lørdag 18. januar 2014

Kommentar til Aftenpostens: "Det er det ytre som teller"

Jeg har jobbet natt, jeg er alltid lettere irritert når jeg jobber natt og blir dermed også lettere provosert. Jeg sover dårligere når jeg jobber natt og har sikkert våknet 1 gang i timen siden jeg la meg for 5,5 time siden, men nå må jeg bare stå opp i noen timer. Jeg åpner facebooken min og det første som dukker opp i newsfeeden min er en link til Aftenpostens artikkel: Det er det ytre som teller (link).

Jeg klikker meg inn på den og ser at den handler om overvektige mennesker som har gått ned, hmm ja dette kan jo være relevant tenker jeg. Den handler om hvordan folk behandler overvektige mennesker anderledes enn slanke, om hvordan dem følte at etter dem gikk ned i vekt så fikk dem en slags ny aksept i samfunnet og ble behandlet mer med respekt.

Jeg kan kun kommentere på denne ut i fra egen erfaring og egne observasjoner, dette er på ingen måte en fasit, kun en mening. Jeg ble provosert! Stemmer dette? Hadde folk mindre respekt for meg fordi jeg var tykk? Jeg tror at ja, mange i samfunnet er såpass kroppfikserte at når dem ser en som er veldig overvektig så tenker dem fort at denne personen er lat, men er ikke det også sant da? Tenker dem at jeg er viljeløs? Ja, kanskje i form av at jeg ikke klarer å velge bort sjokoladen, velge å starte med trening, velge å prøve å få et sunnere liv! men jeg har ingen tro på at folk mener du er viljeløs på alle andre områder!? Er jeg ute av kontroll? Haha, ja kanskje på lørdagskvelden med en pose ostepop og smash :P

Nei, pokker heller! Du kjøper en muffin og en kopp kaffe på en kafe, og du føler de stygge, dømmende blikkene fra de tynne, pene rosabloggerne borte på hjørnebordet, du føler at dem hvisker og tisker om deg og helt sikkert mener at du er et dårligere mennske fordi du valgte denne muffinen i stedet for en Caesarsalat uten bacon og dressing:P Kødder du med meg?  Dette er noe som sitter veldig sterkt i hodet på den som er overvektig!

Hvorfor? Er det ikke kanskje du som også er en smule dømmende ovenfor alle disse mennskene du går rundt og tror tenker slikt om deg? Dette handler om en indre usikkerhet. Det handler om at du ikke aksepterer deg selv slik du er! Tro meg, jeg hadde akkurat de samme tankene, jeg har det fremdeles. Når jeg går i den lokale butikken og det eneste jeg legger på rullebåndet er en pose ostepop, kvikklunsj og julebrus, så er det klart jeg føler at, shit, nå tenker han at jeg er usunn! Men gjør han det? kanskje? egentlig så tror jeg han bare tenker biip biip biip, pose?

Derimot så var det jeg som tenkte sånn! Det er jeg som tenkte at folk så på meg på en annen måte når jeg var tykk! Alt har med hvordan du presenterer deg selv. Du mener at jentene og gutta syns du er mer attraktiv nå en da du var tykk? Joda, det tror jeg, men det handler allikevel like mye om selvrespekt og selvtillitt. Det er så mange overvektige jenter og gutter som har denne troen på seg selv, og da blir dem jo utrolig attraktive, i hvertfall i mine øyne! Hvis du hater deg selv og tror alle tenker stygt om deg, så blir du jo en stygg person!

Jeg tror at så klart liker folk det ytre. Bare se på appen Tinder som går ut på å se på et bilde av en person, velge den personen du syns kan være noe for deg KUN ut i fra utseende, swipe til venstre for nope og høyre for liker.. Hvis ikke dette kun handler om det ytre så veit ikke jeg! Det er jo totalt overfladisk! Jeg gjør det allikevel da:P Så da er jeg vel litt overfaldisk jeg også, men jeg tror alle mennsker er det i tykt og tynt:P

Start med deg selv, ikke skyld på samfunnet rundt deg. Finn tilbake til selvtillitten og elsk deg selv, da vil du straks se at folk oppfatter deg anderledes. Jeg tror også det er derfor mange overvektige personer føler at de har fått en nyfunnet respekt av samfunnet etter at dem gikk ned, jeg tror at dette har med at du har begynt å akseptere seg selv, føle at du er mer attraktiv og dermed føler også folk rundt deg at du er det. Du har sikkert blitt en mer positiv person som sprer mer glede enn negativitet. Du orker helt sikkert å være med på mer og har blitt mer sosial. Da vil jo samfunnet oppfatte deg anderledes og behandle deg deretter.

