Are you checkin' out my ass?

Følg min blogg med bloglovin

Det har ikke blitt like mye trening i det siste, noe jeg syns er litt synd, men sånn går det opp og ned i bølger. Jeg må uansett dra meg litt i ørene nå (som barnevakten min pleide å gjøre før pappa kom å hentet meg..) jeg har kommet litt til et punkt hvor jeg er litt for komfortabel. Mine elskverdige kjoler som jeg kjøpte på PinupGirlClothing.com passer meg ikke lenger og det gir meg en litt blandet følelse. Jeg syns det er veldig trist for jeg elsker disse kjolene og dem er dødsfine, i tillegg så har jeg brukt masse penger på dem. På en annen side så er det jo fantastisk for det betyr at jeg holder på å gå ned i vekt. Jeg kan jo bare sy dem inn... eller jeg kan aldeles ikke sy dem inn, jeg kan virkelig ikke sy og jeg har ikke noe lyst til å ødelegge disse fantastike kjolene.

Svett og uten sminke!

Jeg hadde på meg en av favorittene når jeg dro opp til Lillehammer i helgen, men jeg følte meg mer som en kleshenger i kjolen, dette er kjoler som er i 50-talls stilen og det er derfor viktig at de sitter godt i liv og rundt brystet, seriøst ingenting satt fint lenger... Så nå må jeg finne noen som kan helpe meg med å sy dem inn, men jeg kan jo like gjerne vente til jeg har gått ned litt til.
Som sagt det har blitt lite trening den siste uken, trente en dag forrige uke, men jeg jobbet jo natt helt frem til fredagen også da. Jeg hadde absolutt ikke det spor lyst til å dra på spinning i dag, men jeg presset meg selv og tenkte at jeg må! Jeg må komme i gang igjen, nå har jeg vært litt for slækk i det siste. Jeg har ikke gått noe opp i vekt, men jeg ligger dønn stille fra forrige uke, noe som kanskje viser til at når tiden kommer og jeg trenger å stabilisere vekten så kommer jeg til å klare det (bank i bordet), men nå er det viktig å ikke si seg helt fornøyd enda. Jeg har klart delmålet mitt, som var å komme dit jeg var da jeg traff Thomas, men nå må jeg bevise for meg selv at jeg klarer å komme dit jeg aldri har vært (bortsett da jeg var barn seff).

Veldig fornøyd etter fantastisk innsats!

Jeg kom meg på trening, og fy faen jeg var flink! Nå skal jeg si noe som er viktig dere, det gjelder spesielt dere som trener enten for å trene eller for å gå ned i vekt. Jeg hører at instruktører sier det hele tiden og jeg pleier å lytte til dem, men jeg er sikker på at det er ganske mange som ikke lytter. Her kommer det: Sett dere et mål for timen, det kan være stort, det kan være lite, men bare sett dere et mål. Noen ganger så er jeg veldig sliten og da holder jeg meg til det store målet som er å gå ned i vekt. Når jeg er sliten så roper jeg det høyt inne i hodet mitt "KOM IGJEN IKKE SLAPP AV NÅ, DU SKAL NED I VEKT, TA DEG SAMMEN!!!" Noen ganger så får jeg nesten en klump i halsen av meg selv som kjefter på meg selv... skitzo noen.. På gode dager setter jeg meg mer konkrete mål, mål som kan være vanskelige å få til, men som føles fantastisk deilig hvis du klarer det. I dag var det å gå ut fra prosent av maksimal puls fra første intervall og ligge en prosent over dette resten av intervallene. Da jeg så at dette var noe jeg kunne klare, satte jeg meg et mål om å klare å komme over 750 kalorier i løpet av timen. Jeg var så sliten mot slutten at jeg trodde omtrent jeg skulle spytte blod, men fy faen dere, da jeg så på klokka så hadde jeg pokker meg greid det også:

Jeg er drit fornøyd med den økten, tror aldri jeg har vært så fornøyd etter en spinningtime før, jeg fikk til og med klump i halsen nå også (jeg får det ikke bare når jeg kjefter på meg selv, men også når jeg berømmer meg selv... noe jeg sjeldent gjør).

