den tiden du har satt deg, så må du forstå at du har ingen deadline. Det viktigste er at det går nedover uansett om det bare er 400g eller 100g i uka!
Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?
3. Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)
Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.
4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.
Jeg mener ikke at du skal fortsette med dette resten av livet, men i starten av en livstilendring så er dette veldig viktig og hjelpsomt. Skriv ned alt fra den minste t-skjeen med olje du putter i panna når du steker. Forstå at det er kalorier i alt du putter i deg, men forstå også at kalorier er ikke det viktigste! 300 kalorier fra grønnsaker er ikke det samme som 300 kalorier fra pizza!
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!
Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.
5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha
strevd ræva av deg i en time, så er ikke det første du tenker på å ødelegge det med sjokolade. Nei, du får faktisk lyst til å lage deg noe sunt!
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.
Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.
Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)
For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!
6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.
Noen ganger vil du se at selv om du ikke har gått ned noe i vekt, så har du kanskje blitt mindre rundt livet? Andre ganger så vil du kanskje merke at du har blitt større rundt lårene, men kanskje dem har blitt fastere? Ja, du har et mål, og det målet er et tall, men du må også ta deg tid til å se på den personen du har blitt. Se på hva du har klart å oppnå underveis? Føl på det du har klart å oppnå! Ta deg tid til å være stolt over deg selv! Dette er kanskje her jeg sliter mest, det var dette med troen da;)
Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;) Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D
Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.
Neste innlegg:
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.
http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236
Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.
Mitt forhold til vekt og slanking
1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.
Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.
Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.
Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!
Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!
2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.
Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?
3. Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)
Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.
4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!
Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.
5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.
Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.
Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)
For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!
6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.
Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;) Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D
Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.
Neste innlegg:
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.
lørdag 17. august 2013
Kilosjokk!
Da vi kom hjem fra ferien og jeg gikk på vekta så fikk jeg meg en hyggelig overraskelse: Der sto det 82,5 kg, bare 1 kg opp! Hurra jeg var så glad, men da jeg stå pusset tennene visste selv jeg at dette måtte være en feil. Vekta gjorde narr av meg, jeg måtte bestige den en gang til.
******85,4 kg******
Kødder du med meg? Så mye? 4 kg opp på 2 uker! Først hadde jeg litt lyst til å begynne å gråte, men så tenkte jeg at pokker heller, dette var jeg egentlig klar over. Vi har spist, kost oss og drukket masse og vi har hatt det utrolig bra. Jeg skal ikke straffe meg selv fordi jeg har hatt det bra med kjæresten min på en lenge etterlengtet ferie! Jeg tenkte også at dette er nok litt vann siden vi var ute å fløy i går, så nå må vi bare ta oss sammen så går vi ned.
Det som kanskje var mest vanskelig var jo at om bare 5 dager så skulle jeg på photoshoot for VG's Vektklubb og jeg kan ikke si jeg følte meg helt verdig til å være med der.. De andre har sikker stått hardt på i hele sommer, tenkte jeg, mens jeg har bare proppet meg full av go´saker i to uker..
Thomas sa til meg at det er jo bare tull å føle det slik! Så jeg tok meg sammen og tenkte på hvorfor jeg går ned i vekt og hva jeg vil oppnå? Det er jo ikke for å glede alle andre, eller for å være først ute med å nå et visst tall. Jeg går jo ned i vekt for å glede meg selv, være komfortabel med min kropp, men viktigst av alt bevise for meg selv at jeg kan endre livet mitt og kostholdet mitt, gå ned i vekt, men fremdeles kose meg uten å bekymre meg for å havne der jeg var.
Så nå var det det jeg måtte bevise for meg selv; at jeg klarer å slippe meg fri i ferien, kose meg det jeg vil for så å komme meg naturlig tilbake til hektene igjen etter ferien uten å sprekke og havne tilbake i dårlige vaner. For det er det dette handler om for meg, en livsstil jeg kan leve med. Man må kunne dra på ferie uten å tenke på alt man putter i seg, så klart man kan ha litt i bakhodet at om man spiser mye god mat og drikke, så kanskje man ikke skal spise så mye sjokolade ved siden av, men uansett må MÅ få kunne kose seg litt, hvertfall så er det slik det fungerer for meg. Et liv uten øl, vin, god mat og godtri er ikke et liv for meg!
Man leser hele tiden om folk som legger om livstilen sin, eller går ned 50-60 kg som sier at, "for meg var det bare å kutte ut brus og godteri", javel, men for dem så har dem ofte sverget seg til nulltoleranse også. Dette er ikke et liv for meg! Jeg er ingen godteholiker, jeg må kunne spise godis og annen god mat i helgen uten at det glir ut i uken, hvis ikke så har jeg tapt.
Så denne uken ble det total detox! Få alt dritt ut av systemet, holde seg unna alkohol og spise rent. Jeg bruker da Ninja-dietten som jeg har snakket om før. Jeg følger den ikke helt slavisk, men så godt som.
Det beste vi spiste denne uken i form av lunsj var nok Tunfisksalaten.
******85,4 kg******
Kødder du med meg? Så mye? 4 kg opp på 2 uker! Først hadde jeg litt lyst til å begynne å gråte, men så tenkte jeg at pokker heller, dette var jeg egentlig klar over. Vi har spist, kost oss og drukket masse og vi har hatt det utrolig bra. Jeg skal ikke straffe meg selv fordi jeg har hatt det bra med kjæresten min på en lenge etterlengtet ferie! Jeg tenkte også at dette er nok litt vann siden vi var ute å fløy i går, så nå må vi bare ta oss sammen så går vi ned.
Det som kanskje var mest vanskelig var jo at om bare 5 dager så skulle jeg på photoshoot for VG's Vektklubb og jeg kan ikke si jeg følte meg helt verdig til å være med der.. De andre har sikker stått hardt på i hele sommer, tenkte jeg, mens jeg har bare proppet meg full av go´saker i to uker..
Thomas sa til meg at det er jo bare tull å føle det slik! Så jeg tok meg sammen og tenkte på hvorfor jeg går ned i vekt og hva jeg vil oppnå? Det er jo ikke for å glede alle andre, eller for å være først ute med å nå et visst tall. Jeg går jo ned i vekt for å glede meg selv, være komfortabel med min kropp, men viktigst av alt bevise for meg selv at jeg kan endre livet mitt og kostholdet mitt, gå ned i vekt, men fremdeles kose meg uten å bekymre meg for å havne der jeg var.
Så nå var det det jeg måtte bevise for meg selv; at jeg klarer å slippe meg fri i ferien, kose meg det jeg vil for så å komme meg naturlig tilbake til hektene igjen etter ferien uten å sprekke og havne tilbake i dårlige vaner. For det er det dette handler om for meg, en livsstil jeg kan leve med. Man må kunne dra på ferie uten å tenke på alt man putter i seg, så klart man kan ha litt i bakhodet at om man spiser mye god mat og drikke, så kanskje man ikke skal spise så mye sjokolade ved siden av, men uansett må MÅ få kunne kose seg litt, hvertfall så er det slik det fungerer for meg. Et liv uten øl, vin, god mat og godtri er ikke et liv for meg!
Man leser hele tiden om folk som legger om livstilen sin, eller går ned 50-60 kg som sier at, "for meg var det bare å kutte ut brus og godteri", javel, men for dem så har dem ofte sverget seg til nulltoleranse også. Dette er ikke et liv for meg! Jeg er ingen godteholiker, jeg må kunne spise godis og annen god mat i helgen uten at det glir ut i uken, hvis ikke så har jeg tapt.
Så denne uken ble det total detox! Få alt dritt ut av systemet, holde seg unna alkohol og spise rent. Jeg bruker da Ninja-dietten som jeg har snakket om før. Jeg følger den ikke helt slavisk, men så godt som.
Det beste vi spiste denne uken i form av lunsj var nok Tunfisksalaten.
40 g isberg/spinat-blanding
100 g agurk
100 g cherry/plommetomat
70 g paprika
50 g rødløk
50 g eple
130 g tunfisk blandet med:
1 ss dijonsennep
1 ss yoghurt naturell
kvernet pepper
Det er det å blande dijonsennep og yoghurten inn i tunfisken som gjør trikset. Dette smaker kjempegodt og du får en liten ekstra kick på salaten din. Alt i alt inneholder det ikke mer enn 275 kalorier hvorav 30% er karbohydrater, 57% protein og kun 12% fett!
Jeg gikk på vekta på mandag dagen etter for å registrere den på vektklubb og da sto den på 83,7 kg, så det var nok en god del vann jeg hadde tatt av meg det siste døgnet.
Jeg har også funnet min elsk til spinat! Så den ene dagen så hadde jeg kyllingfilet, brokkoli og spinat til middag, men siden jeg hadde så lavt fettinnhold alle dagene, så måtte jeg ha en middag med litt høyt fettinnhold også. Er ikke bra å ikke få i seg noe fett heller. Så da ble det laksemiddag, men jeg orket ikke å spise en brokkoli til :P
Laks med tomatsalasa og dampet/kokt spinat
150 g chilimarinert laks
150 g spinat
2 fedd hvitløk/en hel kinahvitløk
10 g supersterk chili
300 g tomat
saften av 1 stor limebåt
salt
pepper
Laksen kjøper jeg bare sånn ferdigmarinert fra butikken, bare pass på å velg den chilimarinerte og ikke den andre, den andre har sånn 50 kcal mer per 100 g :/
Kutt opp tomatene i terninger og en halv kinahvitløk (de runde hele) og chili av den typen runde sterke som du får kjøpt hos grønnsakshandleren din. Bland dette sammen ta saften av 1 - 2 båter lime og smak til med litt salt og pepper. La dette stå mens du lager resten.
Jeg har ingen dampkoker så jeg tar ca 1 - 2 dl med vann i en stekepanne og legger spinaten i pannen litt etter litt sammen med all hvitløk, chili og noe salt, la det småkoke/dampes til det har falt sammen.
Det smaker utrolig godt og du blir veldig god og mett.
Totalt så er det ca 390 kcal (fisken er 300 kcal). Det er som sagt høyt fettinnhold, men det passer vel kanskje bra for dere som sverger til lavkarbo:P (10% karbohydrater, 30%protein, 51% fett)
Så nærmet det seg fredag og nervene var litt i høygir, det var starks klart til photoshoot for vektklubb.no. Kjolene hadde vi valgt ut tidligere den uken sammen med stylist Tom Greni og dem var helt fantastiske! Jeg hadde også gått ned til 82,4 kg (3 kg siden søndag) så nå føltes ting litt bedre.
Det var utrolig gøy på photoshoot og veldig spennende å snakke med Tom Greni om sminke og utdanning innenfor det mens jeg ble sminket av han, like kult var det å bli fikset på håret! Det var Una Namøs som fikset håret mitt og hun var så utrolig flink! Hvis noen lurer så jobber hun for Floww frisør.
 |
| Smike: Tom Greni Hår: Una Namløs |
Dette er jo ikke et verdig bilde av sminken siden det er instagrambilde og tatt med en iPad, but you get the picture :P
Bilder av kjolene eller photoshooten må dere bare vente med å så se til etter det kar kommet ut på VG nett og i avisen, men vi fikk høre at det skulle komme ut i begynnelsen av september, så kommer historiene våres etterhvert.
Det var utansett veldig spennende å møte de andre som hadde blitt valgt ut og alle hadde vært så utrolig flinke!! Skikkelig inspirerende var det!
mandag 28. januar 2013
Hvem er det jeg går ned i vekt for?
Jeg har egentlig sliti veldig med å få riktig motivasjon for slankingen egentlig helt siden jul, jeg har småprøvd, men har sprukket hele tiden. Hva er grunnen til dette? Jeg har jo trent ganske bra hver uke, men dette er rett og slett ikke nok, vel hvertfall ikke for å gå ned i vekt.
Hvem er det jeg går ned i vekt for da? Er det meg selv? Er det Thomas? Er det familien? Er det deg..
hmm, dette er ting jeg har tenkt litt på i det siste og jeg føler at hele prosessen bortsett fra treningen har blitt litt halvhjerta. Jeg har ikke lenger prøvd å gå ned i vekt fordi jeg må, jeg har ikke prøvd å gå ned i vekt fordi jeg har lyst, jeg har ikke prøvd å gå ned i vekt fordi jeg føler meg tjukk.. Jeg har rett og slett ikke prøvd fordi jeg har vært fornøyd! Jeg har vært fornøyd slik jeg er!
Jeg ser meg i speilet naken og jeg syns ikke lenger det er en hval som speiler seg der tilbake, selvfølgelig det er fremdeles masse å ta av, men jeg ser jo egentlig bra ut. Da jeg startet denne prosessen, så veide jeg 106 kg, det var i Kina, jeg tittet på blogger og så bilder av folk som var min høyde og min vekt som hadde gått ned 20 kg. Jeg syns dem så bra ut og tenkte at hvis jeg bare klarer 20 kg, da skal jeg si meg veldig fornøyd med meg selv, jeg syns jo dem så veldig bra ut!
Derimot da jeg endelig veide 86 kg så var det eneste jeg tenkte på målet mitt på 73 kg, jeg tenkte ikke noe på den harde veien frem mot 86 kg, jeg tenkte bare at det hadde tatt alt for lang tid, at jeg burde ha klart det fortere. Jeg var ikke fornøyd. Takk gud for at jeg er litt selvreflektert da, for jeg begynte å tenke tilbake til da jeg fortalte meg selv at om 20 kg så ville det gjøre en så stor forandring at jeg burde bli fornøyd. Så jeg begynte å se litt mer på kroppen min, kle meg i mer tettsittende klær. Jeg begynte på burlesque dansing, jeg begynte rett og slett å se kroppen min på en helt annen måte. Jeg har kanskje ikke den sexy kroppen som du ser undertøysmodeller eller andre damer på plakaten har, jeg hører kanskje ikke til de kroppsidealer som vi dessverre har nå, men jeg har former, jeg er sexy både i kropp og sinn!
Det handler om å lære seg å kjenne kroppen sin, det handler om å endelig åpne øyene å se forandringen som ikke bare ligger i vekt, men også i sinn. Hva kan du gjøre nå som du ikke kunne da? Før kunne jeg bli litt andpusten av å bare gå opp den knøttlille bakken fra butikken på hjørnet og hjem, før hadde jeg vondt i knærne hele tiden, før hadde jeg til tider pulserende ryggsmerter som gjorde at jeg måtte få hjelp til å gå på do (er det spesielt sexy?), før hatet jeg å trene... Nå har jeg fått en veldig bra kondis, nå elsker jeg å trene, nå har jeg omtrent aldri vondt i knærne og ryggsmertene er borte, nå kan jeg danse på dansegulvet uten å trenge hjelp til å komme seg opp etter å ha tatt "sexy move" med bøyde knær og rumpa ned mot gulvet :P Nå så føler jeg meg sexy og jeg tror det er nettopp dette som gjør meg sexy, selvtillit! Det handler om å tro på seg sjæl og gi seg selv en klapp på skulderen etter en job well done!
Det som dessverre er veldig lett at kan skje når man endelig kommer til denne sinnstemningen er at man slipper litt etter litt på de strenge tøylene man har hatt til nå og det er ikke bare bra. Som jeg nevnte så har jeg trent ganske hardt og jeg tror det er det som har holdt vekten i sjakk, men de siste to ukene så har den steget, så nå må jeg bare innse at det er vel og bra å være fornøyd med seg selv, men det er nå den harde jobben begynner! Det er nå det er viktig å ikke gå inn i de samme vanene som tidligere, jeg kan ikke tillate meg sjokolade, kakestykker, potetgull flere ganger i uka selv om jeg er fornøyd, selv om jeg trener masse, jeg har brukt så lang tid på å bryte disse dårlige vanene og nå faller jeg rett tilbake i dem. Nå er det på tide å ta seg sammen og forstå at dette handler ikke bare om veien frem til 83 kg, frem til 73 kg, men dette handler om veien livet ut. Her må jeg minnes på at dette handler ikke om slankingen i seg selv, men om en livstilsendring.
Hva kan jeg gjøre? (nå innså jeg nettopp at dette innlegget er skrevet veldig som en oppgave skal skrives, med innledning og problemstilling, hoveddel og en konklusjon :P, yey har fått bruk for 2 bachelorgrader allikevel...) Uansett, det jeg kan gjøre er å innse at jeg kan kose meg, men jeg må slutte med å kose meg alene, jeg må slutte å kjøpe alt dette dritet når jeg sitter alene hjemme og vil kose meg litt fordi jeg enten har mensen, har jobbet masse eller for eksempel savner Thomas. Jeg må slutte å bruke mat som en slags belønning! Jeg får heller kjøpe inn frukt som har god holdbarhet, litt lett naturel yoghurt og kose meg med dette når jeg får sukkerkikk, her må jeg altså tilbake til begynnelsen. Jeg må også begynne å planlegge middagene mine litt bedre, her kan jeg slå to fluer i en smekk, med tanke på at jeg sliter med økonomien om dagen og planlegging i matveiene burde være bra for økonomien også :) Jeg må også begynne å lage med en nistepakke på jobb. Alt dette har jeg gjort før, og jeg var aldri småsulten, jeg gikk aldri å momset noe usunt, så jeg veit jo at jeg har klart det før, jeg må bare gjøre det igjen!
Denne uken er målet å ha en sukker detox! Jeg skal ikke spise noe som helst godteri hele uken, jeg skal også holde meg unna alkohol. Alkoholen burde ikke være noe problem, ettersom jeg jobber hele uken. Godteriet kan bli en utfordring ettersom det har blitt alt for mye kaker og sjokolade i det siste. Sukker på meg fungerer som et narkotisk stoff på andre og jeg må rett og slett få det ut av systemet mitt for å kunne starte på scratch.
Så ønsk meg lykke til da dere :D
Hvem er det jeg går ned i vekt for da? Er det meg selv? Er det Thomas? Er det familien? Er det deg..
hmm, dette er ting jeg har tenkt litt på i det siste og jeg føler at hele prosessen bortsett fra treningen har blitt litt halvhjerta. Jeg har ikke lenger prøvd å gå ned i vekt fordi jeg må, jeg har ikke prøvd å gå ned i vekt fordi jeg har lyst, jeg har ikke prøvd å gå ned i vekt fordi jeg føler meg tjukk.. Jeg har rett og slett ikke prøvd fordi jeg har vært fornøyd! Jeg har vært fornøyd slik jeg er!
Jeg ser meg i speilet naken og jeg syns ikke lenger det er en hval som speiler seg der tilbake, selvfølgelig det er fremdeles masse å ta av, men jeg ser jo egentlig bra ut. Da jeg startet denne prosessen, så veide jeg 106 kg, det var i Kina, jeg tittet på blogger og så bilder av folk som var min høyde og min vekt som hadde gått ned 20 kg. Jeg syns dem så bra ut og tenkte at hvis jeg bare klarer 20 kg, da skal jeg si meg veldig fornøyd med meg selv, jeg syns jo dem så veldig bra ut!
Derimot da jeg endelig veide 86 kg så var det eneste jeg tenkte på målet mitt på 73 kg, jeg tenkte ikke noe på den harde veien frem mot 86 kg, jeg tenkte bare at det hadde tatt alt for lang tid, at jeg burde ha klart det fortere. Jeg var ikke fornøyd. Takk gud for at jeg er litt selvreflektert da, for jeg begynte å tenke tilbake til da jeg fortalte meg selv at om 20 kg så ville det gjøre en så stor forandring at jeg burde bli fornøyd. Så jeg begynte å se litt mer på kroppen min, kle meg i mer tettsittende klær. Jeg begynte på burlesque dansing, jeg begynte rett og slett å se kroppen min på en helt annen måte. Jeg har kanskje ikke den sexy kroppen som du ser undertøysmodeller eller andre damer på plakaten har, jeg hører kanskje ikke til de kroppsidealer som vi dessverre har nå, men jeg har former, jeg er sexy både i kropp og sinn!
Det handler om å lære seg å kjenne kroppen sin, det handler om å endelig åpne øyene å se forandringen som ikke bare ligger i vekt, men også i sinn. Hva kan du gjøre nå som du ikke kunne da? Før kunne jeg bli litt andpusten av å bare gå opp den knøttlille bakken fra butikken på hjørnet og hjem, før hadde jeg vondt i knærne hele tiden, før hadde jeg til tider pulserende ryggsmerter som gjorde at jeg måtte få hjelp til å gå på do (er det spesielt sexy?), før hatet jeg å trene... Nå har jeg fått en veldig bra kondis, nå elsker jeg å trene, nå har jeg omtrent aldri vondt i knærne og ryggsmertene er borte, nå kan jeg danse på dansegulvet uten å trenge hjelp til å komme seg opp etter å ha tatt "sexy move" med bøyde knær og rumpa ned mot gulvet :P Nå så føler jeg meg sexy og jeg tror det er nettopp dette som gjør meg sexy, selvtillit! Det handler om å tro på seg sjæl og gi seg selv en klapp på skulderen etter en job well done!
