Hvordan bli et sunnere menneske?

Nå er det helt sikkert mange som har fått med seg artikkelen som Vektklubb.no laget om meg i VG her nå på søndag. Hvis du ikke har det så kan du gå inn på denne linken hvis du ønsker å lese den:

http://www.vektklubb.no/artikkel/alt-sitter-i-hodet-22595236

Jeg tenkte at jeg med dette innlegg skulle utdype litt mer rundt mitt forhold til det å gå ned i vekt og hvordan man kanskje bør gå frem om man har noe av den samme bakgrunnen som jeg hadde for å gå ned i vekt.

Mitt forhold til vekt og slanking

1. Selvrealisering
For meg så var det veldig viktig å selv innse at nok var nok og at det var på tide å få av meg noen kilo.
Jeg hadde hørt det uttallige ganger før, både direkte og inndirekte, jeg var for tykk og måtte ned i vekt.

Jeg ønsket derimot ikke å ta det til meg, hvorfor ikke? Likte jeg å være tykk? Brydde jeg meg ikke? Jeg veit ikke helt selv egentlig, men jeg tror det er mange grunner til at jeg ikke prøvde å gå ned i vekt. Jeg tror nok at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde noen tro på meg selv, eller slanking: Troen på at vedvarende slanking skulle virke.

Denne skylden vil jeg legge delvis på min foreldregenerasjon.
Jeg husker alltid at det var noe mas om slanking fra de voksne som ung, nei dem var blitt for tykke og dem måtte ned i vekt, dem var aldri fornøyde med noe. Det eneste jeg så var at dem spiste ekkel mat i en måneds tid, og jeg merket ikke at dem ble noe mer happy selv om dem gikk ned i vekt.. Jeg syns bare det gikk et par måneders tid, også var det samme maset igjen. Hvorfor skal man gidde å ha det ubehagelig i en måned, hvis man bare ender opp med å fortsatt være misfornøyd eller bli misfornøyd etter kort tid igjen? Det var det jeg tenkte rundt slanking.

Troen på at jeg skulle klare å gjennomføre var heller ikke særlig stor, så dermed la jeg slankingen på hylla. Så som dere skjønner så var jeg nok fullstendig klar over at jeg var overvektig og feit, men jeg hadde følt dette så lenge at jeg til slutt hadde funnet en aksept rundt dette.

Hva fikk meg til å forstå at jeg måtte ned i vekt da? Jeg tror det hovedsaklig var at ryggen min plutselig en dag ikke ville virke. Jeg kom meg ikke opp etter å ha tatt på meg skoene, jeg skulle på muntlig eksamen i kinesisk og jeg var allerede et nervevrak. Dette fortsatte og jeg måtte til og med ha hjelp av kjæresten til å sette meg ned på dass og komme opp igjen. Noe særlig lavere kommer man ikke føler vel jeg. Denne kjæresten som jeg elsker over alt på jord, han jeg vil være deilig og sexy for måtte hjelpe meg på do! Det er ingenting som er sexy ved det altså!

Så ved hjelp av en god lege, og et sterkt behov om å komme ut av en vond depresjon så forsto jeg at jeg måtte få et nytt fokus. Dette nye fokuset måtte være meg! Jeg måtte for en gang skyld sette meg selv i sentrum, med meg selv så mener jeg helsen min og behovet for å være et sunt menneske både fysisk og psykisk. Det var viktig å innse at det å gå ned i vekt ikke handler om slanking i form av en vidunderkur eller Fedon i et par uker, men en livstilendring!

2. Sett deg klare mål
Jeg tror at dette mye mer viktig enn hva folk forstår. Hvis du ikke setter deg klare mål så vil du heller aldri bli fornøyd! Hvis du setter deg klare og realistiske mål så vil du klare å gå ned i vekt. Ikke ha hastverk, det å gå ned i vekt er ikke en sprint! Hvis du skal klare å holde vekten nede så er det bedre at du tar deg tid, og lar kroppen vende seg til endringene du gjør både ved kosthold og trening, dermed er det ikke så lett å sprekke og falle tilbake til gamle vaner igjen.

Man ønsker alltid å gå ned i vekt raskest mulig, men det er så utrolig viktig å innse at det er ikke alltid det beste for deg i lengden. Jeg satte med i første omgang et mål på 20 kg som jeg skulle klare uansett hva, helst innen 9 måneder, men jeg har også et langt mål om å klare 30kg for da vil jeg ligge akkurat på 25 BMI. Underveis så har jeg hatt små delmål, 5 kg av gangen. Hvis du ser at du ikke klarer målet ditt innen den tiden du har satt deg, så må du forstå at du har ingen deadline. Det viktigste er at det går nedover uansett om det bare er 400g eller 100g i uka!

Belønn deg selv når du klarer delmålene dine, men husk å belønn deg selv med noe annet en mat! Nye treningsklær? Utsyr? Nye kjoler/bukser? Finn deg et klesplagg som vil inn i, og sett deg som mål å gå ned slik at du kan kjøpe deg den som belønning?

3.  Fortell andre om din livstilendring
Det er så mange som lar være å fortelle om at dem vil ned i vekt, delvis fordi dem syns det er flaut og fordi dem er redde for å ikke klare det. Jeg mener derimot at hvis du forteller andre om at du holder på å endre livstilen din og om dine mål, så blir det mye mer vanskelig og bakke ut. I tillegg så vil familie og venner respektere dette og kanskje la være å kjøpe med sjokolade eller potetgull neste gang dem skal til deg å se film ;)

Jeg tvang familien min gjennom en sunn bursdag som min comming out of the fat closet. Jeg hadde bursdag, men nektet å bake kake. Jeg kjøpte inn masse frukt og grønnsaker, lagde dipp og hadde fruktfat. Pappa lagde en kake da, han mente nemlig at bestemor ville ikke akeptere en bursdag uten kake haha :P Jeg gjorde nok dette, mest fordi jeg ville at dem skulle forstå hvor seriøs jeg var rundt dette å gå ned i vekt, når jeg først går inn for noe så gjør jeg aldri ting halvveis.

4. Innse hva du putter i munnen din
Du vil få sjokk når du innser hvor mye fett, sukker, salt og usunne karbohydrater du putter i deg. Jeg kan ikke få presisert nok hvor viktig det er at du er helt ærlig med deg selv når det kommer til dette. Du syns kanskje det virker ekstremt å skulle skrive ned alt og da mener jeg absolutt alt du spiser, men dette er bare for at du skal bli mer oppmerksom på hva du faktisk putter i kroppen din.

Jeg mener ikke at du skal fortsette med dette resten av livet, men i starten av en livstilendring så er dette veldig viktig og hjelpsomt. Skriv ned alt fra den minste t-skjeen med olje du putter i panna når du steker. Forstå at det er kalorier i alt du putter i deg, men forstå også at kalorier er ikke det viktigste! 300 kalorier fra grønnsaker er ikke det samme som 300 kalorier fra pizza!
Det er fler enn du tror som tenker at så lenge dem har holdt seg til si 1700 kalorier på en dag, så er det samme hva dem spiser, men det er det jo selvfølgelig ikke!

Mitt beste tips og enten melde seg inn i vektklubb.no, men om du ikke har råd til det så er myfitnesspal (en app) helt fantastisk. Her får du i tillegg til en oversikt over hvor mye kalorier du har fått i deg i løpet av en dag også en oversikt over hvor mye proteiner, karohydrater, fett, salt, vitaminer osv du har fått i deg eller mangler :) Du burde også gå til innkjøp av en vekt, dette er mye mer riktig og ærlig enn å skrive inn ca mål.

5. Trening
Treningen har vært mer viktig for meg enn selve kostholdet, hvertfall med tiden. Det er ingen tvil om at det viktigste med å ta av kiloene er å få et sunt kosthold, men for å bli sunn mentalt, så er treningen nesten viktigere, i hvertfall for meg. Det som er så fint med trening er at du får en mestringsfølelse etter hver eneste gang. Du føler deg mer glad, opplagt og det gjør at du får mer lyst til å spise sunt. Etter å ha

strevd ræva av deg i en time, så er ikke det første du tenker på å ødelegge det med sjokolade. Nei, du får faktisk lyst til å lage deg noe sunt!
Her er det også viktig å sette deg mål, realistiske mål! Se på hvordan uken din er lagt opp og legg inn trening slik at du veit at du ikke kan finne på noen unnskyldninger. Trening er vanskelig helt til du faktisk sitter på sykkelen, eller er i treningsrommet ;) Start med 2-3 ganger i uken først, og øk det med lysten.

Mitt beste tips her er å gå til innkjøp av en pulsklokke. Dette er supermotiverende og det gjør at du begynner å presse deg selv litt mer for hver gang og du vil merke og se forbedringer. For meg så blir det mer gøy! Begynn gjerne treningen med noe som du er komfortabel med, bare for å komme i gang, men så fort du merker at det begynner å bli kjedelig, eller for lett, så må du tørre å utfordre deg selv.

Har du vanskeligheter for å komme deg på trening, så allier deg med venner. Lag avtaler, da må du dukke opp, og det er lettere med en partner. Det er ikke noen syklubb derimot, og husk å gi max på treningen og utfordre hverandre i stedet for å snakke om gårsdagens charterfeber;)

For meg så har treningen vært limet, jeg merker at hvis det går et par uker uten fysisk aktivitet så havner jeg helt nede i kjelleren igjen. Da mener jeg ikke bare kondisjonsmessig, men mentalt. Det å trene gjør virkelig noe mer med kroppen min enn å bare gjøre meg fysisk sterk, jeg blir generelt et bedre menneske!

6. Kilo eller mål?
Sist men ikke minst, det er ikke bare nummeret på vekta som teller. Jeg har gått opp og ned og ned og opp opp opp. Det er drit kjedelig og lite motiverende til tider, men ikke la deg miste motet av den grunn. Derfor er det virkig at du også tar frem målebåndet før du starter. Mål deg 1 gang i måneden.

Noen ganger vil du se at selv om du ikke har gått ned noe i vekt, så har du kanskje blitt mindre rundt livet? Andre ganger så vil du kanskje merke at du har blitt større rundt lårene, men kanskje dem har blitt fastere? Ja, du har et mål, og det målet er et tall, men du må også ta deg tid til å se på den personen du har blitt. Se på hva du har klart å oppnå underveis? Føl på det du har klart å oppnå! Ta deg tid til å være stolt over deg selv! Dette er kanskje her jeg sliter mest, det var dette med troen da;)

Det viktigste for meg er uansett å vite at jeg kan kose meg med god mat, godteri og drikke uten at jeg skal få dårlig samvittighet, jeg vil ikke ofre dette var for å bli tynnere, jeg er for glad i mat for det;)  Det er derimot en stor forskjell på å kose seg med denne kosematen hver dag og en gang i blant. Om det blir litt ekstra en uke, så kan du heller trene litt mer! Husk du kan også lage god mat som er sunn, det er bare å prioritere ting litt anderledes og finne nye løsninger :D

Hva ønsker dere?
Det er sikkert masse jeg kunne skrevet under alle disse delene, og hvis det er noe dere spesielt ønsker at jeg skal gå litt mer inn på og gi mer tips om så må dere gjerne legge inn en kommentar, så tar jeg å lager et innelgg om det.

Neste innlegg: 
Du føler kanskje at noen i familen din, parteneren din eller vennen din har blitt veldig stor og er bekymret for helsen deres men veit ikke helt hvordan du skal konfrontere dette? Jeg har fått noen henvendelser angående dette spørmålet, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt rundt dette neste gang.