Uchi de interunetto ga arimasu!!

Hurra! Jeg har endelig fått til dette internett greiene!! Nå har jeg sittet i flere timer og redigert film, så jeg håper jeg får til å legge den ut her. Det er ting som dere allerede har sett bilder av, men jeg tenkte det hadde vært morsomt å legge til en film. Bildene av det jeg har gjort i det siste får komme senere, tror jeg like så godt kommer til å legge inn bildene i en slags film versjon på den måten får jeg inn flere bilder og jeg kan legge til musikk som jeg liker... Kan nok hende at noen av dere ikke liker denne musikken men det driter jeg i muahahha.

Mamma ikke bekymre deg, jeg har det bra:) Det bare har seg slik at denne bloggen blir en slags klagemur og den eneste måten jeg kan få ut det drittet jeg sitter å tenker på, dere må ikke ta meg for seriøst. Jeg er en jojo mitt humør går opp og ned, bare spør mine ekser det kan de hvertfall gå gode for haha.

Så her kommer en film fra Harajuku Tokyo... ps. legg gjerne igjen kommentarer eller spørsmål.

Helvetes Uke

Ja dette blir bare en rask oppdatering av bloggen ettersom jeg verken har med kameraet eller er i et spesielt godt humoer. Dette er egentlig bare en " jeg lever, saa vet dere det" melding. Jeg hadde haapet aa faa internett hjemme, men alt skal vaere saa jaevla vanskelig i dette landet!! Har endelig faatt passord og brukernavn og en cd som skal hjelpe oss paa vei, men den dumme cden er utdatert saa den fungerer selvfoelgelig ikke paa min splitter nye mac. Jeg er frustrert, sint, sliten, lei meg og dritt lei egentlig og dette bare etter 3 uker... Det gaar nok over og ting blir sikkert bedre, men denne uken foeler jeg egentlig bare har vaert et eneste sant helvete.

Forrige helg var jeg i Tokyo hos foreldrene til Anette, noe som var utrolig hyggelig og jeg ble skikkelig vartet opp. Konge middag, silkesengetoey og amerikansk frokost;) De er kjempesnille og har sagt at jeg maa bare si i fra hvis jeg trenger noe, om jeg maa paa ikea eller hva det skulle vaere.

Paa Soendagen begynte helvete saa smaatt. Jeg brukte 5 timer paa aa skrive et essey som var litt over en side langt. Jeg har jo ikke fantasi men naar jeg foerst kommer paa hva jeg skal skrive saa har jeg ikke vokabular nok. Jeg fikk hvertfall skrevet stilen og levert den til Super Mario dagen etter. (det er han morsomme laereren) Naa er han egentlig bare ganske stressende, men han prover hvaertfall aa faa Rengo timene til aa virke spennende. Han sier jo selv at det er det mest kjedelige faget vi kommer til aa ha og at det bare er ren pugging ikke noe annet. Rengo gaar ut paa aa huske ulike ord til forskjellige topic som f.eks sist time hadde vi om penger, da skulle vi pugge ulike uttrykk som hadde med penger aa gjoere. Jeg forsto vel egenrlig ingenting.

Mandagen mener jeg aa huske at var grei nok.. hadde 90 min Japanese proficiency oeving (som egentlig er ganske goey, er fordet meste repetisjon) saa hadde vi 90 min Rengo. I Rengo timen fikk vi vite at vi skulle ha en Jikoshouai paa onsdag som vi maatte forberede oss til. Jikoshoukai er Self Introduction. Ja, det er jo noe vi har hatt i alle timer saa det kan da ikke vaere saa ille tenker jeg et kvart sekund... "foran 80 andre mennesker!" haeeee hva sa du????? jess da vi skulle staa foran en ca 80 andre studenter og fortelle om oss selv. Dette var ikke akkurat noe jeg gledet meg noe spesielt til.

Tirsdagen hadde vi 90x2 med Intermediate Japanese, her hadde vi selfoelgelig kanjitest, eller glose proeve (husker ikke helt, samme dritten uansett.) Ja og lekseinnlevering. Timene er intense, men det var engentlig kvelden som var helt jaevelig. Vi hadde to lekser til IJ og en til JPT i tillegg til aa oeve paa sinnsykt mange gloser, og man maa jo ikke glemme aa oeve paa Jikoshoukaien. Dere syns kanskje ikke det hoeres saa illle ut med lekser hver dag? Det hadde jo heller ikke vaert saa ille hadde det ikke vaert for at de putter inn alle slags Kanji tegn som vi aldri har sett foer. Selve leksen og gramatikken er kjempelett. Vil nok tatt et kvarter aa gjoere leksa normalt, men naar man ikke forstaar konteksten saa kan man heller ikke sette inn riktig gramatikk, dermed tok det som ville tatt meg en halvtime ca 4 timer. Jeg var saa sinnsykt frustrert at jeg begynte aa grine. Jeg ser naa at jeg har surret, dette skjedde samme dagen som Jikohoukaien saa jeg var vel egentlig bare psykisk nedbrutt av hele dagen egentlig.

Jikoshoukaien var egentlig et eneste stort kjoett marked, vi sto foran en fullsatt sal.. fikk mikrofoenen en etter en.. noen sa bare navnet sitt og tusen takk/ ta godt vare paa meg, andre sa mer. Jeg sa dette> Hajimemashite, Lotte tomoshimasu..eehhtoo.. nijuuyonsaidesu.. watashi no senko wa nihongo desu.. shumi ga nai kedo, e o kakute, anime o mitte no ga daisuki.. douzo yoroshiku onegaishimasu. tror jeg.. noe gramatisk ukorrekt men jeg fikk hvertfall frem det jeg skulle si, dette er det jeg sa: Hyggelig aa moete dere, mitt navn er Lotte, eeehhhh, 24 aar. Mitt hovedfag er Japansk, Jeg har ingen hobbi men jeg liker aa tegne og se anime, ta godt vare paa meg og bukket. Etterpaa skulle japanerene velge hvem de ville ha som samtalepartner, uff helt grusomt. Vi ble satt i grupper for saa aa sitte en gaijin sammen med to japanere. Jeg fikk snakke med noen veldig hyggelige mennesker alle var koreanere da, men de snakket kjenpebra japansk, jeg kunne ikke gjette at de var koreanere. Jeg syns ikke det var noe lett aa prate, men jeg forsoekte hvertfall. De var flinke i engelsk og dermed kunne jeg putte inn noen engelske ord der jeg ikke kunne det japanske. Han ene gutten sa jeg hadde perfekt japansk saa de er hvertfall kjempeflike til aa lyve aa gi komplimenter. Det var etter denne dagen jeg broet sammen mentalt sett og hadde egentlig bare lyst til aa dra hjem, leksene, og det at jeg foeler at jeg nesten ikke forstsaar noeting i tilleg til savnet av aa vaere meg selv med venner som forstaar meg.. alt ble for mye. Jeg takker Atle som er saa fantasisk og alltid klarer aa faa humoeret mitt opp uansett om han er paa andre siden av Jorda. Han har virkelig forstaatt denne email greia paa telefoenen og jeg har omtrent hver dag faatt oppdateringer om hva som skjer hjemme, oppmuntringer og epleslang;) Selv om jeg alltid faar de i fire tiden paa natten saa er det veldig hyggelig aa vaakne opp til. Takk Atle for at du holder ut med maset og klagingen min :D

Ja pokker det hadde jeg nesten glemt, da jeg vaaknet opp paa loerdags morgenen forrige uke var ikke ikke vare fyllesyk men fikk i tilleg en enorm fylleangst eller rettere sagt mobil angst. Jeg hadde jo klart aa ringe mamma i fylla (ganske drita).. unnskyld mamma.. snakket med henne i 30 min (tror hun syns det var goey), etterpaa snakket jeg i 20 min med Truls og til slutt 20 min med Atle. Tingen er at naar man er dritings er alt liksom saa greit, det finnes jo ikke en eneste bekymring, men dere edru mennesker kan jo bekymre dere for meg, halloo det er jo logisk at aa ringe fra Japan kommer til aa gjoere meg helt blakk. Neste gang faar dere vaere strenge med meg aa si at jeg maa legge paa for ellers faar jeg ikke mat paa en uke hehe. Men det var super hyggelig aa prate med dere allesammen.

I dag har vi vaer paa utflukt i Narita. Vi har vaert paa tempel og paa historisk museum, men mer om det med bilder neste gang.
Da ble det egentlig ganske mye skrevet denne gangen allikevel da. Glad i dere, savner dere masse!!!