Det som dessverre er veldig lett at kan skje når man endelig kommer til denne sinnstemningen er at man slipper litt etter litt på de strenge tøylene man har hatt til nå og det er ikke bare bra. Som jeg nevnte så har jeg trent ganske hardt og jeg tror det er det som har holdt vekten i sjakk, men de siste to ukene så har den steget, så nå må jeg bare innse at det er vel og bra å være fornøyd med seg selv, men det er nå den harde jobben begynner! Det er nå det er viktig å ikke gå inn i de samme vanene som tidligere, jeg kan ikke tillate meg sjokolade, kakestykker, potetgull flere ganger i uka selv om jeg er fornøyd, selv om jeg trener masse, jeg har brukt så lang tid på å bryte disse dårlige vanene og nå faller jeg rett tilbake i dem. Nå er det på tide å ta seg sammen og forstå at dette handler ikke bare om veien frem til 83 kg, frem til 73 kg, men dette handler om veien livet ut. Her må jeg minnes på at dette handler ikke om slankingen i seg selv, men om en livstilsendring.
Hva kan jeg gjøre? (nå innså jeg nettopp at dette innlegget er skrevet veldig som en oppgave skal skrives, med innledning og problemstilling, hoveddel og en konklusjon :P, yey har fått bruk for 2 bachelorgrader allikevel...) Uansett, det jeg kan gjøre er å innse at jeg kan kose meg, men jeg må slutte med å kose meg alene, jeg må slutte å kjøpe alt dette dritet når jeg sitter alene hjemme og vil kose meg litt fordi jeg enten har mensen, har jobbet masse eller for eksempel savner Thomas. Jeg må slutte å bruke mat som en slags belønning! Jeg får heller kjøpe inn frukt som har god holdbarhet, litt lett naturel yoghurt og kose meg med dette når jeg får sukkerkikk, her må jeg altså tilbake til begynnelsen. Jeg må også begynne å planlegge middagene mine litt bedre, her kan jeg slå to fluer i en smekk, med tanke på at jeg sliter med økonomien om dagen og planlegging i matveiene burde være bra for økonomien også :) Jeg må også begynne å lage med en nistepakke på jobb. Alt dette har jeg gjort før, og jeg var aldri småsulten, jeg gikk aldri å momset noe usunt, så jeg veit jo at jeg har klart det før, jeg må bare gjøre det igjen!
Denne uken er målet å ha en sukker detox! Jeg skal ikke spise noe som helst godteri hele uken, jeg skal også holde meg unna alkohol. Alkoholen burde ikke være noe problem, ettersom jeg jobber hele uken. Godteriet kan bli en utfordring ettersom det har blitt alt for mye kaker og sjokolade i det siste. Sukker på meg fungerer som et narkotisk stoff på andre og jeg må rett og slett få det ut av systemet mitt for å kunne starte på scratch.
Så ønsk meg lykke til da dere :D
torsdag 1. mars 2012
Like før....
Ja nå er det like før jeg har bursdag! I år gleder jeg meg faktisk veldig mye til bursdagen min for jeg skal faktisk feire den for en gang skyld og den skal feires på dagen, med masse venner, alkohol og kake! Jeg tror dette blir særdeles bra hehe, skal innom Grønland i morgen å se om jeg finner noe tacky ting jeg kan pynte opp leiligheten med!
Ellers så har denne uken gått litt tregt. Siden jeg som tidligere nevnt har hatt veldig vondt i ryggen så har jeg vært hos en fysioterapaut for å få en helseprofil som legen min anbefalte meg. Det var abolutt ikke noe å tulle med det der altså! Jeg fikk påpek på alt fra hvordan jeg sto feil til at jeg var sykelig fet, så en skikkelig fest det der! Hun målte høyde, vekt, fettprosent, BMI og kondisjon. Selvfølgelig var ikke BMI´en noe å skryte av, alt det hun sa til meg kom jo ikke som noen overraskelse med tanke på at jeg er fullstendig klar over at jeg er for tjukk, jeg har da et speil hjemme, jeg prøver klær i størrelse eksisterier ikke på H/M, ja selvfølgelig veit jeg dette, men så lenge jeg har vært frisk og rask så har jeg ikke orket å stresse noe med det. Nå har det seg sånn at jeg hart jo ikke akkurat vært så frisk og rask i det siste, spesielt med tanke på dette med ryggen, som igjen kommer av fedme og at jeg tydeligvis i følge Grete står helt feil. Jeg har jo også vært veldig flink i Kina med trening, siden desember så har det ikke vært noe trening så jeg gikk opp 3 kilo på tre måneder.
Hvordan skal jeg klare å gå ned i vekt da? Jeg er veldig flink i begynnelsen, men så dabber det liksom av, mest fordi jeg ikke har noen å trene med, så derfor tenkte jeg at dette med kostholdveiledning og helseprofil ikke er så dumt. Da tar de mål og alt det der når du begynner, så skal du komme igjen om et halvt år, altså det er ikke bare deg selv om skal se en forbedring men det står skrevet ned i boka til noen utenforstående som med dømmende øyne skal se på deg om 6 måneder og vurdere om du har fulgt deres råd eller bare gitt faen.
Jeg klarer ikke gi opp alt av mat eller godteri, jeg veit med meg selv at min trang om å bli slank er ikke så sterk at jeg ikke kommer til å kose meg litt i helga, for det kommer jeg garantert til å gjøre, men hvis jeg kan få noen tips om hvordan jeg kan spise sunt og fornuftig resten av uken så tror jeg dette vil hjelpe ektremt mye. Jeg vil ikke på noen lavkarbodietter som sprekker bare man ser på brødbakst, jeg vil heller ikke leve på slurpete ekkel slankekost. Jeg vil spise godt men fornuftig! Så forhåpentligvis så får jeg hjelp til dette på tirsdag neste uke.
Jeg må si jeg ble mer inspirert til å skrive ned mine mål og tanker angående dette etter at jeg leste bloggen til Jacqueline som snakker åpent rundt det å endre på livet sitt og gå ned i vekt, så jeg tenkte at kanskje jeg skal skrive ned mine klare mål her, spesielt dette med ukesmål syns jeg var veldig lurt for da har man hele tiden noe overkommelig å strebe etter. I tillegg om man skriver det ned her for hele verden å se, så må man liksom gjøre sitt beste for å fullføre sant..
Når jeg begynte å trene i Kina veide jeg 106 kg og da jeg dro hjem fra Kina veide jeg 100 kg, det var 6 kilo på 3 måneder det. Det er ikke kjempemye, men jeg syns ikke det er så ille egentlig jeg. Desverre så gikk jeg opp tre kilo etter Julemat og null trening. Så da jeg var hos legen tirsdag 21.feb veide jeg 103 kg. Det var samme uken jeg begynte å trene og den uken trente jeg 4 ganger, og tirsdag denne uken var jeg hos fysioterapauten og hadde denne helseskjekken:
Her har jeg en vekt på 102.7kg dvs. en BMI på 34.3 og en fettprosent på 35.7%
Hun skjekket også som sagt kondisen min, som hun nevnte var veldig bra. Hun sa at hjerte mitt var i toppform, men selv om tallene så bra ut gav hun meg dårlig karakter på grunn av at jeg, som hun sa "bar på en ryggsekk" på grunn av fettprosenten.Vi ble enige om at jeg skal ha Spinning to ganger i uken og styrketrening to ganger i uken, og at jeg helst skal gå til jobben når det er mulig.
Så denne uken er målet:
1. Gå til og fra jobb (check)
2. Spinning x 3 (vært på tirsdag, skal fredag og søndag)
Styrke venter jeg med til jeg har fått veiledning av Grete på mandag:)
neste uke så blir nok kosthold også inkludert i målene:D
Wish me luck!
