Kongeriket Lotte

Jeg har sett en del på United States og Tara denne uken, og med det mener jeg at jeg har sett alle sesongene. Tara er en dame med DID (Dissociative identity disorder (DID, also known as multiple personality disorder in the ICD-10^[1]) is a psychiatric diagnosis whose essential feature, according to the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), "...is the presence of two or more distinct identities or personality states...that recurrently take control of behavior." - Wikipedia)

Tara sliter med flere ulike personligheter som kommer til overflaten når hun blir stresset eller presset for hardt, da takler ikke hun lenger stresset og disse ulike personlighetene tar over kroppen hennes. De siste 3 dagene kunne jeg ønske jeg hadde hatt flere personligheter som kunne tatt over kroppen min slik at jeg bare kunne gått inn i meg selv og blitt der til jeg var klar for å komme ut. Jeg har rett og slett hatt der for jævlig, ja jeg veit det ikke er lov til å si B uten å si A, men jeg vil ikke gå alt for mye inn i det siden jeg ikke har løst konflikten enda eller har det bedre enda. Dere forstår sikkert at det har med kjærligheten å gjøre. Poenget mitt er at jeg takler ikke slike ting så bra. Hvertfall ikke når jeg er på hjemmefronten, er jeg på jobb så klarer jeg å skille det ut, rett og slett fordi man kan si at det kanskje er en liten personlighetsforandring nårt man er på jobb, man legger de veldig emosjonelle følelsene på hylla og tar med seg de rasjonelle. Denne helgen derimot har jeg hatt fri og jeg har vært hjemme hos pappa for å feire bursdag, men desverre klarte jeg ikke å slippe løs på den vonde klumpen som festet seg i brystet på meg og smilet mitt ble noe påklistret til tider, selvfølgelig det var kjempehyggelig hos pappa som alltid, men jeg var kvalm, trist og klarte ikke tenke noe annet enn at jeg var dømt til å leve alene resten av livet. Hva gjør mange folk når de har det sånn? Jo, mange spiser. De trøstespiser alt det man ikke skal spise for å få i gang de samme stoffene i hjernen som finnes i blant annet lykkepiller, disse stoffene dannes også når man trener. Jeg pleier å prøve å spise meg lykkelig. Jeg spiser og spiser, stapper i meg lette karbohydrater! Så hvordan skulle jeg komme meg levende gjennom en bursdagshelg hos pappa?

Pappa og Inger Johanne har vært kjempestøttende ovenfor at jeg vil skifte kosthold, så de var helt med når jeg foreslo at vi skulle ha en sunn bursdagsfeiring. Vi kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, jeg kuttet opp frukt i ulike skåler, la masse grønnsaker på et fat. Jeg lagde dip til grønnsakene og hadde Vanilje Kesam til frukten. Inger Johanne bakte en kake, slik at de som kom og ikke var på slankern kunne få noe søtt hvertfall. Det hele var uansett en suksess og jeg smakte en bit av den deilige kaken til Inger Johanne, den var kjempegod, men jeg klarte faktisk å la det bli med en bit fra tallerkenen til Pappa, ellers så spiste jeg bare frukt og grønnsaker. Jeg ønsket meg også bare ting til trening i bursdagsgave og det fikk jeg. Av Pappa, Inger Johanne og gutta fikk jeg spinningsko, trenings t-sjorter, pulsklokke og sånn greie til å ha mobilen i når man trener, av Mor (farmor), Tante, Onkel og Kusine sin fam. fikk jeg sykkelbukse, treningsskjorte og vannflaske med belte og til slutt fikk jeg et flott smykke av Ann Christin og gutta:) Jeg er strålende fornøyd med alt sammen.

Med det kan jeg jo fortelle litt om hvordan det har gått med treningen og kostholdet i det siste. Denne uken har jeg trent spinning 3 ganger og styrke en gang. På onsdag var det akkurat en uke siden jeg meldte meg inn i Vektklubben på VG og jeg begynte for fullt å ta dette med kosthold seriøst. Jeg veit ikke om jeg har skrevet ned hva målet mitt er men her er det:
Innen 19 November i år så skal jeg har gått ned 20 kg, altså jeg skal veie 83 kg
det vil si at jeg skal ta av litt over en halv kilo i uken, noe som er fullt overkommelig og en sunn måte å gå ned i vekt på.
Så hvordan ligger jeg an i forhold til målet mitt?
Vekt onsdag 7 mars: 103 kg BMI: 34.4
Vekt onsdag 14 mars: 101.8 BMI 34

Jeg klarte altså 1.2 kg på en uke, vel og merke jeg hadde begynt å trene litt før dette, men det er jo super og mer enn hva jeg hadde forventet, med tanke på at jeg følte at jeg hadde både spist mer og trent en del styrke. Håper jeg klarer en kilo innen neste måling også, det er hvertfall noe å se frem til.
Jeg vil også skryte av meg selv i forhold til at Tina og jeg hadde en super fyllekule hjemme hos meg på fredag hvor vi ikke var i seng før halv fire på natta, jeg kom meg allikevel opp tidsnok til å dra på Sykkel 2 puls på Centrum Athletica som var en skikkelig hard meg digg time. Trening er blitt en erstattet for mat for meg, med mat mener jeg det drittet jeg puttet i meg som sjokolade og sånt når jeg var trist. Det får meg til å kun fokusere på syklingen og målet mitt, ikke noe annet.

Bilder som viser hvordan jeg føler det nå:

slik føles det jeg blir slukt av vonde følelser

Jeg håper på at de gode følelsene skal overvinne de vonde

Jeg håper på positiv endring i Kongeriket Lotte og at ting ordner seg til det bedre, jeg håper jeg klarer å slutte å være så deprimert og fokusere på skolen og klare midtermen denne onsdagen. Jeg håper jeg karer å være like flink med trening og kosthold denne uken som forrige uke.

Somewhere over the rainbow...

regnbue jeg så på vei til pappa:)