Dette blogginnlegget tro det eller ei skal handle om FEDME (dun dun dun), og hvordan påfører man seg fedme? Jo, ved å finne din utkårede bedre halvdel og flytte sammen. Nå ble det mye tulling rundt en litt alvorlig sak her og jeg skal selvfølgelig ikke påstå at mitt samboerskap er den eneste grunnen til at jeg er feit, men som sikker fler av dere har opplevd så er dette en stor bidragsyter. Man finner den man elsker og flytter sammen, gjerne etter et par års prøvetid i hver sin leilighet eller som i mitt tilfelle etter et par uker.. Så kommer den store dagen da man endelig flytter sammen, man har lagt avtaler om at vi skal selvfølgelig ikke bli som det venneparet av oss som alltid sitter hjemme, ser film og spiser godteri eller vent, det er jo meg og typen det jo! For meg er det ikke noe galt i å se film, jo fler desto bedre og gjerne en skrekkfilmkveld med venner. Derimot, det er det som følger med denne gleden jeg har et problem med; GODTERIET.
Når man bor sammen blir man jo så glad i hverandre og KOS, å denne herlige kosen, åh du tenker på fysisk kos? Drit i det! Mat kos, godteri kos, ligge på sofaen kos, ligge i senga kos...for å spille tv-spill! DENNE kosen er fedmebringene. Før man flytter sammen burde Staten utgi en ADVARSEL: SAMBOERSKAP LEDER TIL KOS (les fedme). Jeg har det fantastisk meg kjæresten min, misforstå meg rett, men jeg må innrømme at jeg har blitt feitere. Å sitte i armkroken til typen, gomle godteri å se Inception er vel og bra det, men når jeg står på Cubus (ja det er ille nok i seg selv) og prøver en bukse i størrelse 46 og den fremdeles ikke passer så er det ikke så kos likevel. Svett og jævlig etter å ha presset meg inn i en olabukse str. 46 ser jeg på meg selv i speilet, valkene tyter ut og jeg hører mammas stemme i bakhodet; "Åh, så slank du har blitt" sier hun til en venninne før hun ser på meg å sier, "du er fortsatt ganske tjukk Lotte." Jeg glemmer aldri disse ordene min mamma sa da jeg sto inne i butikken hennes med en venninne som i løpet av sin studietur borte fra mamma og pappa hadde gått ned markbare kiloer. Noen av dere tenker kanskje at det er grusomt å si, men sånn er bare mamma, taktløs ærlig. Hun mener ikke noe vondt med det hun sier og det er ikke bare mot meg hun er ærlig, men sånn er hun også mot kundene sine. Gudforby at noen går ut fra hennes butikk med klær som ikke kler dem, det er dårlig butikk det! Uansett jeg står nå der i prøverommet og tenker Fyfaen hvorfor lar du deg selv bli sånn?
Jeg så på Boston Legal her om dagen hvor en av de vittige karakterene Denny Crane spilt av William Shatner (som selv er ganske feit) sparker en kollega fordi hun er feit. Nye studier viser nemlig at fedme er smittsomt og dette kunne han ikke ha noe av!
Hvis fedme er smittsomt kunne ikke da det motsatte også vært det, hvorfor kan ikke jeg bare bli tynnere av å henge med mine tynne venner? eller vent.. kanskje jeg bare gjør dem feite... nei vent venner ikke løp fra meg.
Det er jo selvfølgelig ingen enkel løsning å bli tynn, og det er jo i bunnen det jeg kunne ønske at jeg var, selv om jeg i første omgang skal gå for å prøve å bli SUNN! Jeg velger å skrive dette blogginnelegget fordi *puster tungt ut* her kommer det; jeg er en jente på 26 år som veir 106 kg og jeg føler at nok er nok! Jeg har flere venner som inspirerer mef til å gå ned i vekt. Riktigmok har fler av dem gått ned i vekt på feil måte; amfetamin, bulemi og den slags, men ettersom jeg fysisk ikke klarer å sette fingern i halsen å spy så er det vel bare en ting igjen: amfetamin! LOL, jeg skal selvfølgelig ikke ta amfetamin, leser dere ikke aviser om dagen eller? Det er jo en dødlig versjon av amfetamin der ute om dagen, så jeg må jo bare vente litt på de skikkelige sakene!
Jeg skal klare meg uten amfetamin, uten å spy og anoreksia er utelukket ettersom jeg er så glad i mat, så da er det bare å prøve noe sunt og trening!
Jeg håper at samboeren min hjelper meg, noe jeg er ganske sikker på at han gjør og vennene mine. Jeg har prøvd flere ganger og feilet hver gang, nei jeg snakker fortsatt ikke om samboerskap (selv om det også er en bragd jeg har tilegnet meg), men trening og spise sunt. Denne gangen er det skrevet ned, også på nettet da, det forsvinner ikke og det MÅ gjennomføres. Men jeg sier det med den gang, siden jeg ikke velger å gi opp samboerskapet, gor jeg heller ikke opp alkoholen (den må jeg jo ha for å komme meg gjennom samboerskapet). Jeg vil fortsatt ha det gøy, men man kan jo ha det gøy i moderate mengder og litt mer sjeldent.
Så da signerer jeg:
Jeg Lotte, skal herved gjøre mitt ytterste beste for å bli sunn, spiste godteri kun en gang i uken og trene 2-3 ganger i uka.
Lotte Solberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar