Jeg tror jeg totalt begynte å "slanke" meg 3 ganger før det virkelig
fungerte. Første gangen så veide jeg 104-106 kg, alle gangene har
forresten vært i løpet av de siste årene. Første gangen så meldte jeg
meg opp på treningsenter med typen, begge to hadde gått opp nærmere 10
kg på det halvåret vi var blitt sammen. Så nå var det på tide å gjøre
noe. Jeg er sånn som blir superivrig med en gang, trener 4-5 ganger i
uka, meeeen hvis jeg ikke ser noen forbedring så gir jeg opp og finner
på unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kan trene. Så jeg holdt vel på et
par måneder før jeg falt tilbake til min vanlige stil.
Så flyttet jeg til Kina, der var det masse god mat, og rundt deg fantes ikke annet enn små, tynne mennesker. Jeg møtte en fantastisk energifull litt overvektig jente der. Hun hadde selv nettopp begynt å trene og mens vi satt å drakk på vår lokale Helens så prøvde hun å overtale meg til å bli med på den lokale gymmen. Jeg sa naturligvis ja, i fylla.. Noen dager etter så angret jeg litt, men tenkte at det er jo bare tull å angre! Det som ikke er tull er at jeg veier 106 kg og er 1.73 høy. Det som ikke er tull er at jeg spiser og drikker alt for mye i dette landet og hvis jeg ikke endrer på noe så kommer jeg bare til å bli større!
Jeg begynte å trene på treningsstudio, vi var med på spinning og pilates. De dagene vi ikke hadde tid til gruppetimene dro vi alene og pushet hverandre. Det var nettopp det å ha en avtale med noen som fikk meg til å dra på treningen, det å pushe hverandre, konkurrere med hverandre var min motivator! Den ene dagen hvor vi kjempet mot hverandre på sykkel, så kom den ene PT´en inn, han så lenge på oss, før han sa på kinesisk: "er alle dere nordmenn like feite?!", jeg kan ikke si jeg ble overrasket over spørsmålet, det å være dirkete er veldig vanlig i Kina. "nei! det er nok KUN Synne og jeg som er så feite" svarte jeg. De gangene jeg gikk ned til kiosken for å kjøpe noe enkelt å spise, fikk jeg også beskjed av damen i kassa at hvis jeg fortsatte og spise nudler så kom jeg til å bli rund som en ball! Så hvis du er feit i Kina så må du være litt tykkhudet også hehe.
Så det var runde nr 2 med "slanking", da jeg kom hjem var det jul gikk jeg opp 3 av de 6 kiloene jeg hadde gått ned. Det er nå alvoret begynner. Jeg hadde et enormt press fra skolen, jeg bodde alene, fremdeles i avstandsforhold og nå begynte det også fysisk å gjøre vondt i kroppen. Jeg hadde enorme ryggsmerter. Jeg klarte faktisk ikke komme meg opp av sofaen på egenhånd, samt komme meg opp fra dosetet. The ultimate low! Jeg var superdeprimert, stresset, savnet kjæresten min, hadde vondt i ryggen, knærne og likte generelt ikke livet mitt noe særlig godt. Så jeg dro til legen for å sjekke ut ryggen.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk den legen jeg fikk. Han var utrolig omtenksom og smart. Han forklarte pent at jeg var overvektig og at det var ikke å legge under en stein at der var derfor jeg hadde vondt i ryggen. Dette visste jeg selvfølgelig selv, men han tok seg også tid til å prate med meg, spørre meg hvordan jeg hadde det. Jeg klarte ikke å holde ting inne lenger og brast i gråt mens jeg satt der og fortalte mye av det som plaget meg. Vi kom frem til mye forskjellig, men hovedsaklig det at jeg ikke godtar meg selv, jeg klarer ikke ta komplementer og jeg tror ikke noe på det når noen sier at jeg er flink, pen osv. Jeg tror bare det er noe dem sier for å være snille. Jeg er veldig glad for at legen ikke satte meg på noe medisiner, men sendte meg avgårde på en helseprofil og tok noen blodprøver av meg som viste at jeg hadde veldig mangler på D-vitamin, jeg fikk også i oppdrag å prøve å tro på når folk ga meg et komplement!
Så som du forstår så var jeg lavt nede og jeg tror at ved å selv innse hvor lavt nede jeg var så var det motivasjon nok til å endre på ting. Dette ble en veldig langt svar og jeg er ikke ferdig enda, men for at man skal forstå motivasjonen bak mitt ønske om å "slanke" meg så føler jeg at det er viktig å forstå "hvor" jeg var da jeg begynte. Jeg vil også presisere at jeg vil ikke kalle det å slanke meg, det er derfor jeg setter det i gåsetegn. For meg så handler det mer om en livstilsendring. Slanking for meg er sånn som mammaene våre gjorde i noen uker før dem skulle til syden hvor dem bare spiste ekkel mat eller ikke mat i det hele tatt, det tar jeg veldig avstand fra. Jeg har heller ingen tro på slike noka, nutrilettdietter osv. Det er sikkert en fin kickstarter, men det er ikke en riktig måte å endre kostholdet sitt på.
Jeg dro på en helseprofil, dette er virkelig noe jeg anbefaler. Jeg gikk på SiO sin helseprofil og det er også tilgjengelig for ikke-medlemmer. Du kan også få det på grønn resept av legen din. Dette var virkelig en oppsiktsvekker. Jeg var også på kostholdsveiliedning som var behjelpelig, men jeg syns hun kunne vært mye strengere.
Så her startet det; jeg fikk anbefalt vektklubb.no, jeg visste hvor ille kroppen min lå an, jeg visste hvor dårlig jeg spiste, jeg forsto hvorfor det ikke bare gikk an å trene seg ned i vekt, men at kosthold var enda mer viktig. Jeg visste også at jeg lå dårlig an mentalt (og det å få tak i psykolog i Oslo er så og si nesten umulig:P) så da er det bare å begynne med selvhjelp!
Jeg satte meg et mål, 20 kg innen 19 November (36 uker), dette var eller er jo et veldig stort mål å sette seg, men man må jo starte et sted! Underveis satte jeg meg delmål. Jeg fant trening som jeg syns var gøy, og jeg vil si at det er treningen som fikk meg til å føle meg bedre både fysisk og psykisk. Jeg skaffet meg en pulsklokke og spinningsko. Dette gjorde treningen mer "behagelig" og morsom. Jeg fikk faktisk se hva jeg forbrant av kalorier, og det ble utrolig motiverende. Så hvis du ikke har en pulsklokke så burde du skaffe deg det. Jeg satte meg som mål å trene minimum 3 ganger i uka. Hvor det måtte være 1 - 2 ganger styrke på grunn av rygg og 1-2 ganger spinning. Trene styrke er også veldig viktig for å forbrenne fett, for jo større muskelmasse du har, desto mer fett forbrenner du. Er man overvektig så er det ingen skade gjort om du trener en del styrke. Treningen hadde jeg inne, det var ikke her utfordringen lå, men utfordringen lå i kostholdet.
Når jeg begynte å fokusere på kostholdet, ja da falt halvkiloene - kiloene i uka. Jeg var flink å spiste frokost, lunsj, mellommåltid og middag. Det var ikke alltid jeg orket kveldsmat, men om jeg var søtsugen så tok jeg med en vaniljeskyr og litt frukt. Jeg hadde alltid en nutrlilettbar i veska slik at om det kom til å bli en stund til neste måltid eller jeg gikk forbi tilbud på sjokolade og fristelsen ble for stor, så kunne jeg ty til den. Jeg leste masse om kosthold, sammenlignet en haug av matvarer, fant ut hva som hadde mye proteiner og hva som hadde de "gode" karbohydratene som holdt deg mett.
Når jeg så matretter som så fantastisk gode ut, så tenkte jeg meg til hvordan jeg kunne gjøre den sunn, men at den fremdeles smaker like godt. Jeg brukte dagboken her inne (VK´s) slavisk og ettehvert ble jeg kjent med "mine" matvarer.
Selvfølgelig kommer du til et punkt hvor du blir driiiit lei! Du kommer til å stappe i deg ting som du ikke burde. Bare gjør det, men la det bli med den ene dagen, eller i verstefall den ferieuka, men se også at du kommer til å gå opp vekt da, se også at det kommer til å ta lenger tid å gå ned igjen, men ikke straff deg for mye av den grunn. Se heller på det at du klarer å gå ned i vekt, du klarer å holde et sunt kosthold. Hvis du har kommet dit at du må ha en pause fra det sunne kostholdet så er det kanskje blitt litt for kjedelig og minner kanskje litt for mye på en diett? Tro meg jeg har vært der. Da er det viktig å finne inspirasjon til helt nye retter, finne en helt ny frokost, nytt pålegg. Lag noe kreativt! Så skal du se at du får motivasjonen i gang.
Ingenting skjer med én gang. Ting tar tid, etter en uke med hard trening så hender det at jeg ikke går noe ned i vekt, men da er det viktig å ikke gi opp allikevel for et par uker etterpå så går jeg plutselig ned 1 kg eller mer og da er det bare å forsette!
Jeg vil bare ønske alle dere som prøver deres beste med å kombinere et sunt kosthold, trening, jobb og skole en masse lykke til. Jeg svarer gjerne på spørsmål hvis dere har det :)
Så flyttet jeg til Kina, der var det masse god mat, og rundt deg fantes ikke annet enn små, tynne mennesker. Jeg møtte en fantastisk energifull litt overvektig jente der. Hun hadde selv nettopp begynt å trene og mens vi satt å drakk på vår lokale Helens så prøvde hun å overtale meg til å bli med på den lokale gymmen. Jeg sa naturligvis ja, i fylla.. Noen dager etter så angret jeg litt, men tenkte at det er jo bare tull å angre! Det som ikke er tull er at jeg veier 106 kg og er 1.73 høy. Det som ikke er tull er at jeg spiser og drikker alt for mye i dette landet og hvis jeg ikke endrer på noe så kommer jeg bare til å bli større!
Jeg begynte å trene på treningsstudio, vi var med på spinning og pilates. De dagene vi ikke hadde tid til gruppetimene dro vi alene og pushet hverandre. Det var nettopp det å ha en avtale med noen som fikk meg til å dra på treningen, det å pushe hverandre, konkurrere med hverandre var min motivator! Den ene dagen hvor vi kjempet mot hverandre på sykkel, så kom den ene PT´en inn, han så lenge på oss, før han sa på kinesisk: "er alle dere nordmenn like feite?!", jeg kan ikke si jeg ble overrasket over spørsmålet, det å være dirkete er veldig vanlig i Kina. "nei! det er nok KUN Synne og jeg som er så feite" svarte jeg. De gangene jeg gikk ned til kiosken for å kjøpe noe enkelt å spise, fikk jeg også beskjed av damen i kassa at hvis jeg fortsatte og spise nudler så kom jeg til å bli rund som en ball! Så hvis du er feit i Kina så må du være litt tykkhudet også hehe.
Så det var runde nr 2 med "slanking", da jeg kom hjem var det jul gikk jeg opp 3 av de 6 kiloene jeg hadde gått ned. Det er nå alvoret begynner. Jeg hadde et enormt press fra skolen, jeg bodde alene, fremdeles i avstandsforhold og nå begynte det også fysisk å gjøre vondt i kroppen. Jeg hadde enorme ryggsmerter. Jeg klarte faktisk ikke komme meg opp av sofaen på egenhånd, samt komme meg opp fra dosetet. The ultimate low! Jeg var superdeprimert, stresset, savnet kjæresten min, hadde vondt i ryggen, knærne og likte generelt ikke livet mitt noe særlig godt. Så jeg dro til legen for å sjekke ut ryggen.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk den legen jeg fikk. Han var utrolig omtenksom og smart. Han forklarte pent at jeg var overvektig og at det var ikke å legge under en stein at der var derfor jeg hadde vondt i ryggen. Dette visste jeg selvfølgelig selv, men han tok seg også tid til å prate med meg, spørre meg hvordan jeg hadde det. Jeg klarte ikke å holde ting inne lenger og brast i gråt mens jeg satt der og fortalte mye av det som plaget meg. Vi kom frem til mye forskjellig, men hovedsaklig det at jeg ikke godtar meg selv, jeg klarer ikke ta komplementer og jeg tror ikke noe på det når noen sier at jeg er flink, pen osv. Jeg tror bare det er noe dem sier for å være snille. Jeg er veldig glad for at legen ikke satte meg på noe medisiner, men sendte meg avgårde på en helseprofil og tok noen blodprøver av meg som viste at jeg hadde veldig mangler på D-vitamin, jeg fikk også i oppdrag å prøve å tro på når folk ga meg et komplement!
Så som du forstår så var jeg lavt nede og jeg tror at ved å selv innse hvor lavt nede jeg var så var det motivasjon nok til å endre på ting. Dette ble en veldig langt svar og jeg er ikke ferdig enda, men for at man skal forstå motivasjonen bak mitt ønske om å "slanke" meg så føler jeg at det er viktig å forstå "hvor" jeg var da jeg begynte. Jeg vil også presisere at jeg vil ikke kalle det å slanke meg, det er derfor jeg setter det i gåsetegn. For meg så handler det mer om en livstilsendring. Slanking for meg er sånn som mammaene våre gjorde i noen uker før dem skulle til syden hvor dem bare spiste ekkel mat eller ikke mat i det hele tatt, det tar jeg veldig avstand fra. Jeg har heller ingen tro på slike noka, nutrilettdietter osv. Det er sikkert en fin kickstarter, men det er ikke en riktig måte å endre kostholdet sitt på.