Jeg ble altså mest provosert over at denne atikkelen satte de overvektige som offer av et slemt og overfaldisk samfunn, og så fort man går ned i vekt så er man sosialt akseptert. Jeg mener at du blir ikke akseptert og repsektert før du aksepterer og respekterer deg selv!



mandag 13. januar 2014

Perfekt avslutning på en friuke!

Nå som jeg sitter her i senga, fyllesyk og sulten, så skulle man tro at man ble litt negativ. Jeg derimot, sitter kun med herlige følelser etter en helt fantastisk søndag!

Søndag ble den perfekte avslutningen på en ellers veldig bra friuke! Uken har jo gått unna på et blunk, men jeg føler at det har skjedd masse bra. Jeg satt meg som mål i starten av uken at jeg skulle hvertfall trene 3 ganger denne uken for å komme tilbake til litt gamle vaner. Det har jeg fått gjort.

Onsdag så var det min første offisielle fridag siden den 27 desember, så da ble det skikkelig hard trening med Kine. Det var ikke like gøy å kjenne hvor ute av form jeg var, men godt å kjenne hvor fort kroppen allikevel henter seg inn. Jeg hadde lagt opp 10 min oppvarming, 30 min boksing og 30 min styrke. Det er så mye mer gøy å trene med en partner, enn alene. Da blir det mye lettere å pushe seg selv eller å bli pushet litt ekstra. 944 kcal forbrent her!


Fredag, så ble det spinning nede i treningsrommet i bygget her jeg bor. Det er ikke like spennende, men det er fortsatt en fin treningsform. 904 kcal forbrent her.

Lørdag, for en latedag! Helt sykt digg, her ble det vekslet mellom hardkjøring fra sofa til seng og spill og serier. Også høyt inntak av cartoonies og burger! Fænfrikkingtæstik :P

Søndag, så fikk jeg for første gang beveget meg til Ninja sin jentetrening i Thai boksing hos Front Line. Ninja er som tidligere nevnt en skikkelig streng trener og hun pusher veldig hardt, men noen ganger så er det akkurat det man trenger! Parteneren jeg fikk var utrolig flink til å pushe meg også, og gudsjelov så var hun "snill" og sparket meg ikke så hardt som hun mest sannsynligvis kunne ha gjort. Så hun begrenset seg til å "markere". Dette er altså hva litt markering ser ut som:


Det syns ikke så godt, men blåmerket på låret blir mer og mer tydelig og det er en skikkelig kul :P På leggen har jeg også enkul, men det var fordi jeg sparket tilbake! 906 kcal forbrent så det er verdt det ;) haha

Jeg er svaaak :P

I kontrast til dette så var det rett hjem og pynte seg og gjøre seg pen til Juleburlesk på Dattera. Nå var det nemlig på tide med Miss Devilinas Juletrefest! Kvelden gikk over all forventning. Det var kjempemange besøkende og til 80 kroner så fikk dem underholdning vel verdt penga. Her fikk du se artister som Miss Trulte, Miss Flora, Miss Knockout og selveste Fleshoticas. I tillegg til disse store navnene så var det besøk av flere nykommere og debutanter som Kiki Cherie, Phoenix D'vine, Fifi von Tassel og Miss Wolfie woof-woof!

Miss Wolfie woof-woof som selger lotteribilletter! 

Hvis det ikke var nok med dette, så var det også lotteri hvor man kunne vinne store gevinster, blant annet Burleskkurs hos Mari Sletten med en verdi av 2000 kr! Du kunne vinne billetter til Midnight Burlesque: Comique le Tropique Exotique, verdi 900 kr! Det var gavekort fra flotte Manillusion og gavekort på tattoo og mye annet!

f.v. Phoenix D'vine, Kiki Cherie, Fifi von Tassel.
Hentet fra Instagram, bruker: manilisen http://instagram.com/manilisen


Vakre Mari Sletten aka Miss Delvilina
Hentet fra Instagram, bruker: manilisen http://instagram.com/manilisen

Hentet fra Instagram, bruker fetmenfattet http://instagram.com/fetmenfattet


I baren så kunne du få polkadrinker og tasselpepperkaker og muffin med det kvinnelige kjønnsorgan var i omløp:P Til slutt så gikk vi rundt juletreet (les Miss Trulte) og Julenissen kom og bydde på mer enn bare pakker ;)

Miss Trulte
Hentet fra Instagram, bruker: manilisen http://instagram.com/manilisen
Fytti grisen dere for en opplevelse :D Jeg hadde med meg kamera, men det var så mørkt der inne, så da blir det vanskelig for meg å ta bilder, spesielt når det ikke er mitt kamera og jeg ikke kan funksjonene. Så jeg har stjålet noen instagrambilder som jeg fant ;)

Jeg var faktisk den heldige vinneren av billettene til Midnight Burlesque, noe som er litt ironisk med tanke på at jeg er med, men jeg tenkte at kanskje mamma hadde lyst til å dra, så kan hun se at burlesk ikke er så skummelt allikevel?

Så nå er det ny jobbuke, med nye mål og muligheter!
See ya, wouldn't wanna be ya ;)

lørdag 11. januar 2014

Ny hårfarge! Jeg blir lysere!


Som mange av dere veit så er hårfargen min egentlig lys blond, men det er jo så gørrende kjedelig. 

Her har min orginale hårfarge for sånn 3,5 år siden. 
Etter dette, så har jeg hatt utrolig mange forskjellige kalde rødfarger, og jeg har elsket alle og en av dem. 


Men uansett hvor mye jeg digger hårfargen min over, og da mener jeg at jeg uten å blunke ville gått tilbake til den når som helst, så følte jeg at jeg ville prøve på noe nytt. Noe nytt ville si at jeg vil gå lysere, mer mot blond igjen.

Jeg har googlet en del bilder av folk med strawberry blonde eller jordbærblondt hår. Det finnes mange ulike versjoner av dette, men jeg liker den oransjeblonde best. Hvor lett vil det være å gå fra knall rød til lys jordbærblond da? I følge den ene frisøren så kunne jeg ikke forvente det i det hele tatt, i beste tilfelle ville jeg klare å få oransje hår, men min fantastiske venninne og dyktige frisør My har aldri backet ut fra en utfordring! 

Slik så jeg ut før jeg dro hjemme i fra, og jeg må si at jeg nesten ikke hadde lyst til å gjøre noe som helst med det allikevel..

En smule bekymret Lotte rett før blekingen skulle i gang. Dette etter å ha blitt advart om at håret mitt kunne brekke av og det var ikke sikkert at det ville overleve prossessen..

Her er vi i full gang med blekingen og overraskende nok, så lysnet det ganske fort! Hvertfall den delen av håret som var mest slitt, resten tok litt lenger tid! 



Etter vasken så ble vi overrasket over hvor lyst det ble! Vi hadde en forventning om at det ville bli skikkelig oransje og en god del mørkere, så dette gikk over all forventning. Hvis jeg virkelig ville og hadde turt, så kunne man kjørt en blekerunde til og jeg hadde fått det blondt igjen. Ikke at det hadde vært å anbefale med tanke på at håret hadde nok blitt litt vel tyggegummi og jeg måtte ha kuttet av mye mer!

Siden jeg hadde litt ettervekst, så ble jo mitt hår også enda lysere i bunnen, derfor måtte vi sette i gang og fargekorrigere litt, og med vi så mener jeg My. Det morsomme var at jeg hadde pekt ut en farge på fargekartet som jeg likte før vi begynte denne prossessen. Den fikk jeg høre at jeg kanskje kunne prøve å få til neste gang, men siden det ble så lyst så kunne vi like gjerne gå for denne! Vi tok et hakk mørkere gylden rød i bunnen og en lysere på resten av håret.

Ferdig resultat! 



Jeg er hvertfall ganske fornøyd, selv om det er veldig merkelig med så lyst hår! Det er jo fremdeles oransje, but you say tomato I say tomato :P



Livsviktig!

Jeg har vært deprimert. Hva vil det si å være deprimert spør du kanskje? Vel, for meg så er det at man ikke finner det spor glede i noen ting. Ting bare er, og du forstår ikke helt hva som er vitsen men noe av det. Man tenker ikke klart, eller hvertfall ikke rasjonelt, men man føler at man gjør det. Uansett hva som skjer rundt deg så klarer du å vri det til noe negativt og du føler at absolutt alt er din egen feil, det er deg det er noe galt med.

Dette er hvertfall kort fortalt hva det vil si å være deprimert for meg.

Dette er ikke noen god følelse å gå rundt med. Det eneste positive er at jeg er veldig klar over når det skjer med meg, men jeg har ikke alltid vært like klar over hvorfor? Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med, men jeg orker ikke prate med venner, familie eller kjæreste. Hvorfor? Fordi du føler at du er til byrde for dem. Det eneste jeg kan gjøre, eller prøve å gjøre om jeg er modig nok, er å si det som det er: Nå har jeg det ikke bra, jeg orker ikke noen mennesker rundt meg, dette må jeg bare jobbe meg gjennom på egenhånd.

Så hvorfor skjer dette? Det er spørsmålet jeg stiller meg hver gang. Så langt nede som jeg var nå har jeg faktisk ikke vært på nesten 2 år. Sist jeg hadde det slik var da jeg valgte å gjøre en livstilsendring. Så jeg har  reflektert litt rundt dette, hva er det som er likt nå og da? Jo, hele desember så hadde jeg omtrent ikke trent og det sunne og rutinerte kostholdet var ikke-eksisterende.

Men kan det være så enkelt? Kan virkelig riktig kosthold og trening forebygge depresjon? Det eneste jeg kan gjøre for å teste ut dette er jo å begynne å spise sunt og trene igjen. Jeg har jo sagt det flere ganger før at uten trening så bli jeg skikkelig deppa og denne gangen så falt jeg helt ned i kjelleren. Desember ble fylt med mye alkohol, lite og uregelmessig søvn, ekstremt lite trening og et veldig usunt kosthold. Jeg liker å gjøre det jeg kan selv først for å forbedre helsen min, så kan jeg søke hjelp etterpå om det ikke skulle fungere.

Det har gått 1 uke og jeg føler meg allerde MYE bedre. Jeg har trent hardt 2 ganger denne uken, spist min type mat i over en uke. Jeg har vært sosial og spist ute også, men alle de andre måltidene har vært det kroppen min er vant til å innta de siste to årene. Jeg er selvfølgelig mye mer utsatt for å få depresjon ettersom jeg bare jobber natt, jeg skal absolutt ikke påstå at dette ikke er en medgjørende faktor, men dermed er det livsviktig for meg å har et riktig kosthold og regelmessig trening!

Så ja! Jeg vil tørre å påstå at det er så enkelt, i hvertfall i mitt tilfelle. Enkelt og enkelt, jeg må jo gjennomføre, stå på, å være konsekvent, men klarer jeg det så har jeg det faktisk mye bedre med meg selv. Nå er det bare å sette seg klare mål fremover og huske at det er ingen vei tilbake, for den veien leder ikke til noe godt. Jeg får bare jobbe med tenke positivt og bygge meg selv opp!

Så dette er altså grunnen til at jeg har hatt pause fra bloggen en liten stund. Denne uken har det derimot skjedd mye positivt, så da har jeg endelig noe å skrive om! Som at jeg har farget håret, litt rosablogging må man jo ha;) Stay tuned.




tirsdag 10. desember 2013

Så var det Jul igjen.. et litt skitzo innlegg!

Normalt når jeg skriver et innlegg her så pleier jeg å velge ut en overskrift for så å skrive rundt den, men denne gangen så veit jeg ikke het hva jeg skal skrive om så da får jeg vel bare skrive og så kommer overskriften kanskje etterhvert?

ballonger! Hvem liker ikke balonger!

Ja, nå kan dere lure på hva slags dans vi lærer i burlesken:P
Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe i det siste er fordi jeg trengte litt avstand. Jeg føler at jeg deler veldig mye her på bloggen og jeg forteller om det meste som skjer i livet mitt. Det er nok fordi jeg skriver jo for det meste for min egen del, for å kunne reflektere rundt det som skjer i livet mitt. Av og til så skjer det jo ting som kanskje man ikke trenger å dele med hele internettet også, selv i 2013 :P

Jeg har vært så ufatterlig lat i det siste! Ikke har jeg trent og ikke har jeg spist sunt! Nå må jeg virkelig skjerpe meg. Det er snart jul og det kommer til å bli nok av usunn og god mat da, så det hadde jo vært fint å varmet opp med litt god trening og sunt kosthold. Selv om jeg prøver å være sunn og flink så kommer jeg ikke til å være ekstra streng i Julen. Det er faktisk bare jul en gang i året og det blir for dumt å skulle avse den bare fordi du vil ned de 3-5 ekstra kiloene. Jeg sier ikke at du eller jeg skal proppe i oss alt vi kommer over, men vi trenger ikke si nei til alt vi blir tilbudt heller...

Jeg har snakket om før hvordan jeg har angst rundt juletider og at det ikke er noe jeg takler i det hele tatt. I år så har jeg gått inn med en ny attitude og bare bestemt meg for at sånn skal det ikke være. Jeg vil være glad, jeg vil være sammen med familie og jeg vil ikke stresse! For dere som ikke veit det, så er det slutt mellom Thomas og meg, så julen ble litt anderledes i år en hva jeg hadde trodd, dermed måtte jeg bare snu ting litt på hodet.

Først av alt, ja, det går bra :) Jeg føler at man kan liksom ikke si noe annet enn at det går bra, for det ligger så mange forventninger blandt folk av hvordan man skal reagere når noe sånt skjer. Alle har en mening om hvordan jeg bør føle og hvis jeg føler noe annet enn det som er forventet så er jeg i fornektelse. Alt jeg veit er at jeg har vært "alene" (bodd) alene i 2,5 år, så så store forandringen er det jo ikke:P Dette er egentlig det jeg har lyst til å skrive rundt bruddet her.

Endelig kom snøen! Jeg veit ikke hvordan, men hver gang google overfører bildene mine, så har den alltid noe snasent på gang, denne gangen la den på snø på bildet mitt.. (uten at jeg ba om det)

Så over til noe annet, hvordan skal vi overleve julen?
For min del så går det egentlig mest på samvittigheten. Jeg kan si ja til det meste av mat og godteri, men så sitter jeg og har superdårlig samvittighet etterpå. Så jeg tenkte at det som går an er jo å legge inn 30 min workout hver dag! Da tenkte jeg faktisk på en workout som du kan gjøre hvorsomhelst, nårsomhelst. Hvorfor ikke ta denne treningsrunden til Jillian Michaels hver dag i jula? Du er jo også sammen med familie/venner du kanskje ikke har sett på en evighet, så hva med å ta en times gåtur for å catche up?

Bli gjerne enig med deg selv om hvor lenge jula faktisk varer! Er det 3 dager eller er det en uke? Hvis det er en hel uke, så burde du kanskje være bittelitt strengere. Holde seg unna godteskålen helt frem til kvelden f.eks. Jeg veit at i de fleste familier jeg har vært på besøk hos, så står skålene fulle av godteri og nøtter hele dagen lang. Da blir det lett og lure seg inn en her og der i løpet av dagen. Men da blir det pluselig veldig mye.

Sett deg noen mål treningsmessig og noen mål spisemessig som ikke er for strenge, så prøver du å gjennomføre det :)

Jeg kommer nok til å være i Drammen fra den 22-27, så hvis det er noen som vil finne på noe, ta gjerne kontakt :)

Nærmere jul så skal jeg skrive en liste over mine mål og jeg kommer til å skrive opp en enkel treningsrunde som alle kan prøve seg på ;)

Skjørt og topp fra Collectif. Love it!


fredag 29. november 2013

Vonde vaner er like vondt å vende!

Du veit når du er vant til å alltid gripe etter den største størrelsen i butikken? Du skal handle truser, strømper og sånne enkle ting som ikke alltid er like artig å kle av seg alt for i prøverommet, bare for å se seg selv naken i et grelt lys så alle celuitter, bulker, blåmerker og hår stråler frem.. Jo da griper du den størrelsen du er vant til at passer og håper på det beste.

Det var dette jeg gjorde her om dagen. Jeg stakk en tur innom HM for å handle noen strømper til Midnight Burlesque fotoshooten jeg skulle på, men samtidig så så jeg noen pysjshortser som så ganske deilige ut. Den ene var til og med halv pris så da slo jeg på stortromma :P Jeg grep med meg 2 stk og begge i størrelse L, jeg mener, pysj-greier skal jo være litt store og romslige, dessuten så syns jeg dem så ganske små ut!

Da jeg kom hjem og skulle prøve dem på så var dem for store.. Ja, jeg veit, dette er et skikkelig kvalmt skryte/syte innlegg, men sånt skjer bare ikke meg, så jeg må jo skryte litt av det når det faktisk skjer.. Den ene var bare mongo, den sitter jo på men er liksom skikkelig posete og stor foran, og mindre på rompa.. og så mye jeg hopper og danser rundt i leiligheten så kan det bli et problem.. Den andre var kjempefin og med leopardmønster, så det er vel derfor jeg syns den var så fin for det ser seriøst ut som samme modell, men den sitter også litt bedre.

Strikken er bare dritslapp, men den er jo helt brukanes..
Det som er litt kjipt med den størrelsen jeg har nå er at jeg er for liten til L men for stor til M, så man havner liksom i mellom et sted.. Samtidig så hadde min favoritt-nettbutikk; Collectif, Black Thursday salg, jeg tenkte jo selvfølgelig at jeg skulle gå totalt bananas! Men da jeg kom inn og fant det jeg ville ha, så var det ingenting i min størrelse igjen.. alt var alt for stort.. Så dette betyr vel bare at jeg har kommet meg ned til average-gruppen. Nå er jeg som de fleste andre...

Vi var bananfluer på fotoshooten til MD, med vinger, bein og følehorn. Det var syykt gøy og dere skal nok få se fler bilder når dem kommer ut! 

Det syns jeg er veldig rart å tenke på. Jeg er så utrolig vant til å se på meg selv som hun store hele tiden. Vekt er jo ikke alt, men noen ganger så sammenligner man seg jo med andre venninner og når jeg får høre at folk jeg alltid har sett på som et forbilde vektmessig og kroppslig sett faktisk veier mer enn meg så sier det et lite pling i hodet mitt. Nå er det på tide å faktisk se litt nærmere på seg selv. Ikke bare gå ut i fra at du fremdeles er stor bare fordi BMI-en sier det eller du mentalt føler det når du ser på deg selv.

Så ny mental/fysisk utfordring blir:
Gå innom en av butikkene du aldri pleier å gå til fordi dem alltid har hatt for små størrelser for deg og prøv om noe passer. (ikke bli trist om det ikke passer, da er det bare en dustebutikk allikevel:P)
Gå innom en butikk du pleier å handle ved og prøv klær i en til to størrelser mindre enn hva du er vant til! Min utfordring skal bli bukser!


                Favorittkjolen min fra Stop Staring. Det er den jeg hadde på meg til Vektklubb-bildet.

JO også har jeg gått ned til 78,2 kg nå! Ikke sååå langt unna hovedmålet lenger! 5,2 kg igjen og -27,8 kg siden Kina.

fredag 22. november 2013

Hvordan finner man tilbake til motivasjonen?

Som sikkert mange har opplevd så er det veldig lett og miste motivasjonen litt sånn underveis. Noen ganger så sier det bare stopp. Du orker ikke fokusere på kosthold og det blir bare mer og mer vanskelig å komme seg på trening. Så hva skal man gjøre for å finne tilbake til denne gode motviasjonen du hadde i starten da?

Som dere kanskje forstår så har jeg sletet med mangel på motivasjon i det siste, det er også derfor det ikke har kommet inn noe nytt innlegg her. Jeg skrev et langt, fint innlegg om hvordan man kan gå frem hvis man syns en venn, kjæreste eller familiemedlemm har blitt for store og man ønsker å hjelpe, men dessverre så klikket maskinen og hele innlegget forsvant! Da forsvant også min motivasjon til å skrive noe nytt og jeg orket liksom bare ikke.

Det er heller ikke så lett og skulle motivere andre til å holde fokuset rundt trening og kosthold når man selv ikke klarer det. Så hva er det første du kan gjøre? Jo, du kan jo stille deg spørsmålet; hvorfor mangler du motivasjonen akkurat nå?

Hvis du føler deg lite motivert, bare se på han karen her, han har ikke gitt opp! (Bank robbery foot chase.. Wait for it!) 
For min del så var det rett og slett at jeg ikke orket, jeg hadde så mye jobb og andre private greier på siden og jeg hadde bare ikke lyst. Da ser jeg heller ingen vits i å presse meg selv, hvis jeg gjør det så mister jeg bare gløden helt og jeg ender med å falle av! Jeg syns det da er helt greit å gi seg selv en ukes pause, men det er lurt å sette seg noen små mål allikevel.

Dette er eksempel på målene jeg setter meg når jeg har en slik motivasjonsløs uke:
1. Tren hvertfall 1 gang i løpet av uken
2. dropp å telle kalorier, men vær allikevel ops på hva du putter i deg uten at det blir manisk. Prøv å ha normale dager, men gi deg lov til å kose deg litt, spis noe du ellers ikke ville spist, ting du savner.
3. Se tilbake på sunne oppskrifter og bilder du spiste i starte, hvorfor gikk ting så bra da?
4. Planlegg den neste uken for å få opp motivsjonen, skriv ned en ukesplan for mat og trening, noe som er realistisk.

Frokost på senga, dette er den vanligste frokosten jeg spiser sån 80% av tiden. 
Når jeg legger ned planen for den neste uken, så kjenner jeg at jeg blir mer motivert og tenker at det skal jeg klare. Samtidig så får kroppen slappet av med en uke "ferie" fra alt annet. Jeg liker også systemer, så jeg tok å ryddet kjøleskapet og gikk til innkjøp av små plastikkbokser slik at jeg kunne sortere ting i kjøleskapet mitt. Jeg valgte å kutte ferdig grønnsaker og legge i bokser slik at jeg lett og raskt kunne lage meg en salat når jeg ønsket det.
Jeg er nemlig ganske lat, og hvis det er ekstra arbeid, så gidder jeg ofte ikke og det ender med at jeg heller spiser noe ferdigmat. Men med ferdig oppkuttet agurk, salat, løk osv, så var det lett og slenge sammen en salat. Kjøleskapet så også ryddig ut og det ble mer inspirerende.


Tilbake på trening forrige uke etter 9 nattevakter...

Denne helgen så var det jo egentlig også duket for Midnight Burlesque sin nye produksjon: Comique le Tropique Extoique på Christiania Teater, men siden det ble stengt på kort varsel, så ble det dessverre utsatt til den 14 og 15 februar. Fortvil ikke, dette gjør bare at vi kan gjøre showet enda flottere! Vi jobbet hardt med å spikre alt sammen nå forrige helg og la meg bare si det sånn: det ser helt herlig ut. Det er bare å vente i spenning, gå og skaff deg billetter til Valentines helgen neste år hvor vi kommer til å dra deg inn i et tropisk paradis fyllt med fristelser og farer ;)


Nå gleder jeg meg bare til neste uke, jeg har kun sett Thomas 4 timer de siste 6 ukene, så det blir godt å komme seg opp til Lillehammer nå! Jeg skal sette som måle å få trent hvertfall 2 ganger i tillegg til burlesquetrening på mandag. I tillegg så skal jeg se om jeg ikke klarer å sette sammen en egen liten koreografi til Jule/elevshowet den 15 Desember;)

Hva slags mål har du satt deg?