Ellers så har denne uken gått litt tregt. Siden jeg som tidligere nevnt har hatt veldig vondt i ryggen så har jeg vært hos en fysioterapaut for å få en helseprofil som legen min anbefalte meg. Det var abolutt ikke noe å tulle med det der altså! Jeg fikk påpek på alt fra hvordan jeg sto feil til at jeg var sykelig fet, så en skikkelig fest det der! Hun målte høyde, vekt, fettprosent, BMI og kondisjon. Selvfølgelig var ikke BMI´en noe å skryte av, alt det hun sa til meg kom jo ikke som noen overraskelse med tanke på at jeg er fullstendig klar over at jeg er for tjukk, jeg har da et speil hjemme, jeg prøver klær i størrelse eksisterier ikke på H/M, ja selvfølgelig veit jeg dette, men så lenge jeg har vært frisk og rask så har jeg ikke orket å stresse noe med det. Nå har det seg sånn at jeg hart jo ikke akkurat vært så frisk og rask i det siste, spesielt med tanke på dette med ryggen, som igjen kommer av fedme og at jeg tydeligvis i følge Grete står helt feil. Jeg har jo også vært veldig flink i Kina med trening, siden desember så har det ikke vært noe trening så jeg gikk opp 3 kilo på tre måneder.
Hvordan skal jeg klare å gå ned i vekt da? Jeg er veldig flink i begynnelsen, men så dabber det liksom av, mest fordi jeg ikke har noen å trene med, så derfor tenkte jeg at dette med kostholdveiledning og helseprofil ikke er så dumt. Da tar de mål og alt det der når du begynner, så skal du komme igjen om et halvt år, altså det er ikke bare deg selv om skal se en forbedring men det står skrevet ned i boka til noen utenforstående som med dømmende øyne skal se på deg om 6 måneder og vurdere om du har fulgt deres råd eller bare gitt faen.
Jeg klarer ikke gi opp alt av mat eller godteri, jeg veit med meg selv at min trang om å bli slank er ikke så sterk at jeg ikke kommer til å kose meg litt i helga, for det kommer jeg garantert til å gjøre, men hvis jeg kan få noen tips om hvordan jeg kan spise sunt og fornuftig resten av uken så tror jeg dette vil hjelpe ektremt mye. Jeg vil ikke på noen lavkarbodietter som sprekker bare man ser på brødbakst, jeg vil heller ikke leve på slurpete ekkel slankekost. Jeg vil spise godt men fornuftig! Så forhåpentligvis så får jeg hjelp til dette på tirsdag neste uke.
Jeg må si jeg ble mer inspirert til å skrive ned mine mål og tanker angående dette etter at jeg leste bloggen til Jacqueline som snakker åpent rundt det å endre på livet sitt og gå ned i vekt, så jeg tenkte at kanskje jeg skal skrive ned mine klare mål her, spesielt dette med ukesmål syns jeg var veldig lurt for da har man hele tiden noe overkommelig å strebe etter. I tillegg om man skriver det ned her for hele verden å se, så må man liksom gjøre sitt beste for å fullføre sant..
Når jeg begynte å trene i Kina veide jeg 106 kg og da jeg dro hjem fra Kina veide jeg 100 kg, det var 6 kilo på 3 måneder det. Det er ikke kjempemye, men jeg syns ikke det er så ille egentlig jeg. Desverre så gikk jeg opp tre kilo etter Julemat og null trening. Så da jeg var hos legen tirsdag 21.feb veide jeg 103 kg. Det var samme uken jeg begynte å trene og den uken trente jeg 4 ganger, og tirsdag denne uken var jeg hos fysioterapauten og hadde denne helseskjekken:
Her har jeg en vekt på 102.7kg dvs. en BMI på 34.3 og en fettprosent på 35.7%
Hun skjekket også som sagt kondisen min, som hun nevnte var veldig bra. Hun sa at hjerte mitt var i toppform, men selv om tallene så bra ut gav hun meg dårlig karakter på grunn av at jeg, som hun sa "bar på en ryggsekk" på grunn av fettprosenten.Vi ble enige om at jeg skal ha Spinning to ganger i uken og styrketrening to ganger i uken, og at jeg helst skal gå til jobben når det er mulig.
Så denne uken er målet:
1. Gå til og fra jobb (check)
2. Spinning x 3 (vært på tirsdag, skal fredag og søndag)
Styrke venter jeg med til jeg har fått veiledning av Grete på mandag:)
neste uke så blir nok kosthold også inkludert i målene:D
Wish me luck!
Abonner på:
Innlegg (Atom)