Livsviktig!

Jeg har vært deprimert. Hva vil det si å være deprimert spør du kanskje? Vel, for meg så er det at man ikke finner det spor glede i noen ting. Ting bare er, og du forstår ikke helt hva som er vitsen men noe av det. Man tenker ikke klart, eller hvertfall ikke rasjonelt, men man føler at man gjør det. Uansett hva som skjer rundt deg så klarer du å vri det til noe negativt og du føler at absolutt alt er din egen feil, det er deg det er noe galt med.

Dette er hvertfall kort fortalt hva det vil si å være deprimert for meg.

Dette er ikke noen god følelse å gå rundt med. Det eneste positive er at jeg er veldig klar over når det skjer med meg, men jeg har ikke alltid vært like klar over hvorfor? Jeg skulle gjerne hatt noen å prate med, men jeg orker ikke prate med venner, familie eller kjæreste. Hvorfor? Fordi du føler at du er til byrde for dem. Det eneste jeg kan gjøre, eller prøve å gjøre om jeg er modig nok, er å si det som det er: Nå har jeg det ikke bra, jeg orker ikke noen mennesker rundt meg, dette må jeg bare jobbe meg gjennom på egenhånd.

Så hvorfor skjer dette? Det er spørsmålet jeg stiller meg hver gang. Så langt nede som jeg var nå har jeg faktisk ikke vært på nesten 2 år. Sist jeg hadde det slik var da jeg valgte å gjøre en livstilsendring. Så jeg har  reflektert litt rundt dette, hva er det som er likt nå og da? Jo, hele desember så hadde jeg omtrent ikke trent og det sunne og rutinerte kostholdet var ikke-eksisterende.

Men kan det være så enkelt? Kan virkelig riktig kosthold og trening forebygge depresjon? Det eneste jeg kan gjøre for å teste ut dette er jo å begynne å spise sunt og trene igjen. Jeg har jo sagt det flere ganger før at uten trening så bli jeg skikkelig deppa og denne gangen så falt jeg helt ned i kjelleren. Desember ble fylt med mye alkohol, lite og uregelmessig søvn, ekstremt lite trening og et veldig usunt kosthold. Jeg liker å gjøre det jeg kan selv først for å forbedre helsen min, så kan jeg søke hjelp etterpå om det ikke skulle fungere.

Det har gått 1 uke og jeg føler meg allerde MYE bedre. Jeg har trent hardt 2 ganger denne uken, spist min type mat i over en uke. Jeg har vært sosial og spist ute også, men alle de andre måltidene har vært det kroppen min er vant til å innta de siste to årene. Jeg er selvfølgelig mye mer utsatt for å få depresjon ettersom jeg bare jobber natt, jeg skal absolutt ikke påstå at dette ikke er en medgjørende faktor, men dermed er det livsviktig for meg å har et riktig kosthold og regelmessig trening!

Så ja! Jeg vil tørre å påstå at det er så enkelt, i hvertfall i mitt tilfelle. Enkelt og enkelt, jeg må jo gjennomføre, stå på, å være konsekvent, men klarer jeg det så har jeg det faktisk mye bedre med meg selv. Nå er det bare å sette seg klare mål fremover og huske at det er ingen vei tilbake, for den veien leder ikke til noe godt. Jeg får bare jobbe med tenke positivt og bygge meg selv opp!

Så dette er altså grunnen til at jeg har hatt pause fra bloggen en liten stund. Denne uken har det derimot skjedd mye positivt, så da har jeg endelig noe å skrive om! Som at jeg har farget håret, litt rosablogging må man jo ha;) Stay tuned.