Kommentar til Aftenpostens: "Det er det ytre som teller"

Jeg har jobbet natt, jeg er alltid lettere irritert når jeg jobber natt og blir dermed også lettere provosert. Jeg sover dårligere når jeg jobber natt og har sikkert våknet 1 gang i timen siden jeg la meg for 5,5 time siden, men nå må jeg bare stå opp i noen timer. Jeg åpner facebooken min og det første som dukker opp i newsfeeden min er en link til Aftenpostens artikkel: Det er det ytre som teller (link).

Jeg klikker meg inn på den og ser at den handler om overvektige mennesker som har gått ned, hmm ja dette kan jo være relevant tenker jeg. Den handler om hvordan folk behandler overvektige mennesker anderledes enn slanke, om hvordan dem følte at etter dem gikk ned i vekt så fikk dem en slags ny aksept i samfunnet og ble behandlet mer med respekt.

Jeg kan kun kommentere på denne ut i fra egen erfaring og egne observasjoner, dette er på ingen måte en fasit, kun en mening. Jeg ble provosert! Stemmer dette? Hadde folk mindre respekt for meg fordi jeg var tykk? Jeg tror at ja, mange i samfunnet er såpass kroppfikserte at når dem ser en som er veldig overvektig så tenker dem fort at denne personen er lat, men er ikke det også sant da? Tenker dem at jeg er viljeløs? Ja, kanskje i form av at jeg ikke klarer å velge bort sjokoladen, velge å starte med trening, velge å prøve å få et sunnere liv! men jeg har ingen tro på at folk mener du er viljeløs på alle andre områder!? Er jeg ute av kontroll? Haha, ja kanskje på lørdagskvelden med en pose ostepop og smash :P

Nei, pokker heller! Du kjøper en muffin og en kopp kaffe på en kafe, og du føler de stygge, dømmende blikkene fra de tynne, pene rosabloggerne borte på hjørnebordet, du føler at dem hvisker og tisker om deg og helt sikkert mener at du er et dårligere mennske fordi du valgte denne muffinen i stedet for en Caesarsalat uten bacon og dressing:P Kødder du med meg?  Dette er noe som sitter veldig sterkt i hodet på den som er overvektig!

Hvorfor? Er det ikke kanskje du som også er en smule dømmende ovenfor alle disse mennskene du går rundt og tror tenker slikt om deg? Dette handler om en indre usikkerhet. Det handler om at du ikke aksepterer deg selv slik du er! Tro meg, jeg hadde akkurat de samme tankene, jeg har det fremdeles. Når jeg går i den lokale butikken og det eneste jeg legger på rullebåndet er en pose ostepop, kvikklunsj og julebrus, så er det klart jeg føler at, shit, nå tenker han at jeg er usunn! Men gjør han det? kanskje? egentlig så tror jeg han bare tenker biip biip biip, pose?

Derimot så var det jeg som tenkte sånn! Det er jeg som tenkte at folk så på meg på en annen måte når jeg var tykk! Alt har med hvordan du presenterer deg selv. Du mener at jentene og gutta syns du er mer attraktiv nå en da du var tykk? Joda, det tror jeg, men det handler allikevel like mye om selvrespekt og selvtillitt. Det er så mange overvektige jenter og gutter som har denne troen på seg selv, og da blir dem jo utrolig attraktive, i hvertfall i mine øyne! Hvis du hater deg selv og tror alle tenker stygt om deg, så blir du jo en stygg person!

Jeg tror at så klart liker folk det ytre. Bare se på appen Tinder som går ut på å se på et bilde av en person, velge den personen du syns kan være noe for deg KUN ut i fra utseende, swipe til venstre for nope og høyre for liker.. Hvis ikke dette kun handler om det ytre så veit ikke jeg! Det er jo totalt overfladisk! Jeg gjør det allikevel da:P Så da er jeg vel litt overfaldisk jeg også, men jeg tror alle mennsker er det i tykt og tynt:P

Start med deg selv, ikke skyld på samfunnet rundt deg. Finn tilbake til selvtillitten og elsk deg selv, da vil du straks se at folk oppfatter deg anderledes. Jeg tror også det er derfor mange overvektige personer føler at de har fått en nyfunnet respekt av samfunnet etter at dem gikk ned, jeg tror at dette har med at du har begynt å akseptere seg selv, føle at du er mer attraktiv og dermed føler også folk rundt deg at du er det. Du har sikkert blitt en mer positiv person som sprer mer glede enn negativitet. Du orker helt sikkert å være med på mer og har blitt mer sosial. Da vil jo samfunnet oppfatte deg anderledes og behandle deg deretter.

Jeg ble altså mest provosert over at denne atikkelen satte de overvektige som offer av et slemt og overfaldisk samfunn, og så fort man går ned i vekt så er man sosialt akseptert. Jeg mener at du blir ikke akseptert og repsektert før du aksepterer og respekterer deg selv!