Jeg sier at jeg har trent lite i det siste, men jeg kan jo nevne at jeg sykler jo over alt hvor jeg skal. Sykler til jobben hver eneste dag, det er jo ikke så veldig langt men det er bedre enn å ta bussen.
Når jeg syklet hjem fra trening i dag, så tenkte jeg at jeg skulle stikke innom Kiwi butikken på Tøyen fordi jeg er så dritt lei av det dårlig utvalget på Rema 1000 på Galgeberg. Rema 1000 butikken her har aldri den Skyr'en jeg vil ha, eller noe særlig utvalg. Da jeg gikk inn i butikken tenkte jeg at nå skal jeg bruke litt tid på å finne ut om denne butikken har noe bedre utvalg generelt-- helt til:
 "Hi, how are you?" jeg snur meg å ser en dude av afrikansk opprinnelse som snakker til meg, jeg som alltid skal være så høflig og politisk korrekt av meg svarer den unge mannen:
"I'm fine thanks, how are you?" Jeg sier det sånn lett i forbifarten for å vise at jeg er høflig å svarer med riktig gemytt, men at jeg er i farta. I det jeg har sagt det så smiler han et skeivt smil og ser ned på rompa mi!

Inni hodet mitt skriker jeg "Hey, are you chekin' out my ass! THAT WAS NOT AN INVITATION TO CHECK OUT MY ASS!" Samtidig tenker jeg: "faen jeg har på meg den mest usexy buksa ever, spinningbukse meg rævinnlegg liksom.. kan jo ikke bli bedre enn det..!"

Han syns tydeligvis at rumpa mi var sexy for han fotfulgte meg gjennom butikken, jeg var rask bort til kjøleskapet, plukket ut det utvalget de hadde av skyr (som var bedre enn rema 1000 BTW) og fortet meg til kassa.. ubehageliiiiig... Da jeg går ut tenker jeg phew, nå kan jeg.. mæn der står han å venter på meg!

"Hi, you in a hurry, cuz I really wanted to talk to you!"
Jeg smiler og svarer "Eh, yeah I'm Sorry I really have to go home!"

Da jeg syklet hjem tenkte jeg på to ting, det ene var at jeg ikke kom til å handle på Kiwi selv om de hadde bedre utvalg av skyr, det andre var at jeg er virkelig en typisk nordmann... Hvorfor skulle jeg finne det ubehagelig at en kjekk ung mann ville snakke med meg? Hvorfor tok jeg det ikke bare som et komplement? Hadde det noe med at han var en afrikaner? Nei, egentlig ikke, hadde det vært en etnisk nordmann som hadde sagt det samme til meg og sett ned på rompa mi så hadde jeg ikke ville snakket med han heller... Men en ting som vi burde endre på i norsk kultur er dette som har med imøtekommenhet når det kommer til fremmede! Jeg er sikker på at fler single jenter og gutter hadde lettere kommet i kontakt med noen flotte mennesker om vi bare hadde vært mer modige og åpne og sagt "hei" til noen i kassakøen, på treningsstudio, skolen, arbeidplassen eller hvor som helst. Da kunne vi fått nye venner, eller kanskje det hele kunne endt romantisk. Vi må slutte å være så kristike til alt og alle, spesielt mot mennesker som bare vil være hyggelige og som ønsker å ha noen å prate med. Jeg er sikker på at det er en del single folk der ute som klager over hvor vanskelig det er å møte noen om dagen, kanskje det er på tide å se litt innover og endre litt på sin egen adfærd? Derimot hvis en dude eller dudette sjekker ut rompa di på en så innlysende måte så er det greit å syns det er teit, han  eller hun må ikke bli din nye kjæreste, det er ikke det jeg sier, men man kommer langt med litt mer imøtekommenhet:D