Jeg dro på en helseprofil, dette er virkelig noe jeg anbefaler. Jeg gikk på SiO sin helseprofil og det er også tilgjengelig for ikke-medlemmer. Du kan også få det på grønn resept av legen din. Dette var virkelig en oppsiktsvekker. Jeg var også på kostholdsveiliedning som var behjelpelig, men jeg syns hun kunne vært mye strengere.
Så her startet det; jeg fikk anbefalt vektklubb.no, jeg visste hvor ille kroppen min lå an, jeg visste hvor dårlig jeg spiste, jeg forsto hvorfor det ikke bare gikk an å trene seg ned i vekt, men at kosthold var enda mer viktig. Jeg visste også at jeg lå dårlig an mentalt (og det å få tak i psykolog i Oslo er så og si nesten umulig:P) så da er det bare å begynne med selvhjelp!
Jeg satte meg et mål, 20 kg innen 19 November (36 uker), dette var eller er jo et veldig stort mål å sette seg, men man må jo starte et sted! Underveis satte jeg meg delmål. Jeg fant trening som jeg syns var gøy, og jeg vil si at det er treningen som fikk meg til å føle meg bedre både fysisk og psykisk. Jeg skaffet meg en pulsklokke og spinningsko. Dette gjorde treningen mer "behagelig" og morsom. Jeg fikk faktisk se hva jeg forbrant av kalorier, og det ble utrolig motiverende. Så hvis du ikke har en pulsklokke så burde du skaffe deg det. Jeg satte meg som mål å trene minimum 3 ganger i uka. Hvor det måtte være 1 - 2 ganger styrke på grunn av rygg og 1-2 ganger spinning. Trene styrke er også veldig viktig for å forbrenne fett, for jo større muskelmasse du har, desto mer fett forbrenner du. Er man overvektig så er det ingen skade gjort om du trener en del styrke. Treningen hadde jeg inne, det var ikke her utfordringen lå, men utfordringen lå i kostholdet.
Når jeg begynte å fokusere på kostholdet, ja da falt halvkiloene - kiloene i uka. Jeg var flink å spiste frokost, lunsj, mellommåltid og middag. Det var ikke alltid jeg orket kveldsmat, men om jeg var søtsugen så tok jeg med en vaniljeskyr og litt frukt. Jeg hadde alltid en nutrlilettbar i veska slik at om det kom til å bli en stund til neste måltid eller jeg gikk forbi tilbud på sjokolade og fristelsen ble for stor, så kunne jeg ty til den. Jeg leste masse om kosthold, sammenlignet en haug av matvarer, fant ut hva som hadde mye proteiner og hva som hadde de "gode" karbohydratene som holdt deg mett.
Når jeg så matretter som så fantastisk gode ut, så tenkte jeg meg til hvordan jeg kunne gjøre den sunn, men at den fremdeles smaker like godt. Jeg brukte dagboken her inne (VK´s) slavisk og ettehvert ble jeg kjent med "mine" matvarer.
Selvfølgelig kommer du til et punkt hvor du blir driiiit lei! Du kommer til å stappe i deg ting som du ikke burde. Bare gjør det, men la det bli med den ene dagen, eller i verstefall den ferieuka, men se også at du kommer til å gå opp vekt da, se også at det kommer til å ta lenger tid å gå ned igjen, men ikke straff deg for mye av den grunn. Se heller på det at du klarer å gå ned i vekt, du klarer å holde et sunt kosthold. Hvis du har kommet dit at du må ha en pause fra det sunne kostholdet så er det kanskje blitt litt for kjedelig og minner kanskje litt for mye på en diett? Tro meg jeg har vært der. Da er det viktig å finne inspirasjon til helt nye retter, finne en helt ny frokost, nytt pålegg. Lag noe kreativt! Så skal du se at du får motivasjonen i gang.
Ingenting skjer med én gang. Ting tar tid, etter en uke med hard trening så hender det at jeg ikke går noe ned i vekt, men da er det viktig å ikke gi opp allikevel for et par uker etterpå så går jeg plutselig ned 1 kg eller mer og da er det bare å forsette!
Jeg vil bare ønske alle dere som prøver deres beste med å kombinere et sunt kosthold, trening, jobb og skole en masse lykke til. Jeg svarer gjerne på spørsmål hvis dere har det :)
Ukens tall
7 mars 2012: 103 kg BMI 34,4
15 oktober 2012: 89 kg BMI 29,7
23 oktober 2012: 88 kg BMI 29,4
Det ble mye godteri og alkohol denne helgen, så jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha så god nedgang neste uke, men jeg har som mål å trene 3 ganger denne uken. Har trent 75 min spinning i dag, så da blir det styke og spinning neste gang :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar