A New Hope

Det var Thomas sin idé å ha Star Wars overskrift denne gangen noe jeg syns var passende etter forrige ukes depressive innlegg. Jeg tenkte uansett jeg skulle oppdatere de få av leserne jeg har om min sakte men sikre progresjon.

Forrige uke var en kjip uke; vi hadde muntlig kinesisk eksamen, noe som gikk dritt for meg og i tillegg til dette fikk vi karakterene våre i skriftlig. Jeg på min høye hest trodde faktisk at jeg hadde gjort det så bra som opp til en A på eksamen, men jeg fikk en C. Jeg ble kjempe lei meg og ville bare løpe å spise masse potetgull og sjokolade, men i stedet tenkte jeg som så: "Jaja, klarer jeg ikke kinesisk, så skal jeg hvertfall klare å gå ned disse kiloene og holde meg unna sjokoladen!" Denne uken fikk jeg faktisk vite at jeg hadde klart 83% av skriftlig eksamen ( noe som jeg syns at ikke var så veldig dårlig i det hele tatt) så jeg har valgt å klage på karakteren, selv om jeg veit at jeg ikke kommer til å få ne annet enn en C i standpunkt. Det er bare prinsippet og jeg kommer uansett til å ta faget opp igjen når jeg kommer hjem fra Kina.

Forrige uke var det en masse fristelser som sto for dør, med skoleavslutning, middagsselskap hos foreldrene til Thomas og 18årsdagen til brodern. Så da ble det litt kos den helgen, men jeg klarte å holde det til det minimale. Jeg har klart å trene 4 ganger siden forrige ukes innlegg (blir 5 ganger i dag), og det syns jeg også er rimelig bra. Vi har ikke spist ris, poteter, pasta eller godteri i uka, men holdt oss til kjøtt og grønnsaker. I går, koste vi oss med taco og mørk sjokolade, noe jeg syns vi fortjente. I dag laget jeg en salat til frokost og ved siden av hadde vi cantaloupe. Det smakte kjempe godt.


På mandag kom Kine og Vidar på besøk og vi hadde skrekkfilmdag. Kine og Vidar hadde med seg en masse grønnsaker og tzatziki dip. Vi kuttet opp masse forskjellig frukt og det så ut som vi skulle ha 20 gjester, men vi klarte nesten spise opp alt med god sammvittighet. Jeg syns det er flott at Kine tok intiativet til å få meg i bedre humør etter karakterfiaskoen og at hun støtter min nye endrede livsstil. Jeg tror at Kine og jeg kommer til å få det flott sammen i Kina og at vi vil være gode støttespillere for hverandre i vårt savn til gutta hjemme.
Vi klarte til slutt å kaste ut Vidar og Kine, ved hjelp av 2 brannbiler og en sykebil som sto å ulte utenfor døra. Brannalarmen hos naboen hadde nemlig gått og jeg var mest opptatt av å filme brannmennenes ankomst så jeg hørte så vidt ikke brannmennene skrike opp til oss: "Kan dere se å åpne døra!" I en smule adrenalinfull tilstand kom jeg på hva vi lærte på barneskolen i tilfelle brann. Jeg lukket vinduer, dro ut støpsler (i tillfelle brann i det elektriske), hentet sekken og pakket macen, ekstra sett med klær, kameraet, pass og visumsøknad. Kine og Vidar betraktet oss i forundring over vår noe stressede tilstand mens jeg gjentatte ganger sa: "Jeg må jo ha med passet, jeg skal til Kina uansett hva!"
Da vi kom ut av bygget så jeg til min overraskelse at det var ingen som hadde forlatt bygget bortsett fra oss, men jeg liker hverken den smugende lukten av røyk eller å høre brannmenn slå inn dører så jeg syns vi var ansvarsfulle som forlatte bygget mens vi fortsatt var i livet. Vidar og Kine mente at vi absolutt ikke trengte å gå så langt som å ringe brannvesenet for å få de til å dra, de tok hintet liksom! En eldre mann ble brakt ut av bygget og inn i ambulansen og vi fikk vite at det var fred og ingen fare og det var bare å returnere til vår mørke hule.


Ja, og nå over til flere gode nyheter. Kine, Lilly, Ingrid og jeg deltok forrige uke på vår kandidatmarkering (noe som var ganske tamt), vi har nemlig alle gjort ferdig vår bachelor grad i Japansk språk. Kine og jeg får også en bachelorgrad til i Kinesisk neste år, noe som for min det er vel og bra ettersom jeg har oppholdt meg på Blindern i 6 år til våren.


Bildet ovenfor er tatt fra bloggen til Kine Merete Langård

En annen god nyhet er at jeg har gått ned 1 kg siden forrige uke. Det er ikke mye, men det går hvertfall nedover i stedet for oppover. Jeg vil også nevne en annen ting før jeg glemmer det; Jeg prøvde å være morsom og skøyeraktig på forrige ukes innlegg, men ikke alle syns dette var like morsomt, da spesielt ikke min mamma. Jeg utleverte kanskje min mamma litt her og det var ikke meningen å sette henne i noe dårlig lys. Innlegget skulle handle om meg og mine problemer i forhold til det å være feit og ikke mitt forhold til mamma. Så jeg beklager til mamma.

Nå er det bare to uker til Kine og jeg flytter til Kina og jeg kommer til å savne Thomas noe enormt, bare se her hvor flotte vi er sammen:


Og her er gullgutten selv: