Jeg fikk tak i to drit kule kjoler. Da jeg først så dem på hengeren tenkte jeg hmmm, det ser litt ut som en stygg 70-talls gardin, kanskje jeg skal prøve den :P Da jeg fikk dem på meg syns jeg at begge kjolene var veldig flotte på og jeg kjøpte likesågodt dem begge. Da bar det selvfølgelig rett hjem for å ta bilder!
På lørdag så var jeg ute med Thomas og shoppet litt også. Han skulle ha en lenge etterlengtet blitz til kameraet sitt og jeg tenkte at jeg skulle prøve denne skinnjakken jeg lenge har lurt på om jeg skal kjøpte. Hver gang jeg har prøvd en skinnjakke i butikken så har jeg følt at det liksom ikke passer meg, men jeg må si jeg er veldig fornøyd over kjøpet! jakken passer veldig bra til både olabukser og de fine kjolene mine! Alle jakkene jeg har hjemme er i jo i størrelse 46, så det er jo litt stort. Jeg kan derfor glede meg over å si at den nye jakken er i størrelse 42 :D Hurra!
Da jeg gikk rundt i butikken så jeg selfølgelig et par kule olabukser som jeg kunne tenke meg og tok etter vane den største størrelsen som var 32. Da jeg begynte på jobben min så fikk jeg bukser i størrelse 33 og dem er jo for store nå, men siden jeg syns olabukser alltid er trange å få på seg så valgte jeg 32. Da jeg gikk inn i prøverommet småhylte jeg litt av glede fordi den var for stor! Jeg fikk Thomas til å hente en i str 30 og prøvde den på og den satt som et skudd!
Et av de viktigste målene mine med å gå ned i vekt var jo nettopp å kunne gå inn i en vanlig butikk, hente frem en bukse som IKKE var av de største størrelsene og få den på meg uten å føle meg som en hval i prøverommet med fett som tyter ut.. Mission accomplished! Jeg hadde nesten litt lyst til å begynne å gråte av glede da jeg prøvde buksen, dette var en stor dag for meg! Da jeg kom hjem så prøvde jeg å finne ut hvilken størrelse 30 egentlig var og fant ut at 30 er ca 40-42, noe som gjorde meg veldig glad! Jeg har nådd målet mitt og er egentlig veldig fornøyd. Det neste målet er bare å havne på 79 kg og da her det bare å jobbe med å holde seg under 80 kg ;)
Da vi kom hjem så måtte selvfølgelig Thomas prøve ut den nye blitzen og jeg hadde ingenting i mot å leke modell, så her er noen av bildene vi tok:
 |
| måtte selfølgelig ha et Gale-Lotte bilde også! |
Nå så er jeg blitt skikkelig syk. Allerede mandag så følte jeg meg litt dårlig, men trodde egentlig jeg bare var støl etter mye hard trening og det hjalp sikkert ikke å jobbe 14 timer i strekk heller. Da jeg våknet tirsdag kveld hadde jeg 39 i feber og følte meg skikkelig dritt, men med en sjef som er på ferie og folk som allerede hadde jobbet dobbelt, så er det ikke så mye annet man kan gjøre enn å komme seg på jobb. Jeg tok meg noen smertestillende med koffein og overlevde natten. Selv om jeg surret noe helt sinnsykt mye. Jeg skvatt som bare det da det smalt i en dør som det ikke skal komme noen ut av, men kom på at det var jo vakten som hadde kommet for 5 min siden og gikk på runden sin, noe jeg allerede hadde glemt. Jeg klarte å legge inn navnlister på grupper for så å kansellere dem rett etterpå, noe som gjorde at jeg måtte legge inn alt på nytt! Oh joy...
Så da jeg våknet i dag og fremdeles hadde feber, så forsto jeg at jeg måtte ha en hviledag.. Jeg kom meg ned i butikken for å kjøpe trøstemat (som man teknisk sett aldri burde gjøre, men det er ikke noe bedre enn ostepop når man er syk), til og med regnet gjorde vondt da det traff trynet mitt. Jeg la ut en status på facebook om at jeg syns synd på meg selv og spiste ostepop og kvikklunsj. Da fikk jeg kjeft av Margrethe i fra Taiwan som sa at det fikk jeg ikke lov til og at jeg måtte drikke te og skrive blogg! Føkk deg Margrethe :P (drikker nå te og skriver blogg ooooooog spiser ostepop) Haha, neida, jeg er veldig glad i deg og savner deg, men du har helt rett, når jeg syns synd på meg selv så er måteholdet mitt litt så som så.
Jeg har bestemt meg for å ikke veie meg denne uken fordi vekta går sånn opp og ned 3 kg fra dag til dag, så jeg venter til kroppen er litt mer stabil!
Oh ja forresten. Jeg har en Italiensk beundrer på jobben. Han har bodd hos oss i flere uker, og kommer alltid bort å sier god morgen og god kveld på Italiensk. Han prøver nå også å holde en samtale med meg i ny og ned på Italiensk siden han ikke kan noe særlig engelsk. Italieneren min er liten, ser ut som en mafiaboss og mellom 45-55 år er sted. Før han dro tilbake til Napoli så fortalte han at det å se smilet mitt hvert dag var like viktig for han som at solen sto opp om morgenen, så en skikkelig sjarmør dette ;) Nå bor han på et annet hotell, men har kommet innom hver dag denne uken for å si hei og i går så hadde han med seg en gave.
Dette er en cornicello, eller en cornetto som det også kalles. Det er et horn som skal bringe lykke. Gjennom historien så har den vært et symbol på ulike ting, men det er hvertfall en veldig populær italiensk overtro. "it is'a gold and'a stone, you make'e me very happy'e.. your smile is beautiful.. oh I am'a so confused" Sa ahn til meg på sin gebrokkne engelsk da han ga meg gaven. Det er jo veldig hyggelig å ha slike gjester, men jeg håper bare han er hyggelig og ikke noe mer hehe:P
Nå er jeg sliten og orker ikke skrive noe mer! Ha en strålende veterandag and remember to Kick Ass!
 |
| Flotte Ninja Line! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar